
Hvorfor de stadige omkampene?
Ja-sida på Stortinget viser igjen sin stadige iver etter å komme inn i EU. Desto mer gledelig er det at et stort flertall i utenrikskomiteen innstiller på at forslaget ikke vedtas.

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland og generalsekretær Hilde Loftesnes Nylén møtte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) onsdag i forrige uke. Med seg hadde de leder i Ungdom mot EU, Syver Zachariassen, og leder i Fremskrittspartiets ungdom, Bjørn-Kristian Svendsrud.
Hensikten med møtet var å advare statsråden mot suverenitetsavståelsen som regjeringens forslag til endringer av Energiloven innebærer. Endringene blir gjort for å tilpasse norsk lovverk til EUs tredje energimarkedspakke og overlate styringa av strømflyten til EUs energibyrå i Slovenia (ACER).
Kathrine Kleveland gjorde det tydelig for statsråden at Nei til EU, i likhet med store deler av næringsliv og fagbevegelse, fylkeskommuner og lokalsamfunn, frykter at Norge mister kontrollen over vårt eget arvesølv, den evigvarende vannkrafta.
Søviknes medga at også han er kritisk til mye av den detaljstyringen som EU legger opp til i den såkalte vinterpakka, men han opplever at det er mye overdreven frykt når det gjelder ACER.
– Det er viktig at vi har fått tilgang til bordet i ACER, med NVE, der vi tidligere kun deltok i forgrupper, sa Søkviknes. – Når det gjelder ACER mener vi at vi har fått til en god løsning her.
Dette er en vurdering Nei til EU er sterkt uenig i. Kleveland og Nylén understreket at det er snakk om en opplagt suverenitetsavståelse som bør behandles deretter. Det betyr behandling etter Grunnlovens § 115, som krever tre fjerdedels flertall i Stortinget. De viste til at dette ble fulgt da Stortinget skulle behandle om Norge skulle knyttes til EUs Finanstilsyn.
Søviknes svarte med å si at hans departement støtter seg på Justisdepartementets lovavdeling som mener at underordning for ACER er såkalt «lite inngripende».
Forskjellen på EUs finanstilsyn og ACER, sa Søviknes, er at EFTAs overvåkningsorgan ESA, som fatter de aktuelle vedtakene i EFTA-landene, retter vedtakene mot myndigheter, ikke enkeltpersoner og markedsaktører i energisektoren. ACERs rolle er å gi råd og veiledning, og eventuelt fatte vedtak når nasjonale reguleringsmyndigheter er uenige eller ber om vedtak fra ACER.
Nettopp det siste understreker det Nei til EU mener er sakens kjerne: At ACER kan overprøve nasjonale myndigheter. I EU gjør ACER dette direkte, overfor Norge skjer det indirekte gjennom overvåkingsorganet ESA. Det hjelper lite at det finnes en Reguleringsmyndighet for energi når denne skal være helt uavhengig av norske myndigheter og mottar instrukser fra ESA.
En undersøkelse gjort av Sentio for Nei til EU viser at Fremskrittspartiets velgere er de som er aller mest skeptiske til å avgi suverenitet til EUs energibyrå. Bare 12 prosent av de som sier de vil stemme Frp, støtter en norsk tilslutning.
– Møtet var hyggelig, men jeg er fremdeles sterkt bekymret over at statsråden ikke ser faren ved å knytte energipolitikken stadig nærmere EUs energipolitikk, sier Kathrine Kleveland.
Les også: Norge må beholde energimakten

Ja-sida på Stortinget viser igjen sin stadige iver etter å komme inn i EU. Desto mer gledelig er det at et stort flertall i utenrikskomiteen innstiller på at forslaget ikke vedtas.

Det grønne skiftet sporer av når EU-kommisjonen vil forby landene å opprette nasjonalparker.
.jpg?quality=100)
Årsmøtet i Sarpsborg Nei til EU den 10. februar vedtok en uttalelse: Står norsk landbruk og næringsmiddelindustri for fall?