Hvis ingen går i fella...

Norge må beholde råderetten over energien vår, fordi den er grunnlaget for velferden vår, skriver Nei til EU-leder Kathrine Kleveland i denne ukas EU-tanker.

Jada, jeg vet jula er godt og vel over, men da kulda satte inn over jul og jeg skulle skrive om EUs energibyrå, dukket Alf Prøysens Musevise opp.

«Når nettene blir lange og kulda setter inn.» Denne vinteren har det allerede vært skikkelig vinter der jeg bor og rett over jul fikk vi en kort kuldeperiode som gjorde at tykke klær og lue var en nødvendighet samme hvor lite sveisen tålte det...

I fjor høst opplyste NRKs Norge i dag at det hadde regnet så mye at vannmagasinene var så fulle at vi forbrukere kunne forvente lave strømpriser vinteren igjennom. Nå trenger vi denne strømmen for å holde varmen, og prisen bestemmes i Norge. Dette tar vi nordmenn som selvsagt at vi kan bestemme selv. Slik bør det fortsatt være!

Ren og billig vannkraft er grunnlaget for det moderne Norge. I over hundre år har full nasjonal styring og kontroll skapt et industrieventyr som har gitt oss velferd og teknologisk forsprang. Fordi våre forfedre har sloss for denne råderetten.

Når regjeringen nå har oversendt EUs tredje energimarkedspakke inneholder den tilslutning til EUs energibyrå ACER. EUs energibyrå ble grunnlagt i 2009 og skal styre og kontrollere omsetningen av energi. Målet er at all energi skal flyte fritt over landegrensene, styrt av markedet. EUs energibyrå skal regulere og bestemme over energien i EU. Som EØS-medlemmer er vi forventet å slutte oss til.

Hvorfor ønsker regjeringen at EU skal bestemme dette? Hvorfor ønsker EU å få oss med? «EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionens indre energipolitikk», skrev EU-kommisjonen i sin melding om energiunionen i februar 2015.

Det er gode grunner til at ulike regjeringer har utsatt denne saken i ni år. Planene for EUs energibyrå vil gi stadig mer energimakt til EU.

Ikke bare fraskriver vi oss avgjørende myndighet og rett og slett «makten over kraften», men vi gjør det i tillegg for «all framtid». Ved å slutte seg til EUs finanstilsyn slik vi gjorde i 2016, må vi mer eller mindre automatisk adoptere alle påfølgende endringer dette finanstilsynet finner på. Det samme vil gjelde EUs energibyrå. Dagens samarbeid er for eksempel rådgivende, men ACER fatter bindende flertallsvedtak. Nettopp det at EUs energibyrå stadig endrer seg, bekymrer meg. Vi vet lite om hva ACER vil være om to år, eller hva EUs energibyrå kan bestemme seg for å regulere etter 2025 da EU har mål om at deres energiunion er sluttført.

Regjeringens lovavdeling bagatelliserer spørsmålet, og mener det hele kan avgjøres med alminnelig flertall.

Dette dreier seg om å beholde nasjonal styring over energipolitikken. Dette er det slettes ikke bare Nei til EU som bekymres over. En av konsekvensene alle er enige om er at dette vil gi dyrere strøm for oss som forbrukere, noe hver og en av oss vil kjenne. Men dette er ikke minst avgjørende for kraftkrevende industrien.

Investor Øystein Stray Spetalen har sagt: Det er helt klart at en strømledning som medfører at vår strøm i Norge kommer til å bli like dyr som strømmen på kontinentet vil gjøre det umulig å drive den form for kraftkrevende industri som vår velstand er bygd på i fremtiden.

Stortinget skal avgjøre dette i mars, og regjeringens lovavdeling bagatelliserer dette og mener det hele kan avgjøres med alminnelig flertall.

De to jusprofessorene Eirik Holmøyvik og Hallvard Fredriksen anbefalte i en kronikk i Klassekampen Stortinget å se nærmere på konstitusjonelle problemer med å knytte landet tettere til EUs energibyrå.

«For norske myndigheter er hovedproblemet at EU ikke er villig til å gi Efta-statenes reguleringsmyndigheter fullt medlemskap i Acer, bare en form for B-medlemskap uten stemmerett. Grunnloven § 115 åpner bare for å overføre myndighet til internasjonale organisasjoner som Norge er tilsluttet», skriver jusprofessorene som ikke vil vurdere det politiske, men er bekymret for at regjeringen tar for lett på de konstitusjonelle spørsmålene saken reiser.

Det er ikke tvil om at dette er suverenitetsavståelse. Norge må beholde råderetten over energien vår, fordi den er grunnlaget for velferden vår, forutsetningen for norsk industri, gir norsk strømpris og forsyning i et langstrakt land - det er rett og slett arvesølvet vårt!

La oss ta Alf Prøysens strofe på alvor og sørge for at vi ikke går i fella!

Tidligere trykt i Nationen

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.