Jernbaneveto er en EØS-rettighet, ikke et «kirsebær»

Jernbane-Norge, LO og velgerne forventer selvsagt at Ap og de andre rødgrønne partiene står ved sine løfter om å stanse EUs fjerde jernbanepakke, som fremdeles ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Dagens Næringsliv bruker lederplassen 13. august (og 16. august) til å skremme med at dersom Arbeiderpartiet mener alvor med et veto, vil dette utløse mottiltak fra EU, som vil ha seg frabedt «kirsebærplukking».

Vetoretten er imidlertid ikke et høythengende kirsebær, den er en beskjæringssaks som alle de tre EFTA-statene kan ty til når de ser at EØS-treet vokser vilt. Det er ingen krav om begrunnelse for å ta saksa i bruk mot nye direktiver eller forordninger. EU kan ikke iverksette straffetiltak, men kan i høyden sette den delen av EØS-regelverket som er direkte berørt ut av kraft.

Hva skjer om Norge sier nei? Mest sannsynlig ingenting. Framgangsmåten ved et veto er beskrevet i EØS-avtalens artikkel 102. EU-kommisjonen kan i løpet av seks måneder be om at EØS-komiteen vurderer andre måter å tilpasse regelverket på. Oppnås ikke enighet, kan EU kreve at den delen av EØS-avtalens vedlegg om transport som omhandler jernbane, settes ut av kraft.

Det er vanskelig å se at EU vil ha noen interesse av å gjøre det i dette tilfellet, og det er heller ikke lett å se vesentlige konsekvenser for Norges del dersom EU likevel skulle bestemme seg for å gjøre det. Konvensjonen om internasjonal jernbanetransport – COTIF – vil uansett sikre felles materiellstandarder og smidig trafikk.

«Hvis Arbeiderpartiet ikke vil bruke reservasjonsretten, er løftet om å stanse konkurranseutsettingen av jernbanedrift i Norge tomprat», skriver DN. Det har avisa helt rett i. Samtidig er det all grunn til å ta Arbeiderpartiet på ordet. – Det er ikke hver dag EØS-partiet Ap vedtar å ikke støtte et EØS-direktiv, men her har vi gjort det, uttalte partiets samferdselspolitiske talsperson Sverre Myrli til Dagsavisen 3. august. Jernbane-Norge, LO og velgerne forventer selvsagt at Ap og de andre rødgrønne partiene står ved sine løfter om å stanse EUs fjerde jernbanepakke, som fremdeles ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Alle meningsmålinger tyder på at det går mot regjeringsskifte. Det ville være uhørt om ei regjering på oppsigelse presser våre EFTA-partnere i EØS-komiteen til å akseptere innlemming av EUs fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen. Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har foreslått at de rødgrønne straks etter valget sender et brev til Erna Solberg, der det står at nå er de et forretningsministerium, og da kan de ikke fortsette med å innlemme Norge i EUs jernbanepakke (Klassekampen 14. august).

Også EU, Island og Liechtenstein bør få klar melding om at en eventuell beslutning om å innlemme EUs fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen bare dager før en ny norsk regjering tiltrer, er å betrakte som respektløst overfor det norske demokratiet.

Innlegget er tidligere publisert på DN.no og i Dagens Næringsliv 18. august 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.