Stortinget skal over nyttår behandle regjeringens forslag om å underlegge Norge EUs energibyrå. Da kan EU regulere og bestemme over energipolitikken vår gjennom overvåkingsorganet ESA.
Nei til EU mener dette handler om å avgi kontrollen over vår viktigste evigvarende ressurs, fossefallene. Det handler om en forutsetning for norsk industri. Det handler om strømpris og forsyning i et kaldt langstrakt land. Det gjelder rett og slett arvesølvet vårt.
Mange er med god grunn bekymret for konsekvensene av å underlegge seg EUs energibyrå ACER. Fylkestingene både i Telemark og Nordland har relativt nylig sagt nei til en slik suverenitetsavståelse. Dette er bekymringer som Stortinget må ta på alvor!
Det er et dårlig utgangspunkt for denne viktige debatten når Høyres Lene Westgaard-Halle i Nationen lørdag 16. desember hevder at «å seie nei til Acer vil vere det same som å sette EØS-avtalen på spel». Mener altså Westgaard-Halle at Norge faktisk ikke har noen reservasjonsrett i EØS (også kalt vetoretten)? Er det slik at Norge i EØS er bastet og bundet, og ikke har noen muligheter til unntak fra de reglene som kommer fra EU, selv når de opplagt går på tvers av norske interesser?
Nei til EU mener Norge kan forhandle frem en bedre og mer demokratisk handelsavtale med EU enn dagens EØS-avtale. Samtidig vil vi bruke de unntaksmulighetene EØS-avtalen faktisk har for å sikre norske interesser. Mange EØS-tilhengere snakker varmt om avtalens handlingsrom og at det her ligger store muligheter for nasjonal politikk. Sittende regjering og Høyre snakker også om dette. Skal vi tro Westgaard-Halle er det fryktelig trangt i Høyres såkalte handlingsrom. Den eneste handlingen er å ville knytte Norge til EU på stadig nye måter.
Innlegget er trykt i Nationen 21.12.17.
Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)
