Hvis ingen går i fella...

Norge må beholde råderetten over energien vår, fordi den er grunnlaget for velferden vår, skriver Nei til EU-leder Kathrine Kleveland i denne ukas EU-tanker.

Jada, jeg vet jula er godt og vel over, men da kulda satte inn over jul og jeg skulle skrive om EUs energibyrå, dukket Alf Prøysens Musevise opp.

«Når nettene blir lange og kulda setter inn.» Denne vinteren har det allerede vært skikkelig vinter der jeg bor og rett over jul fikk vi en kort kuldeperiode som gjorde at tykke klær og lue var en nødvendighet samme hvor lite sveisen tålte det...

I fjor høst opplyste NRKs Norge i dag at det hadde regnet så mye at vannmagasinene var så fulle at vi forbrukere kunne forvente lave strømpriser vinteren igjennom. Nå trenger vi denne strømmen for å holde varmen, og prisen bestemmes i Norge. Dette tar vi nordmenn som selvsagt at vi kan bestemme selv. Slik bør det fortsatt være!

Ren og billig vannkraft er grunnlaget for det moderne Norge. I over hundre år har full nasjonal styring og kontroll skapt et industrieventyr som har gitt oss velferd og teknologisk forsprang. Fordi våre forfedre har sloss for denne råderetten.

Når regjeringen nå har oversendt EUs tredje energimarkedspakke inneholder den tilslutning til EUs energibyrå ACER. EUs energibyrå ble grunnlagt i 2009 og skal styre og kontrollere omsetningen av energi. Målet er at all energi skal flyte fritt over landegrensene, styrt av markedet. EUs energibyrå skal regulere og bestemme over energien i EU. Som EØS-medlemmer er vi forventet å slutte oss til.

Hvorfor ønsker regjeringen at EU skal bestemme dette? Hvorfor ønsker EU å få oss med? «EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionens indre energipolitikk», skrev EU-kommisjonen i sin melding om energiunionen i februar 2015.

Det er gode grunner til at ulike regjeringer har utsatt denne saken i ni år. Planene for EUs energibyrå vil gi stadig mer energimakt til EU.

Ikke bare fraskriver vi oss avgjørende myndighet og rett og slett «makten over kraften», men vi gjør det i tillegg for «all framtid». Ved å slutte seg til EUs finanstilsyn slik vi gjorde i 2016, må vi mer eller mindre automatisk adoptere alle påfølgende endringer dette finanstilsynet finner på. Det samme vil gjelde EUs energibyrå. Dagens samarbeid er for eksempel rådgivende, men ACER fatter bindende flertallsvedtak. Nettopp det at EUs energibyrå stadig endrer seg, bekymrer meg. Vi vet lite om hva ACER vil være om to år, eller hva EUs energibyrå kan bestemme seg for å regulere etter 2025 da EU har mål om at deres energiunion er sluttført.

Regjeringens lovavdeling bagatelliserer spørsmålet, og mener det hele kan avgjøres med alminnelig flertall.

Dette dreier seg om å beholde nasjonal styring over energipolitikken. Dette er det slettes ikke bare Nei til EU som bekymres over. En av konsekvensene alle er enige om er at dette vil gi dyrere strøm for oss som forbrukere, noe hver og en av oss vil kjenne. Men dette er ikke minst avgjørende for kraftkrevende industrien.

Investor Øystein Stray Spetalen har sagt: Det er helt klart at en strømledning som medfører at vår strøm i Norge kommer til å bli like dyr som strømmen på kontinentet vil gjøre det umulig å drive den form for kraftkrevende industri som vår velstand er bygd på i fremtiden.

Stortinget skal avgjøre dette i mars, og regjeringens lovavdeling bagatelliserer dette og mener det hele kan avgjøres med alminnelig flertall.

De to jusprofessorene Eirik Holmøyvik og Hallvard Fredriksen anbefalte i en kronikk i Klassekampen Stortinget å se nærmere på konstitusjonelle problemer med å knytte landet tettere til EUs energibyrå.

«For norske myndigheter er hovedproblemet at EU ikke er villig til å gi Efta-statenes reguleringsmyndigheter fullt medlemskap i Acer, bare en form for B-medlemskap uten stemmerett. Grunnloven § 115 åpner bare for å overføre myndighet til internasjonale organisasjoner som Norge er tilsluttet», skriver jusprofessorene som ikke vil vurdere det politiske, men er bekymret for at regjeringen tar for lett på de konstitusjonelle spørsmålene saken reiser.

Det er ikke tvil om at dette er suverenitetsavståelse. Norge må beholde råderetten over energien vår, fordi den er grunnlaget for velferden vår, forutsetningen for norsk industri, gir norsk strømpris og forsyning i et langstrakt land - det er rett og slett arvesølvet vårt!

La oss ta Alf Prøysens strofe på alvor og sørge for at vi ikke går i fella!

Tidligere trykt i Nationen

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Nei til EU krever veto mot de nye energidirektivene

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.