Hva er CETA? Spørsmål og svar

Hva vil det i så fall innebære for norsk eksport – og for norsk sjølstyre? Her får du svar på mye av det du kanskje lurer på.

Comprehensive Economic Trade Agreement (CETA) er en handels- og investeringsavtale mellom EU og Canada som:

• fjerner 99 prosent av all toll på industrivarer og fisk, mens mange landbruksprodukter fortsatt vil være unntatt og kvotebelagt
• liberaliserer de aller fleste tjenester som f.eks. finans, energi og telekommunikasjon
• gjør det mulig å legge inn anbud på hverandres offentlige tjenester
• åpner for mer omfattende utenlandske investeringer
• legger særlig vekt på investor- og patentbeskyttelse
• åpner for kommersiell utnyttelse av allmenne og offentlige ressurser med mindre det på forhånd foreligger reservasjoner eller unntaksklausuler
• i praksis vanskeliggjør at allerede kommersialiserte ressurser/tjenester blir tilbakeført til det offentlige. Avtalen forbyr ikke dette, men vertslandet må regne med å bli møtt med krav om kompensasjon fra en utenlandsk investor
• har en egen tvisteløsningsordning i form av et permanent tribunal som skal administres gjennom International Centre for Settlement of Investment Disputes (ICSID), et organ som ligger under Verdensbanken.
  Tribunalet er toleddet, med et førsteinstans tribunal (artikkel 8.27) og et appelltribunal (artikkel 8.28) og noen andre tilpasninger som har kommet inn for å dempe den massive kritikken mot tvistedomstolsløsningen.

Avtalen ble undertegnet 30. oktober 2016, men må ratifiseres i 28 nasjonalforsamlinger og av EU-parlamentet før den er endelig gyldig. Regjeringene i Canada og EU har likevel anledning til å iverksette deler av avtalen «provisorisk», altså inntil videre, i håp om at bordet fanger.

Hele avtaleteksten finnes her (1600 sider!)

Spørsmål og svar

Har ikke CETA i sin endelige form blitt mer gjennomsiktig og demokratisk enn det først så ut til?

• På noen punkter har avtalens ordlyd blitt endret og noen av reguleringene er modifisert. Tvisteløsningsorganet har også fått en appellinstans. Den alminnelige oppfatning er likevel at disse endringene mest er av kosmetisk art for å nøytralisere kritikerne.

Vil CETA kunne påskynde norsk tilslutning til lignende investerings- og tjenesteavtaler?

• Dette er allerede i ferd med å skje. Næringsminister Mæland har sagt at hun ønsker en tilsvarende avtale mellom Canada og Norge. Den sittende regjering har kunngjort at den ønsker økt bruk av bilaterale investeringsavtaler «der dette er hensiktsmessig». Regjeringen ønsker å trekke inn elementer fra CETA-avtalen i det den kaller en «modellavtale» for investorbeskyttelse.
• Samtidig viser denne avtalen at det er fullt mulig for enkeltland å inngå separate handelsavtaler med EU. Singapore, Vietnam m.fl. har inngått egne og langt mindre inngripende handelsavtaler med EU enn hva CETA representerer.

Vil CETA påvirke Norges økonomiske forbindelser med EU og/eller Canada?

• Neppe på kort sikt. Det er fremdeles mange skjær i sjøen før CETA-avtalen er ratifisert i parlamenter i alle 28 EU-land. Prosessen kan ta fem år. Deler av avtalen kan bli «provisorisk» iverksatt før den er ratifisert, noe som kan øke motstanden når noen av virkningene blir synlige for folk og politikere.
• Norge har en tollfri handelsavtale med Canada gjennom EFTA, og tilnærmet tollfrihet (landbruk og bearbeidet fisk unntatt) til EU gjennom EØS og frihandelsavtalen fra 1973.

Vil Canada kreve en tilsvarende investeringsavtale med EFTA?

• Hvis Canada vil reforhandle sin frihandelsavtale med EFTA, vil det i så fall være begrunnet med ønske om liberalisering og investorbeskyttelse, ikke på grunn av en tollfrihet som allerede fins. EFTAs frihandelsavtaler inneholder ikke særlige klausuler om investorbeskyttelse ut over det som ligger i WTO/GATS, dette må eventuelt være del av bilaterale avtaler direkte mellom det enkelte EFTA-land og en annen stat.
• Det har siden oktober 2015 vært sonderingsmøter mellom EFTA og Canada for å se på potensialet for å utvide og «modernisere» den eksisterende avtalen til områder som tjenestehandel, investeringer, intellektuelle rettigheter m.m. Status for disse diskusjonene er p.t. ukjent.

