Erna Solberg må vise Island respekt

Flertallet i Islands regjering sier nei til å avstå energisuverenitet til EU. Hvis Island avviser ACER, kan ikke EU-regelverket innføres i EØS-avtalen.

To av de tre regjeringspartiene i Island har gjort landsmøtevedtak mot EUs energipakke og mot å underlegge seg EUs energibyrå ACER. Det gjelder det konservative Selvstendighetspartiet, som er Islands største parti, og Fremskrittspartiet, som til tross for navnet er norske Senterpartiets søsterparti. Det tredje regjeringspartiet Venstre Grønne-alliansen er EU-kritisk og SVs søsterparti, og partiets talsperson i saken har uttalt seg meget kritisk. Siste nytt er at lederen i det «det nye Senterpartiet» på Island, Miðflokkurinn, også anser EUs tredje energipakke som problematisk.

Hvorfor har Islands standpunkt til ACER betydning for Norge? Jo, fordi EØS-avtalen har et prinsipp om rettsenhet. Det vil si at det skal være like regler på hele EFTA-siden, som er Norge, Island og Liechtenstein. EØS i Norge skal være det samme som i Island. Dette er helt grunnleggende for EØS-avtalens system.

Med andre ord: for EFTA-landene i EØS er det én for alle, alle for én. Hvis ett land sier nei, skal det respekteres av de to andre – og ikke innføres i EØS. Derfor har både Norge og Island vetorett mot nye EØS-regler.

ACER-pakken skal og kan derfor ikke innføres i EØS dersom Island sier nei. Det må den norske regjeringen respektere.

Statsråd Terje Søviknes bekrefter i et svarbrev til Stortingets energi- og miljøkomité 19. mars at energipakken ikke kan innlemmes i EØS-avtalen før den er godkjent av alle de tre landene: «Alle tre EØS/EFTA-landene sluttet seg til innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen i mai 2017 med forbehold om sine respektive parlamenters samtykke. Vi må derfor alle gjennomføre våre nasjonale prosesser, og alle tre land må oppheve sine konstitusjonelle forbehold før beslutningen om innlemmelse av tredje energimarkedspakke kan tre i kraft.»

ACER-pakken skal og kan derfor ikke innføres i EØS dersom Island sier nei. Det må den norske regjeringen respektere.  

Etter det norske Stortingets beslutning 22. mars om å akseptere ACER, er det grunn til å frykte at norske myndigheter vil legge utilbørlig press på Island for å tvinge energipakken inn i EØS. Nei til EU mener at det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere.

Den såkalte to-pilarstrukturen i EØS, med EU på den ene siden og de tre EFTA-landene på den andre, skulle sikre at nye elementer i avtalen ikke innføres ensidig på EUs premisser. Utgangspunktet er at Norge, Island og Liechtenstein ikke skal være underlagt EU-organer. Eventuell overstyring av nasjonale myndigheter skal bare kunne skje gjennom motsvarende organer i EFTA-pilaren. Gjennom stadig mer kreative konstruksjoner blir dette prinsippet nå omgått. EFTA-stater blir reelt underlagt EU-byråer uten at det finnes tilsvarende organer på EFTA-sida. Isteden blir overvåkingsorganet ESA brukt som et rent ekspedisjonskontor for vedtak fra EU, nå også fra energibyrået ACER.

I Norge har regjeringen og stortingsflertallet trosset den kraftige folkelige motstanden ved å godkjenne myndighetsoverføring til EUs energibyrå. Sentrale deler av norsk energiforvaltning blir løsrevet fra nasjonal politisk styring i tråd med EUs krav.

I Island er det voksende frustrasjon over at Norge bruker sin dominerende posisjon til å tvinge fram aksept av EU-regler på EFTA-siden. Det betyr at to-pilarstrukturen ikke lenger fungerer, og med rette reises det nå spørsmål ved om Island er tjent med EØS-avtalen.

Når flere islandske partier nå målbærer den samme skepsisen til EUs energibyrå ACER som den vi har sett tydelig uttrykt i Norge denne vinteren, tyder mye på at Island vil sette ned foten mot ACER og dermed hindre at EUs tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen.

EU-vennlige norske myndigheter har blitt vant til å få sin vilje som «storebror» i EØS-samarbeidet. Statsminister Erna Solberg hevder at energibyrået ACER «ikke er viktig» for Island fordi landet ennå ikke er knyttet til det europeiske energimarkedet (E24 31. mars). Hun gjør det mellom linjene klart at hun forventer at Island gjennom forhandlinger vil bøye av for norske krav om å innføre energipakken.

Solberg mener at EØS-tilhengerne tydeligere må forsvare avtalens fortreffelighet. Da ville det være en god start å respektere avtalens bestemmelser om at ingen nye rettsregler fra EU skal inn i EØS uten at det faktisk er enighet mellom EFTA-landene.

Innlegget har vært publisert i ABC Nyheter. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.