Erna Solberg må vise Island respekt

Flertallet i Islands regjering sier nei til å avstå energisuverenitet til EU. Hvis Island avviser ACER, kan ikke EU-regelverket innføres i EØS-avtalen.

To av de tre regjeringspartiene i Island har gjort landsmøtevedtak mot EUs energipakke og mot å underlegge seg EUs energibyrå ACER. Det gjelder det konservative Selvstendighetspartiet, som er Islands største parti, og Fremskrittspartiet, som til tross for navnet er norske Senterpartiets søsterparti. Det tredje regjeringspartiet Venstre Grønne-alliansen er EU-kritisk og SVs søsterparti, og partiets talsperson i saken har uttalt seg meget kritisk. Siste nytt er at lederen i det «det nye Senterpartiet» på Island, Miðflokkurinn, også anser EUs tredje energipakke som problematisk.

Hvorfor har Islands standpunkt til ACER betydning for Norge? Jo, fordi EØS-avtalen har et prinsipp om rettsenhet. Det vil si at det skal være like regler på hele EFTA-siden, som er Norge, Island og Liechtenstein. EØS i Norge skal være det samme som i Island. Dette er helt grunnleggende for EØS-avtalens system.

Med andre ord: for EFTA-landene i EØS er det én for alle, alle for én. Hvis ett land sier nei, skal det respekteres av de to andre – og ikke innføres i EØS. Derfor har både Norge og Island vetorett mot nye EØS-regler.

ACER-pakken skal og kan derfor ikke innføres i EØS dersom Island sier nei. Det må den norske regjeringen respektere.

Statsråd Terje Søviknes bekrefter i et svarbrev til Stortingets energi- og miljøkomité 19. mars at energipakken ikke kan innlemmes i EØS-avtalen før den er godkjent av alle de tre landene: «Alle tre EØS/EFTA-landene sluttet seg til innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen i mai 2017 med forbehold om sine respektive parlamenters samtykke. Vi må derfor alle gjennomføre våre nasjonale prosesser, og alle tre land må oppheve sine konstitusjonelle forbehold før beslutningen om innlemmelse av tredje energimarkedspakke kan tre i kraft.»

ACER-pakken skal og kan derfor ikke innføres i EØS dersom Island sier nei. Det må den norske regjeringen respektere.  

Etter det norske Stortingets beslutning 22. mars om å akseptere ACER, er det grunn til å frykte at norske myndigheter vil legge utilbørlig press på Island for å tvinge energipakken inn i EØS. Nei til EU mener at det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere.

Den såkalte to-pilarstrukturen i EØS, med EU på den ene siden og de tre EFTA-landene på den andre, skulle sikre at nye elementer i avtalen ikke innføres ensidig på EUs premisser. Utgangspunktet er at Norge, Island og Liechtenstein ikke skal være underlagt EU-organer. Eventuell overstyring av nasjonale myndigheter skal bare kunne skje gjennom motsvarende organer i EFTA-pilaren. Gjennom stadig mer kreative konstruksjoner blir dette prinsippet nå omgått. EFTA-stater blir reelt underlagt EU-byråer uten at det finnes tilsvarende organer på EFTA-sida. Isteden blir overvåkingsorganet ESA brukt som et rent ekspedisjonskontor for vedtak fra EU, nå også fra energibyrået ACER.

I Norge har regjeringen og stortingsflertallet trosset den kraftige folkelige motstanden ved å godkjenne myndighetsoverføring til EUs energibyrå. Sentrale deler av norsk energiforvaltning blir løsrevet fra nasjonal politisk styring i tråd med EUs krav.

I Island er det voksende frustrasjon over at Norge bruker sin dominerende posisjon til å tvinge fram aksept av EU-regler på EFTA-siden. Det betyr at to-pilarstrukturen ikke lenger fungerer, og med rette reises det nå spørsmål ved om Island er tjent med EØS-avtalen.

Når flere islandske partier nå målbærer den samme skepsisen til EUs energibyrå ACER som den vi har sett tydelig uttrykt i Norge denne vinteren, tyder mye på at Island vil sette ned foten mot ACER og dermed hindre at EUs tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen.

EU-vennlige norske myndigheter har blitt vant til å få sin vilje som «storebror» i EØS-samarbeidet. Statsminister Erna Solberg hevder at energibyrået ACER «ikke er viktig» for Island fordi landet ennå ikke er knyttet til det europeiske energimarkedet (E24 31. mars). Hun gjør det mellom linjene klart at hun forventer at Island gjennom forhandlinger vil bøye av for norske krav om å innføre energipakken.

Solberg mener at EØS-tilhengerne tydeligere må forsvare avtalens fortreffelighet. Da ville det være en god start å respektere avtalens bestemmelser om at ingen nye rettsregler fra EU skal inn i EØS uten at det faktisk er enighet mellom EFTA-landene.

Innlegget har vært publisert i ABC Nyheter. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever veto mot de nye energidirektivene

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.