Hvitvask med EØS

Teknisk sett kunne det norske Finanstilsynet ha sørget for kontrollen som Økokrim savner. Men EØS-avtalen gir finansforetak og betalingsforetak som har konsesjon i ett land mulighet til å drive på kryss av landegrensene uten særskilt konsesjon i hvert land. Det er hjemlandet de opererer ut fra som har tilsynsansvaret, ikke vertslandet.

Agenter for utenlandske betalingsforetak, gjerne små dagligvarebutikker, reisebyråer og lignende, står for overføringene. «Opplysninger fra ØKOKRIM og banker gir klare indikasjoner på at betalingsforetakene og agenter av utenlandske betalingsforetak blir brukt til å hvitvaske utbytte av straffbare handlinger», skriver Finanstilsynet i sin risikovurdering av mai 2016. Også Regjeringens eget hvitvaskingsutvalg peker på disse betalingsforetakene som en risikogruppe i forhold til hvitvasking og terrorfinansiering.

Skulle det norske tilsynet oppdage kritikkverdige forhold, kan det ikke gjøre stort annet enn å melde fra til tilsynet i betalingsforetakets opprinnelsesland og håpe at de vil ta affære.

EU har som uttrykt mål å få til et mer sentralisert og handlekraftig finanstilsyn på europeisk nivå.

Stortinget i 2016 vedtok å legge Finanstilsynet inn under EUs finansbyråer. Det norske Finanstilsynet har allerede tilpasset seg i den grad at det i sine rundskriv forskutterer at regelverk som er vedtatt i EU, men ikke nødvendigvis i Norge og EØS, skal legges til grunn:

«Finanstilsynet forventer at foretak under tilsyn og andre relevante aktører i utgangspunktet forholder seg til reglene slik de til enhver tid gjelder i EU, og vil legge dette regelverket til grunn i sin tilsynsmessige oppfølging. Rapporteringskravene vil bli håndhevet fra 1. januar 2018.» (vår uth.)

EU har som uttrykt mål å få til et mer sentralisert og handlekraftig finanstilsyn på europeisk nivå. I sitt forslag til revisjon av finanstilsynssystemet ønsker EU-kommisjonen at EUs finanstilsyn skal få ytterligere fullmakter og virkemidler for å samordne tilsynspraksis i Europa. Blant annet skal EUs organer gis større mulighet for å gripe inn og fatte vedtak ved uenighet mellom nasjonale tilsyn.

I sitt høringssvar har regjeringa advart mot at EUs finanstilsynsorganer skal få utvidet overnasjonal myndighet. Det er utmerket, om enn i seineste laget når regjering og storting allerede har gitt EU mer enn lillefingeren ved å avgi norsk suverenitet på dette området.

EU vender trolig det døve øret til de norske motforestillingene. Kan vi da forvente at Regjeringen i etterpåklokskapens lys tar grep for å omgjøre det ulykksalige Stortingsvedtaket fra 2016? Det er alltid lov å snu!

• Innlegget har vært trykt i DN.