EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har hatt «konferansen om Europas fremtid» som en hovedsak. Den toårige prosessen om EUs utvikling skulle starte i mai, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: EU-kommisjonen.)

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

Etter  EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyens State of the Union tale onsdag 16.9 er det klart at det kommer et direktiv, et lovforslag om europeisk minstelønn.

Det støttes av et flertall i DEFS, også kalt EURO-LO. Men fagbevegelse og arbeidsgivere  i alle nordiske land er bastant imot.  Det samme gjelder Østerrike, Italia og Kypros. De mener en slik minstelønn vil undergrave det kollektive forhandlingssystemet. Det er land uten lovbestemt minstelønn som har høyest organisasjonsgrad og beste avtaler.

DEFS har sendt ut pressemelding etter et møte med EU-presidenten der hun har lovt at de aldri vil lovfeste minstelønn i de land som i dag utelukkende fastsetter lønninger gjennom kollektive forhandlinger.  I I Dagens Nyheter 14.9.2020 skriver von der Leyen:

«I stedet (for statlig fastsatt minstelønn) vil vi styrke tariffavtalen i de landene som har mye igjen å gjøre, og vi vil gjøre det uten å forstyrre det velfungerende systemet, som det i Sverige.»

Problemet er at hun i neste avsnitt skriver «alle skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom en tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn».

LOs representant i Brussel, Robert René Hansen sier til Fri Fagbevegelse 17.9. 2020:

– De sier at vi ikke skal tvinges til å innføre lovfestet minstelønn, men sier samtidig at alle skal dekkes av enten en lov eller gjennom avtaler. Det viser bare at kommisjonen ikke skjønner hvordan flere av de nordiske modellene fungerer, og kanskje aller minst hvordan lønnsdannelse som baserer seg på forhandlinger mellom partene i arbeidslivet fungerer. 

Han mener også at nordisk fagbevegelses grunnleggende utgangspunkt er at EU ikke har juridisk kompetanse til å fremme forslag som griper inn i lønnsdannelsen.

Saken står på dagsorden på ministerrådsmøte i oktober. I mai 2021 er det LO-kongress.

Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har hatt «konferansen om Europas fremtid» som en hovedsak. Den toårige prosessen om EUs utvikling skulle starte i mai, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: EU-kommisjonen.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Enda en seier for innleiereglene  

22. jan. 2025

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen er å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen!

Minstelønnsdirektivet kan bli annullert

17. jan. 2025

EUs minstelønnsdirektiv skal annulleres sier EU-domstolens generaladvokat i sin innstilling til avgjørelse i den omstridte saken.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.