Hvis ingen går i fella...

Norge må beholde råderetten over energien vår, fordi den er grunnlaget for velferden vår, skriver Nei til EU-leder Kathrine Kleveland i denne ukas EU-tanker.

Jada, jeg vet jula er godt og vel over, men da kulda satte inn over jul og jeg skulle skrive om EUs energibyrå, dukket Alf Prøysens Musevise opp.

«Når nettene blir lange og kulda setter inn.» Denne vinteren har det allerede vært skikkelig vinter der jeg bor og rett over jul fikk vi en kort kuldeperiode som gjorde at tykke klær og lue var en nødvendighet samme hvor lite sveisen tålte det...

I fjor høst opplyste NRKs Norge i dag at det hadde regnet så mye at vannmagasinene var så fulle at vi forbrukere kunne forvente lave strømpriser vinteren igjennom. Nå trenger vi denne strømmen for å holde varmen, og prisen bestemmes i Norge. Dette tar vi nordmenn som selvsagt at vi kan bestemme selv. Slik bør det fortsatt være!

Ren og billig vannkraft er grunnlaget for det moderne Norge. I over hundre år har full nasjonal styring og kontroll skapt et industrieventyr som har gitt oss velferd og teknologisk forsprang. Fordi våre forfedre har sloss for denne råderetten.

Når regjeringen nå har oversendt EUs tredje energimarkedspakke inneholder den tilslutning til EUs energibyrå ACER. EUs energibyrå ble grunnlagt i 2009 og skal styre og kontrollere omsetningen av energi. Målet er at all energi skal flyte fritt over landegrensene, styrt av markedet. EUs energibyrå skal regulere og bestemme over energien i EU. Som EØS-medlemmer er vi forventet å slutte oss til.

Hvorfor ønsker regjeringen at EU skal bestemme dette? Hvorfor ønsker EU å få oss med? «EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionens indre energipolitikk», skrev EU-kommisjonen i sin melding om energiunionen i februar 2015.

Det er gode grunner til at ulike regjeringer har utsatt denne saken i ni år. Planene for EUs energibyrå vil gi stadig mer energimakt til EU.

Ikke bare fraskriver vi oss avgjørende myndighet og rett og slett «makten over kraften», men vi gjør det i tillegg for «all framtid». Ved å slutte seg til EUs finanstilsyn slik vi gjorde i 2016, må vi mer eller mindre automatisk adoptere alle påfølgende endringer dette finanstilsynet finner på. Det samme vil gjelde EUs energibyrå. Dagens samarbeid er for eksempel rådgivende, men ACER fatter bindende flertallsvedtak. Nettopp det at EUs energibyrå stadig endrer seg, bekymrer meg. Vi vet lite om hva ACER vil være om to år, eller hva EUs energibyrå kan bestemme seg for å regulere etter 2025 da EU har mål om at deres energiunion er sluttført.

Regjeringens lovavdeling bagatelliserer spørsmålet, og mener det hele kan avgjøres med alminnelig flertall.

Dette dreier seg om å beholde nasjonal styring over energipolitikken. Dette er det slettes ikke bare Nei til EU som bekymres over. En av konsekvensene alle er enige om er at dette vil gi dyrere strøm for oss som forbrukere, noe hver og en av oss vil kjenne. Men dette er ikke minst avgjørende for kraftkrevende industrien.

Investor Øystein Stray Spetalen har sagt: Det er helt klart at en strømledning som medfører at vår strøm i Norge kommer til å bli like dyr som strømmen på kontinentet vil gjøre det umulig å drive den form for kraftkrevende industri som vår velstand er bygd på i fremtiden.

Stortinget skal avgjøre dette i mars, og regjeringens lovavdeling bagatelliserer dette og mener det hele kan avgjøres med alminnelig flertall.

De to jusprofessorene Eirik Holmøyvik og Hallvard Fredriksen anbefalte i en kronikk i Klassekampen Stortinget å se nærmere på konstitusjonelle problemer med å knytte landet tettere til EUs energibyrå.

«For norske myndigheter er hovedproblemet at EU ikke er villig til å gi Efta-statenes reguleringsmyndigheter fullt medlemskap i Acer, bare en form for B-medlemskap uten stemmerett. Grunnloven § 115 åpner bare for å overføre myndighet til internasjonale organisasjoner som Norge er tilsluttet», skriver jusprofessorene som ikke vil vurdere det politiske, men er bekymret for at regjeringen tar for lett på de konstitusjonelle spørsmålene saken reiser.

Det er ikke tvil om at dette er suverenitetsavståelse. Norge må beholde råderetten over energien vår, fordi den er grunnlaget for velferden vår, forutsetningen for norsk industri, gir norsk strømpris og forsyning i et langstrakt land - det er rett og slett arvesølvet vårt!

La oss ta Alf Prøysens strofe på alvor og sørge for at vi ikke går i fella!

Tidligere trykt i Nationen

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.