Hvis Canada får eksportere fisk tilnærmet tollfritt til EU, vil ikke det ramme norsk fiskeeksport?

• Canada kan komme til å øke sin fiskeeksport til EU når de helt eller delvis slipper toll. Dette kan bety skjerpet konkurranse for norsk fiskeeksport til EU, som ikke har tollfri adgang for bearbeidet fisk. Norske fiskeeksportører har imidlertid kortere transportvei til EU-markedet, noe som kompenserer for manglende tollfrihet. Tollens betydning for fiskeeksporten er betydelig overdrevet. Noen eksempler: Til tross for tollfrihet mellom Norge og Sveits, har fiskeeksporten dit stått nærmest stille. I 2014, før sanksjonene ble innført, vokste Russland som det største enkeltland for mottak av norsk oppdrettslaks, på tross av det som ble kalt skyhøye tollsatser.^[1]
• Dersom Storbritannia velger å bli med i EFTA, vil dette gi norsk fisk tollfri adgang til det britiske markedet. 25 % av all norsk eksport til EU går i dag til Storbritannia, som også var det største vekstmarkedet for norsk fiskeeksport i 2014. Som EFTA-medlem ville Storbritannia nyte godt av en tollfri handelsavtale med Canada, også når det gjelder fisk. Nærheten til det britiske markedet gir imidlertid norsk fiskeeksport en klar konkurransefordel.
• Storbritannia er en viktig handels- og investeringspartner for Canada og mottar rundt 43 prosent av den samla kanadiske eksporten til EU. CETA-avtalen vil neppe bli ratifisert av de ulike nasjonale parlamentene før Storbritannia har fullført utmeldingsprosessen. For at Canada skal kunne eksportere tollfritt til et Storbritannia utenfor EU, må de inngå en ny bilateral avtale eller gjenopplive frihandelssystemet innenfor Det britiske samveldet (Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand, India m.fl.). 

Har Norge inngått bilaterale investeringsavtaler tidligere? 

• Ja, fram til 1990-tallet ble flere slike avtaler inngått med til sammen 14 land. Åtte av disse er i dag medlemmer i EU. De øvrige er Chile, Madagaskar, Peru, Sri Lanka, Kina og Russland. Siden er det ikke inngått nye avtaler, mye på grunn av de store folkelige protestene på 1990-tallet som gjorde ende på investeringsavtalen MAI. TiSA-avtalen som Norge er med på å forhandle om, er på mange vis en tvilling av den gravlagte MAI-avtalen. 

Deltar Norge allerede i en tviste- eller voldgiftsdomstol?

• Ja, Norge er medlem av tvistedomstolen under Verdensbanken, ICSID, og har vært det siden 1967. Norske selskaper har reist erstatningssaker mot Kongo, Guinea, Litauen og Ungarn. Disse sakene er imidlertid fra 10 til 30 år gamle. Såvidt vites har det i nyere tid ikke vært reist saker fra norske selskaper eller mot den norske stat.

Vil et tribunal under ICSID-rammeverket ha myndighet til å straffe Norge?

• Ja, i form av erstatningskrav – men bare dersom norske selskaper/myndigheter og en utenlandsk motpart ber om frivillig voldgift i en konkret sak.
• Hvis Norge slutter seg til bilaterale avtaler som i avtaleteksten gir en slik fullmakt til tvistedomstoler (og såfremt Stortinget og/eller Høyesterett ikke mener at dette er grunnlovsstridig suverenitetsavståelse), kan den norske stat idømmes erstatningskrav av et slikt tribunal.

[1] Se rapporter utarbeidet ved Norges fiskerihøgskole ved UiT Norges arktiske universitet: «EUs tollregime for norsk sjømat og hvordan en ny WTO-avtale kan påvirke norsk tollpreferanse» (2006) og «EØS, fisken, tollen og alternativene – en utredning for Alternativer til dagens EØS-avtale» (2011).

Stort bilde i toppen: Toppmøtet mellom EU-lederne og Canadas statsminister. (© BY-NC European External Action)