Hvis ingen går i fella...

Norge må beholde råderetten over energien vår, fordi den er grunnlaget for velferden vår, skriver Nei til EU-leder Kathrine Kleveland i denne ukas EU-tanker.

Jada, jeg vet jula er godt og vel over, men da kulda satte inn over jul og jeg skulle skrive om EUs energibyrå, dukket Alf Prøysens Musevise opp.

«Når nettene blir lange og kulda setter inn.» Denne vinteren har det allerede vært skikkelig vinter der jeg bor og rett over jul fikk vi en kort kuldeperiode som gjorde at tykke klær og lue var en nødvendighet samme hvor lite sveisen tålte det...

I fjor høst opplyste NRKs Norge i dag at det hadde regnet så mye at vannmagasinene var så fulle at vi forbrukere kunne forvente lave strømpriser vinteren igjennom. Nå trenger vi denne strømmen for å holde varmen, og prisen bestemmes i Norge. Dette tar vi nordmenn som selvsagt at vi kan bestemme selv. Slik bør det fortsatt være!

Ren og billig vannkraft er grunnlaget for det moderne Norge. I over hundre år har full nasjonal styring og kontroll skapt et industrieventyr som har gitt oss velferd og teknologisk forsprang. Fordi våre forfedre har sloss for denne råderetten.

Når regjeringen nå har oversendt EUs tredje energimarkedspakke inneholder den tilslutning til EUs energibyrå ACER. EUs energibyrå ble grunnlagt i 2009 og skal styre og kontrollere omsetningen av energi. Målet er at all energi skal flyte fritt over landegrensene, styrt av markedet. EUs energibyrå skal regulere og bestemme over energien i EU. Som EØS-medlemmer er vi forventet å slutte oss til.

Hvorfor ønsker regjeringen at EU skal bestemme dette? Hvorfor ønsker EU å få oss med? «EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionens indre energipolitikk», skrev EU-kommisjonen i sin melding om energiunionen i februar 2015.

Det er gode grunner til at ulike regjeringer har utsatt denne saken i ni år. Planene for EUs energibyrå vil gi stadig mer energimakt til EU.

Ikke bare fraskriver vi oss avgjørende myndighet og rett og slett «makten over kraften», men vi gjør det i tillegg for «all framtid». Ved å slutte seg til EUs finanstilsyn slik vi gjorde i 2016, må vi mer eller mindre automatisk adoptere alle påfølgende endringer dette finanstilsynet finner på. Det samme vil gjelde EUs energibyrå. Dagens samarbeid er for eksempel rådgivende, men ACER fatter bindende flertallsvedtak. Nettopp det at EUs energibyrå stadig endrer seg, bekymrer meg. Vi vet lite om hva ACER vil være om to år, eller hva EUs energibyrå kan bestemme seg for å regulere etter 2025 da EU har mål om at deres energiunion er sluttført.

Regjeringens lovavdeling bagatelliserer spørsmålet, og mener det hele kan avgjøres med alminnelig flertall.

Dette dreier seg om å beholde nasjonal styring over energipolitikken. Dette er det slettes ikke bare Nei til EU som bekymres over. En av konsekvensene alle er enige om er at dette vil gi dyrere strøm for oss som forbrukere, noe hver og en av oss vil kjenne. Men dette er ikke minst avgjørende for kraftkrevende industrien.

Investor Øystein Stray Spetalen har sagt: Det er helt klart at en strømledning som medfører at vår strøm i Norge kommer til å bli like dyr som strømmen på kontinentet vil gjøre det umulig å drive den form for kraftkrevende industri som vår velstand er bygd på i fremtiden.

Stortinget skal avgjøre dette i mars, og regjeringens lovavdeling bagatelliserer dette og mener det hele kan avgjøres med alminnelig flertall.

De to jusprofessorene Eirik Holmøyvik og Hallvard Fredriksen anbefalte i en kronikk i Klassekampen Stortinget å se nærmere på konstitusjonelle problemer med å knytte landet tettere til EUs energibyrå.

«For norske myndigheter er hovedproblemet at EU ikke er villig til å gi Efta-statenes reguleringsmyndigheter fullt medlemskap i Acer, bare en form for B-medlemskap uten stemmerett. Grunnloven § 115 åpner bare for å overføre myndighet til internasjonale organisasjoner som Norge er tilsluttet», skriver jusprofessorene som ikke vil vurdere det politiske, men er bekymret for at regjeringen tar for lett på de konstitusjonelle spørsmålene saken reiser.

Det er ikke tvil om at dette er suverenitetsavståelse. Norge må beholde råderetten over energien vår, fordi den er grunnlaget for velferden vår, forutsetningen for norsk industri, gir norsk strømpris og forsyning i et langstrakt land - det er rett og slett arvesølvet vårt!

La oss ta Alf Prøysens strofe på alvor og sørge for at vi ikke går i fella!

Tidligere trykt i Nationen

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.