Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.
Nei til EU er fullt klar over at det er departementet og ikke EUs energibyrå ACER som gir konsesjon. Men er det mulig å si nei når den nye infrastrukturforordningen og EUs fjerde energipakke kommer? Og kan et norsk nei overprøves av EU-kommisjonen som brudd på forordninger og direktiv og bringes inn for EFTA-domstolen?Ved å tilslutte seg EUs energipakke 4 forplikter Norge seg etter artikkel 3 i EUs reviderte elektrisitetsdirektiv til å sikre at norsk lov ikke hindrer handel med strøm over landegrensene og nye mellomstatlige forbindelser.
ACER og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndighet for Energi, RME, skal etter direktivet sørge for at Norge følger opp EUs nettutviklingsplan. På denne planen er både den konsesjonssøkte Skottlandskabelen North Connect og Islands ICE-link såkalte PCI-prosjekt (Projects of common interest). Ifølge infrastrukturforordningen artikkel 7 skal PCI-prosjekt ha høyeste prioritet både i nasjonale nettutviklingsplaner og ved konsesjonsbehandling. Følger ikke Norge planen, for eksempel ved å nekte konsesjon, skal RME og ACER be om at Norge endrer sitt vedtak. Vil ikke Norge det så rapporteres det inn til EU-kommisjonen. EU-kommisjonen kan også utnevne en koordinator som skal forhandle med myndigheten om et PCI-prosjekt får problemer.
EU vil også harmonisere konsesjonsbehandling av PCI-prosjekt, med tidsfrister for behandling og en mal for kost-nytte analyse. Hvordan skal et nei til konsesjon begrunnes om det etter EUs retningslinjer er samfunnsmessig lønnsomt?
EU nøyer seg ikke med å legge press på norske myndigheter, de går direkte på Statnett. Artikkel 52 pålegger Statnett hvert andre år å lage 10-årige nettverksplaner som skal følge EUs nettverksplan. Gjør ikke Statnetts plan det så skal RME be om endring og rapportere inn til EU-kommisjonen.
Direktivet pålegger Statnett å oppnevne en samsvarskontakt (compliance officer) som skal godkjennes av RME. Denne har møterett på alle møter i Statnetts administrasjon som omhandler utenlandsforbindelser. Denne overvåkeren skal sende over forslag til nettutviklingsplan før de er formelt vedtatt i Statnetts styre.
At EU slik ikke bare kan protestere på vedtak, men går direkte inn i beslutningsprosessen er i strid med alle prinsipper norsk forvaltning er bygd på.
Og lykkes først EU med å få en utenlandsforbindelse inn på Statnetts 10-årsplan så er løpet kjørt. Da har RME og ACER rett til å tvinge fram utbygging. Det er ganske lettvint når Lier Hansen avfeier dette med at vi ikke kan skifte politikk for hvert regjeringsskifte. Ser han ikke at dette i praksis opphever konsesjonsbehandling? Lier Hansen vil løse dette ved å lage fleksible planer som kan endres. Men direktivet sier at hvert enkelt prosjekt på planen skal ha kostnadsramme og tidsramme.
Til høsten skal North Connect konsesjonsbehandles. Det er ikke vanskelig å se at det ligger et voldsomt press på Norge for å følge EUs nettutviklingsplan og si ja. Skulle Norge si nei så har Lier Hansen rett i at ACER ikke kan oppheve vedtaket. Men EU-kommisjonen kan ta saken opp som traktatbrudd og da er det EU-domstolen eller EFTA-domstolen som avgjør. Vi frykter at dette er mulig allerede etter godkjenning av EUs energipakke i Stortinget 22.3.2018. Innføres energipakke 4 er vi ikke i tvil.
EU legger ikke skjul på hva de vil, de vil ha en energiunion uten nasjonale barrierer der strømmen flyter fritt over landegrensene og danner en felles europeisk strømpris. Vår kraftforedlende industri konkurrerer ikke med EU-land, de konkurrerer med Kina, India, Brasil, Canada og amerikanske delstater. Ingen av disse har tenkt å innføre markedspris på strøm og slett ikke EU-pris. Norges viktigste konkurransefordel forsvinner i en misforstått EU-lojalitet. Nei til EU synes det er merkelig at Norsk Industri er helt bekymringsløs.
