Island: Acer vil kunne ødelegge konkurranseevnen

– Islandsk Acer-medlemskap medfører en betydelig risiko for Islands økonomi og vår levestandard, sier Bjarni Jónsson.

Jónsson er sivilingeniør i elektroteknikk og styremedlem i den islandske nei-organisasjonen Heimssýn. Han er aktuell med en ny video på norsk der han viser de alvorlige konsekvensene en Acer-tilknytning vil kunne få for Island.

– Islands kraftsystem er et kombinert system forsynt sytti prosent av vannkraft og tretti prosent av geotermisk kraft. EU sitt kraftsystem er 74 prosent basert på fossil energi og 26 prosent på fornybare kilder.

  • Se videoen her: [Artikkelen fortsetter under videoen]

Betydelig risiko

– Om det islandske kraftmarkedet blir integrert i EU sitt kraftmarked vil prisdannelsen bli fullstendig unaturlig for forholdene i Island. Kraftprisen vil kunne ødelegge arbeidslivets konkurranseevne. Islandske energikilder vil ikke lenger forsyne kraft til konkurransedyktige priser innenlands.

– Derfor medfører islandsk medlemskap i Acer en betydelig risiko for Islands økonomi og vår levestandard. EU lager tiårige nettutviklingsplaner som omfatter en liste over prioriterte prosjekter. På denne lista finner vi Ice Link, en kraftkabel mellom Island og Skottland, som skal stå ferdig i 2027.

Kan Island si nei til kraftkabel?

– Kan Island si nei til en utenlandsk kraftkabel om Acer ønsker en slik? Dersom Alltinget sier ja til EUs energiunion og dermed avgir suverenitet til EUs energibyrå Acer, vil en eventuell tvist om en slik kabel bli avgjort innenfor EUs rettssystem. Ikke i Islands rettssystem.

– Et islandsk nei til en utenlandskabel ville bryte med selve grunntanken for energiunionen.

– Acer og den islandske avleggeren RME har til oppgave å overvåke at Island følger EUs nettutviklingsplan. Ved å opprette RME og innlemme den tredje energimarkedspakken i energiloven vil Island godta dette premisset.

– Acer skal arbeide for gjennomføring av EUs nettutviklingsplan og vil starte forberedelse til realisering av Ice Link om Alltinget ikke bruker sin vetorett mot EUs energipakke i EØS.

reLATERT

Se alle arrangementer

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.