Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017.

Ingen ACER-garantier

Alltinget behandler nå EUs energimarkedspakke 3 og tilknytning til energibyrået ACER.

Motstanden er sterk hos islendingene, og regjeringen i Reykjavik har utsatt saken flere ganger. Hvis Island sier nei, skal energipakken ikke tas inn i EØS-avtalen.

Energi Norges Knut Kroepelien og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri skriver i Nordlys 11. april at Island nå har fått lovnader om å beholde nasjonal kontroll på energiområdet gjennom en felles uttalelse fra Islands utenriksminister Thordarson og EUs energikommissær Cañete. Problemet er at dette ikke er noen rettslig garanti eller unntak fra energipakken. ACER, med sete i Ljubljana, får den reelle beslutningsmyndigheten både for Island og Norge, og skriver vedtakene som ESA og deretter den nasjonale reguleringsmyndigheten skal effektuere.

EUs energipakke skal skape et energimarked uten nasjonale «barrierer», og dette forplikter landene. ACER har som en av sine sentrale oppgaver å følge opp EUs nettutviklingsplan, der kabelforbindelsen IceLink mellom Island og Skottland er et prioritert prosjekt, i likhet med den omstridte Northconnect-kabelen fra Norge. 

Strid om prosjektene kan havne på ACERs bord som megler, og i visse tilfeller kan ACER treffe beslutning. Eller saken havner hos EFTA-domstolen i Luxembourg. Nasjonale myndigheter mister kontroll over prosessen.

Islands regjering sier den tar forbehold om innføringen av ACER-forordningen til det er avklart om regelverket er i tråd med Grunnloven. Dette bekrefter at EUs energipakke griper inn i nasjonal suverenitet. Som kjent omgikk Solberg-regjeringen og stortingsflertallet den norske Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har derfor saksøkt staten med krav om at energipakken ikke kan gjennomføres fordi stortingsvedtaket er ugyldig.

Med Arbeiderpartiet i spissen gjorde flertallspartiene en avtale om forutsetninger for vedtaket av energipakken. Flere av punktene var og er omstridt, deriblant beslutninger om nye utenlandskabler, samfunnsøkonomiske virkninger og energisikkerhet. Forutsetningene er ikke på noe tidspunkt stadfestet av EU.

Påstandene fra regjeringen i Reykjavik gir ikke avklaring, slik Kroepelien og Lier-Hansen hevder, tvert imot skaper dette ny usikkerhet som tilsier at Stortinget igjen bør få ACER-saken på bordet.  

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017. (Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Marker motstand mot meldepliktdirektivet

09. mai 2020

Akershus Nei til EU tar skarp avstand fra det nye forslaget til meldepliktdirektiv.

Hareide lot seg fange i EU-sporet

08. mai 2020

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil presse gjennom EUs fjerde jernbanepakke i Norge før sommerferien. En slik direkte myndighetsoverføring til EU blir frekt omdøpt til «en nyskaping i EØS-retten».

Utenriksministeren feilinformerer Stortinget om eksport til EU

08. mai 2020

I sin EU/EØS-redegjørelse 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU. Det er langt unna sannheten.

Forbrukerrettigheter kan ryke i hele EØS

05. mai 2020

EU-retten inneholder flere regler om forbrukervern. Nå kan mange av dem komme til å ryke.