EØS-avtalen hindrer ikke bruk av eiermakt. Departementet kan når som helst stanse salget.
Men hadde vi hatt Industrikonsesjonsloven som gjaldt fram til 1994 eller ervervsloven som gjaldt fram til 2002 så hadde det vært en helt annen politisk prosess og salget av Bergen Engine ville trolig vært stanset i tide.
Industrikonsesjonsloven av 1917 krevde konsesjon fra departementet dersom utenlandske eiere kjøpte seg opp over 1/3 og 2/3 i større selskap. På grunn av EØS-avtalen ble den endret slik at reglene også ble gjort gjeldende for norske oppkjøp. Den ble kalt ervervsloven. Men etter press fra ESA, overvåkningsorganet for EØS-avtalen, ble den opphevet i 2002 av Bondevikregjeringa mot en samlet opposisjon.
Departementet kan nekte konsesjon ut fra nasjonale hensyn. Hadde det kommet en konsesjonssøknad på salget av Bergen Engines til russerne ville med all sannsynlighet noen våknet og avslått med begrunnelse nasjonale sikkerhetstilsyn. Med dagens regjering ville det neppe blitt nei til salg av valseverk, men det kunne blitt stilt krav som fulgte konsesjonen.
Både fagforening og departement kunne stille spørsmål om hvilken hensikt de hadde med oppkjøpet. Løfter om videre drift ble ofte tatt inn som vilkår for konsesjon. Når selskapet senere brøt sitt løfte og la ned kunne departementet kreve tvangssalg. Det var departementet innstilt på ved salget av Findus i sin tid men den rødgrønne regjering rakk ikke å gjennomføre det før regjeringsskifte.
Ervervsloven kunne hindret nedleggelse av Follum og Union. Og ervervsloven kunne berget de to norske valseverkene om de nye eierne mener det er mest lønnsomt å satse i andre land.
Både Arbeiderpartiet SP, SV, og Rødt har gått inn for å gjeninnføre ervervsloven. Det bør være et krav til en eventuell ny regjering. Inntil videre er det bare eiermakta som nytter.
Stort bilde i toppen: Produksjonshallen Hydro Høyanger. (Foto: Norsk Hydro)
