Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017.

Hvorfor gi EU styring over energipolitikken vår?

Nei til EU svarer Svein Roald Hansen om EUs nye energipakke: – Land der elektrisitet er hovedform for oppvarming, kraftkrevende og distriktsbasert industri blir taperne.

I mars 2018 skal Stortinget behandle EUs energipakke 3. Den store striden står om Norge skal gi fra seg myndighet til EUs energibyrå ACER. Sammen med bygging av flere overføringskabler for strøm til kontinentet og Storbritannia, frykter vi en europeisk strømpris i Norge. Taperne blir forbrukerne i et land der elektrisitet er hovedform for oppvarming. Taperne blir den store norske kraftkrevende og distriktsbaserte eksportindustrien.

Da blir det en fattig trøst når Svein Roald Hansen i Fredriksstad Blad forteller at vi nå får regler mot å stenge strøm i kuldeperioder og at vi skal få vite hva strømmen består av. Nå vet vi jo allerede at strømmen vår kommer fra vannkraft, det gjør 96 prosent av all strøm i Norge. Og det er faktisk forbudt å stenge strømmen i Norge i kuldeperioder og ellers når det er fare for liv, helse eller større skade.

Så forteller Hansen at direktivet gir adgang til å velge leverandører på tvers av landegrensene og forbud mot å forskjellsbehandle egne innbyggere og nabolandets innbyggere. Han forteller at EU nå følger etter den nordiske kraftbørsen og det integrerte nordiske energimarkedet.

Men det er jo nettopp dette vi advarer mot. Den dag Norge er med i et fullt integrert europeisk kraftmarked med en europeisk kraftbørs, da har vi også en europeisk kraftpris. Som Hansen sier selv, da kan både innbyggere og industri i EU bestille strøm fra Norge til samme pris som norske kunder. Det norske og nordiske kraftoverskuddet som har gitt lave strømpriser til nå dreneres bort. Og det hele styres direkte av EUs energibyrå ACER.

Hvorfor vil Hansen gi EU styring over vårt arvesølv?

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017. (Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.