Erna Solberg må vise Island respekt

Flertallet i Islands regjering sier nei til å avstå energisuverenitet til EU. Hvis Island avviser ACER, kan ikke EU-regelverket innføres i EØS-avtalen.

To av de tre regjeringspartiene i Island har gjort landsmøtevedtak mot EUs energipakke og mot å underlegge seg EUs energibyrå ACER. Det gjelder det konservative Selvstendighetspartiet, som er Islands største parti, og Fremskrittspartiet, som til tross for navnet er norske Senterpartiets søsterparti. Det tredje regjeringspartiet Venstre Grønne-alliansen er EU-kritisk og SVs søsterparti, og partiets talsperson i saken har uttalt seg meget kritisk. Siste nytt er at lederen i det «det nye Senterpartiet» på Island, Miðflokkurinn, også anser EUs tredje energipakke som problematisk.

Hvorfor har Islands standpunkt til ACER betydning for Norge? Jo, fordi EØS-avtalen har et prinsipp om rettsenhet. Det vil si at det skal være like regler på hele EFTA-siden, som er Norge, Island og Liechtenstein. EØS i Norge skal være det samme som i Island. Dette er helt grunnleggende for EØS-avtalens system.

Med andre ord: for EFTA-landene i EØS er det én for alle, alle for én. Hvis ett land sier nei, skal det respekteres av de to andre – og ikke innføres i EØS. Derfor har både Norge og Island vetorett mot nye EØS-regler.

ACER-pakken skal og kan derfor ikke innføres i EØS dersom Island sier nei. Det må den norske regjeringen respektere.

Statsråd Terje Søviknes bekrefter i et svarbrev til Stortingets energi- og miljøkomité 19. mars at energipakken ikke kan innlemmes i EØS-avtalen før den er godkjent av alle de tre landene: «Alle tre EØS/EFTA-landene sluttet seg til innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen i mai 2017 med forbehold om sine respektive parlamenters samtykke. Vi må derfor alle gjennomføre våre nasjonale prosesser, og alle tre land må oppheve sine konstitusjonelle forbehold før beslutningen om innlemmelse av tredje energimarkedspakke kan tre i kraft.»

ACER-pakken skal og kan derfor ikke innføres i EØS dersom Island sier nei. Det må den norske regjeringen respektere.  

Etter det norske Stortingets beslutning 22. mars om å akseptere ACER, er det grunn til å frykte at norske myndigheter vil legge utilbørlig press på Island for å tvinge energipakken inn i EØS. Nei til EU mener at det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere.

Den såkalte to-pilarstrukturen i EØS, med EU på den ene siden og de tre EFTA-landene på den andre, skulle sikre at nye elementer i avtalen ikke innføres ensidig på EUs premisser. Utgangspunktet er at Norge, Island og Liechtenstein ikke skal være underlagt EU-organer. Eventuell overstyring av nasjonale myndigheter skal bare kunne skje gjennom motsvarende organer i EFTA-pilaren. Gjennom stadig mer kreative konstruksjoner blir dette prinsippet nå omgått. EFTA-stater blir reelt underlagt EU-byråer uten at det finnes tilsvarende organer på EFTA-sida. Isteden blir overvåkingsorganet ESA brukt som et rent ekspedisjonskontor for vedtak fra EU, nå også fra energibyrået ACER.

I Norge har regjeringen og stortingsflertallet trosset den kraftige folkelige motstanden ved å godkjenne myndighetsoverføring til EUs energibyrå. Sentrale deler av norsk energiforvaltning blir løsrevet fra nasjonal politisk styring i tråd med EUs krav.

I Island er det voksende frustrasjon over at Norge bruker sin dominerende posisjon til å tvinge fram aksept av EU-regler på EFTA-siden. Det betyr at to-pilarstrukturen ikke lenger fungerer, og med rette reises det nå spørsmål ved om Island er tjent med EØS-avtalen.

Når flere islandske partier nå målbærer den samme skepsisen til EUs energibyrå ACER som den vi har sett tydelig uttrykt i Norge denne vinteren, tyder mye på at Island vil sette ned foten mot ACER og dermed hindre at EUs tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen.

EU-vennlige norske myndigheter har blitt vant til å få sin vilje som «storebror» i EØS-samarbeidet. Statsminister Erna Solberg hevder at energibyrået ACER «ikke er viktig» for Island fordi landet ennå ikke er knyttet til det europeiske energimarkedet (E24 31. mars). Hun gjør det mellom linjene klart at hun forventer at Island gjennom forhandlinger vil bøye av for norske krav om å innføre energipakken.

Solberg mener at EØS-tilhengerne tydeligere må forsvare avtalens fortreffelighet. Da ville det være en god start å respektere avtalens bestemmelser om at ingen nye rettsregler fra EU skal inn i EØS uten at det faktisk er enighet mellom EFTA-landene.

Innlegget har vært publisert i ABC Nyheter. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.