Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.

Nei til EU er fullt klar over at det er departementet og ikke EUs energibyrå ACER som gir konsesjon. Men er det mulig å si nei når den nye infrastrukturforordningen og EUs fjerde energipakke kommer? Og kan et norsk nei overprøves av EU-kommisjonen som brudd på forordninger og direktiv og bringes inn for EFTA-domstolen?Ved å tilslutte seg EUs energipakke 4 forplikter Norge seg etter artikkel 3 i EUs reviderte elektrisitetsdirektiv til å sikre at norsk lov ikke hindrer handel med strøm over landegrensene og nye mellomstatlige forbindelser.

ACER og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndighet for Energi, RME, skal etter direktivet sørge for at Norge følger opp EUs nettutviklingsplan. På denne planen er både den konsesjonssøkte Skottlandskabelen North Connect og Islands ICE-link såkalte PCI-prosjekt (Projects of common interest). Ifølge infrastrukturforordningen artikkel 7 skal PCI-prosjekt ha høyeste prioritet både i nasjonale nettutviklingsplaner og ved konsesjonsbehandling. Følger ikke Norge planen, for eksempel ved å nekte konsesjon, skal RME og ACER be om at Norge endrer sitt vedtak. Vil ikke Norge det så rapporteres det inn til EU-kommisjonen. EU-kommisjonen kan også utnevne en koordinator som skal forhandle med myndigheten om et PCI-prosjekt får problemer.

EU vil også harmonisere konsesjonsbehandling av PCI-prosjekt, med tidsfrister for behandling og en mal for kost-nytte analyse. Hvordan skal et nei til konsesjon begrunnes om det etter EUs retningslinjer er samfunnsmessig lønnsomt?

EU nøyer seg ikke med å legge press på norske myndigheter, de går direkte på Statnett. Artikkel 52 pålegger Statnett hvert andre år å lage 10-årige nettverksplaner som skal følge EUs nettverksplan. Gjør ikke Statnetts plan det så skal RME be om endring og rapportere inn til EU-kommisjonen.

Direktivet pålegger Statnett å oppnevne en samsvarskontakt (compliance officer) som skal godkjennes av RME. Denne har møterett på alle møter i Statnetts administrasjon som omhandler utenlandsforbindelser. Denne overvåkeren skal sende over forslag til nettutviklingsplan før de er formelt vedtatt i Statnetts styre. 

At EU slik ikke bare kan protestere på vedtak, men går direkte inn i beslutningsprosessen er i strid med alle prinsipper norsk forvaltning er bygd på.

Og lykkes først EU med å få en utenlandsforbindelse inn på Statnetts 10-årsplan så er løpet kjørt. Da har RME og ACER rett til å tvinge fram utbygging. Det er ganske lettvint når Lier Hansen avfeier dette med at vi ikke kan skifte politikk for hvert regjeringsskifte. Ser han ikke at dette i praksis opphever konsesjonsbehandling? Lier Hansen vil løse dette ved å lage fleksible planer som kan endres. Men direktivet sier at hvert enkelt prosjekt på planen skal ha kostnadsramme og tidsramme.

Til høsten skal North Connect konsesjonsbehandles. Det er ikke vanskelig å se at det ligger et voldsomt press på Norge for å følge EUs nettutviklingsplan og si ja. Skulle Norge si nei så har Lier Hansen rett i at ACER ikke kan oppheve vedtaket. Men EU-kommisjonen kan ta saken opp som traktatbrudd og da er det EU-domstolen eller EFTA-domstolen som avgjør. Vi frykter at dette er mulig allerede etter godkjenning av EUs energipakke i Stortinget 22.3.2018. Innføres energipakke 4 er vi ikke i tvil.

EU legger ikke skjul på hva de vil, de vil ha en energiunion uten nasjonale barrierer der strømmen flyter fritt over landegrensene og danner en felles europeisk strømpris. Vår kraftforedlende industri konkurrerer ikke med EU-land, de konkurrerer med Kina, India, Brasil, Canada og amerikanske delstater. Ingen av disse har tenkt å innføre markedspris på strøm og slett ikke EU-pris. Norges viktigste konkurransefordel forsvinner i en misforstått EU-lojalitet. Nei til EU synes det er merkelig at Norsk Industri er helt bekymringsløs.  

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Marker motstand mot meldepliktdirektivet

09. mai 2020

Akershus Nei til EU tar skarp avstand fra det nye forslaget til meldepliktdirektiv.

Hareide lot seg fange i EU-sporet

08. mai 2020

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil presse gjennom EUs fjerde jernbanepakke i Norge før sommerferien. En slik direkte myndighetsoverføring til EU blir frekt omdøpt til «en nyskaping i EØS-retten».

Utenriksministeren feilinformerer Stortinget om eksport til EU

08. mai 2020

I sin EU/EØS-redegjørelse 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU. Det er langt unna sannheten.

Forbrukerrettigheter kan ryke i hele EØS

05. mai 2020

EU-retten inneholder flere regler om forbrukervern. Nå kan mange av dem komme til å ryke.