Erna Solberg må vise Island respekt

Flertallet i Islands regjering sier nei til å avstå energisuverenitet til EU. Hvis Island avviser ACER, kan ikke EU-regelverket innføres i EØS-avtalen.

To av de tre regjeringspartiene i Island har gjort landsmøtevedtak mot EUs energipakke og mot å underlegge seg EUs energibyrå ACER. Det gjelder det konservative Selvstendighetspartiet, som er Islands største parti, og Fremskrittspartiet, som til tross for navnet er norske Senterpartiets søsterparti. Det tredje regjeringspartiet Venstre Grønne-alliansen er EU-kritisk og SVs søsterparti, og partiets talsperson i saken har uttalt seg meget kritisk. Siste nytt er at lederen i det «det nye Senterpartiet» på Island, Miðflokkurinn, også anser EUs tredje energipakke som problematisk.

Hvorfor har Islands standpunkt til ACER betydning for Norge? Jo, fordi EØS-avtalen har et prinsipp om rettsenhet. Det vil si at det skal være like regler på hele EFTA-siden, som er Norge, Island og Liechtenstein. EØS i Norge skal være det samme som i Island. Dette er helt grunnleggende for EØS-avtalens system.

Med andre ord: for EFTA-landene i EØS er det én for alle, alle for én. Hvis ett land sier nei, skal det respekteres av de to andre – og ikke innføres i EØS. Derfor har både Norge og Island vetorett mot nye EØS-regler.

ACER-pakken skal og kan derfor ikke innføres i EØS dersom Island sier nei. Det må den norske regjeringen respektere.

Statsråd Terje Søviknes bekrefter i et svarbrev til Stortingets energi- og miljøkomité 19. mars at energipakken ikke kan innlemmes i EØS-avtalen før den er godkjent av alle de tre landene: «Alle tre EØS/EFTA-landene sluttet seg til innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen i mai 2017 med forbehold om sine respektive parlamenters samtykke. Vi må derfor alle gjennomføre våre nasjonale prosesser, og alle tre land må oppheve sine konstitusjonelle forbehold før beslutningen om innlemmelse av tredje energimarkedspakke kan tre i kraft.»

ACER-pakken skal og kan derfor ikke innføres i EØS dersom Island sier nei. Det må den norske regjeringen respektere.  

Etter det norske Stortingets beslutning 22. mars om å akseptere ACER, er det grunn til å frykte at norske myndigheter vil legge utilbørlig press på Island for å tvinge energipakken inn i EØS. Nei til EU mener at det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere.

Den såkalte to-pilarstrukturen i EØS, med EU på den ene siden og de tre EFTA-landene på den andre, skulle sikre at nye elementer i avtalen ikke innføres ensidig på EUs premisser. Utgangspunktet er at Norge, Island og Liechtenstein ikke skal være underlagt EU-organer. Eventuell overstyring av nasjonale myndigheter skal bare kunne skje gjennom motsvarende organer i EFTA-pilaren. Gjennom stadig mer kreative konstruksjoner blir dette prinsippet nå omgått. EFTA-stater blir reelt underlagt EU-byråer uten at det finnes tilsvarende organer på EFTA-sida. Isteden blir overvåkingsorganet ESA brukt som et rent ekspedisjonskontor for vedtak fra EU, nå også fra energibyrået ACER.

I Norge har regjeringen og stortingsflertallet trosset den kraftige folkelige motstanden ved å godkjenne myndighetsoverføring til EUs energibyrå. Sentrale deler av norsk energiforvaltning blir løsrevet fra nasjonal politisk styring i tråd med EUs krav.

I Island er det voksende frustrasjon over at Norge bruker sin dominerende posisjon til å tvinge fram aksept av EU-regler på EFTA-siden. Det betyr at to-pilarstrukturen ikke lenger fungerer, og med rette reises det nå spørsmål ved om Island er tjent med EØS-avtalen.

Når flere islandske partier nå målbærer den samme skepsisen til EUs energibyrå ACER som den vi har sett tydelig uttrykt i Norge denne vinteren, tyder mye på at Island vil sette ned foten mot ACER og dermed hindre at EUs tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen.

EU-vennlige norske myndigheter har blitt vant til å få sin vilje som «storebror» i EØS-samarbeidet. Statsminister Erna Solberg hevder at energibyrået ACER «ikke er viktig» for Island fordi landet ennå ikke er knyttet til det europeiske energimarkedet (E24 31. mars). Hun gjør det mellom linjene klart at hun forventer at Island gjennom forhandlinger vil bøye av for norske krav om å innføre energipakken.

Solberg mener at EØS-tilhengerne tydeligere må forsvare avtalens fortreffelighet. Da ville det være en god start å respektere avtalens bestemmelser om at ingen nye rettsregler fra EU skal inn i EØS uten at det faktisk er enighet mellom EFTA-landene.

Innlegget har vært publisert i ABC Nyheter. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU og Ungdom mot EU på skolebesøk på Jessheim

23. jan. 2019

Onsdag tok Nei til EU, sammen med Ungdom mot EU, turen ut til Jessheim videregående skole for å snakke om EU og EØS med elevene på skolens splitter nye Europa-linje.

EU vil ha torsken vår uansett

22. jan. 2019

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.

NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

21. jan. 2019

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

25 år med EØS og 25 år med nei til EU

18. jan. 2019

Ved inngangen av dette året for 25 år siden, trådte EØS-avtalen i kraft. Mot slutten av året vil vi kunne markere at det er 25 år siden folket sa nei i folkeavstemningen om EU-medlemskapet 28. november 1994.

Eksisterer det alternativer til dagens EØS avtale?

16. jan. 2019

I år er det 25 år siden Norge sa nei til EU medlemskap for andre gang. I stedet for medlemskap i EU kom EØS avtalen. En avtale som ble utarbeidet i 1992 og trådte i kraft fra 1 januar 1994, og var ment å være inngangsporten for Norge med mål om fullt medlemskap i EU. Dette til tross for folkets nei ved folkeavstemninger.

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Nei til EU sender åpent brev til KrF

09. jan. 2019

– Nei til EU har sendt et åpent brev om Grunnloven og EØS til Kristelig Folkeparti som nå sitter i regjeringsforhandlinger, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Åpent brev til KrF-forhandlerne på Hadeland

09. jan. 2019

På vegne av Nei til EU tillater jeg meg å gi forhandlingsdelegasjonen noen god råd med på veien, siden grunnfjellet i KrF er solide EU-motstandere, skriver Kathrine Kleveland i dette åpne brevet.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.

Stans forskrifter om EUs energipakke

03. jan. 2019

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.

Lav lønn som fortrinn

02. jan. 2019

Veipakka som øker konkurransen mellom lastebileiere, busselskap og sjåfører

Acer-søksmålet er i gang: Saksøker Erna Solberg

20. des. 2018

Nei til EU går nå til søksmål mot statsminister Erna Solberg om å ikke gjennomføre EUs energipakke 3 fordi stortingsvedtaket om norsk tilslutning til ACER er ugyldig.