Jernbaneveto er en EØS-rettighet, ikke et «kirsebær»

Jernbane-Norge, LO og velgerne forventer selvsagt at Ap og de andre rødgrønne partiene står ved sine løfter om å stanse EUs fjerde jernbanepakke, som fremdeles ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Dagens Næringsliv bruker lederplassen 13. august (og 16. august) til å skremme med at dersom Arbeiderpartiet mener alvor med et veto, vil dette utløse mottiltak fra EU, som vil ha seg frabedt «kirsebærplukking».

Vetoretten er imidlertid ikke et høythengende kirsebær, den er en beskjæringssaks som alle de tre EFTA-statene kan ty til når de ser at EØS-treet vokser vilt. Det er ingen krav om begrunnelse for å ta saksa i bruk mot nye direktiver eller forordninger. EU kan ikke iverksette straffetiltak, men kan i høyden sette den delen av EØS-regelverket som er direkte berørt ut av kraft.

Hva skjer om Norge sier nei? Mest sannsynlig ingenting. Framgangsmåten ved et veto er beskrevet i EØS-avtalens artikkel 102. EU-kommisjonen kan i løpet av seks måneder be om at EØS-komiteen vurderer andre måter å tilpasse regelverket på. Oppnås ikke enighet, kan EU kreve at den delen av EØS-avtalens vedlegg om transport som omhandler jernbane, settes ut av kraft.

Det er vanskelig å se at EU vil ha noen interesse av å gjøre det i dette tilfellet, og det er heller ikke lett å se vesentlige konsekvenser for Norges del dersom EU likevel skulle bestemme seg for å gjøre det. Konvensjonen om internasjonal jernbanetransport – COTIF – vil uansett sikre felles materiellstandarder og smidig trafikk.

«Hvis Arbeiderpartiet ikke vil bruke reservasjonsretten, er løftet om å stanse konkurranseutsettingen av jernbanedrift i Norge tomprat», skriver DN. Det har avisa helt rett i. Samtidig er det all grunn til å ta Arbeiderpartiet på ordet. – Det er ikke hver dag EØS-partiet Ap vedtar å ikke støtte et EØS-direktiv, men her har vi gjort det, uttalte partiets samferdselspolitiske talsperson Sverre Myrli til Dagsavisen 3. august. Jernbane-Norge, LO og velgerne forventer selvsagt at Ap og de andre rødgrønne partiene står ved sine løfter om å stanse EUs fjerde jernbanepakke, som fremdeles ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Alle meningsmålinger tyder på at det går mot regjeringsskifte. Det ville være uhørt om ei regjering på oppsigelse presser våre EFTA-partnere i EØS-komiteen til å akseptere innlemming av EUs fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen. Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har foreslått at de rødgrønne straks etter valget sender et brev til Erna Solberg, der det står at nå er de et forretningsministerium, og da kan de ikke fortsette med å innlemme Norge i EUs jernbanepakke (Klassekampen 14. august).

Også EU, Island og Liechtenstein bør få klar melding om at en eventuell beslutning om å innlemme EUs fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen bare dager før en ny norsk regjering tiltrer, er å betrakte som respektløst overfor det norske demokratiet.

Innlegget er tidligere publisert på DN.no og i Dagens Næringsliv 18. august 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.