Alltinget behandler nå EUs energimarkedspakke 3 og tilknytning til energibyrået ACER.
Motstanden er sterk hos islendingene, og regjeringen i Reykjavik har utsatt saken flere ganger. Hvis Island sier nei, skal energipakken ikke tas inn i EØS-avtalen.
Energi Norges Knut Kroepelien og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri skriver i Nordlys 11. april at Island nå har fått lovnader om å beholde nasjonal kontroll på energiområdet gjennom en felles uttalelse fra Islands utenriksminister Thordarson og EUs energikommissær Cañete. Problemet er at dette ikke er noen rettslig garanti eller unntak fra energipakken. ACER, med sete i Ljubljana, får den reelle beslutningsmyndigheten både for Island og Norge, og skriver vedtakene som ESA og deretter den nasjonale reguleringsmyndigheten skal effektuere.
EUs energipakke skal skape et energimarked uten nasjonale «barrierer», og dette forplikter landene. ACER har som en av sine sentrale oppgaver å følge opp EUs nettutviklingsplan, der kabelforbindelsen IceLink mellom Island og Skottland er et prioritert prosjekt, i likhet med den omstridte Northconnect-kabelen fra Norge.
Strid om prosjektene kan havne på ACERs bord som megler, og i visse tilfeller kan ACER treffe beslutning. Eller saken havner hos EFTA-domstolen i Luxembourg. Nasjonale myndigheter mister kontroll over prosessen.
Islands regjering sier den tar forbehold om innføringen av ACER-forordningen til det er avklart om regelverket er i tråd med Grunnloven. Dette bekrefter at EUs energipakke griper inn i nasjonal suverenitet. Som kjent omgikk Solberg-regjeringen og stortingsflertallet den norske Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har derfor saksøkt staten med krav om at energipakken ikke kan gjennomføres fordi stortingsvedtaket er ugyldig.
Med Arbeiderpartiet i spissen gjorde flertallspartiene en avtale om forutsetninger for vedtaket av energipakken. Flere av punktene var og er omstridt, deriblant beslutninger om nye utenlandskabler, samfunnsøkonomiske virkninger og energisikkerhet. Forutsetningene er ikke på noe tidspunkt stadfestet av EU.
Påstandene fra regjeringen i Reykjavik gir ikke avklaring, slik Kroepelien og Lier-Hansen hevder, tvert imot skaper dette ny usikkerhet som tilsier at Stortinget igjen bør få ACER-saken på bordet.
Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017. (Eivind Formoe)
.png?quality=100)
