Jernbaneveto er et verdispørsmål

Knut Arild Hareide (KrF) vil styrke tilliten til EØS. Da må partiet bruke vetoretten mot EUs jernbanepakke.

Regjeringen legger i høst fram forslag om å innordne norsk jernbane under EUs regelverk og myndighet. Jernbanepakken fra EU er en trussel mot jernbanesikkerhet og nasjonal styringsrett.

Ap har varslet at de vil bruke vetoretten i EØS mot jernbanepakken. I så fall kan KrF bli tungen på vektskålen. Sammen med resten av opposisjonen kan de to partiene sikre at en eventuell suverenitetsavståelse til EUs jernbanebyrå (ERA) blir behandlet etter Grunnlovens § 115.

Knut-Arild Hareide uttalte i sommer til Aftenposten at tilliten til EØS-avtalen ville bli styrket om Norge brukte vetoretten. Da forventer vi at KrF vil kreve veto mot ERA-forordningen og andre deler av jernbanepakken, helt uavhengig av om partiet støtter regjeringens jernbanereform. Her er det snakk om to prinsipielt helt forskjellige ting. Først om flere år vet vi om regjeringens oppsplitting av jernbanen har fungert etter hensikten. Hvis den ikke har det, vil Stortinget ha mulighet til å gjøre om på tidligere vedtak - vel å merke så lenge nasjonalforsamlingen avviser EUs jernbanepakke. For i EØS er det ingen angrerett når et direktiv først er vedtatt.

Den fjerde «pakken» gjør konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbanen obligatorisk på permanent basis. Ikke mindre viktig er at den øverste sikkerhetsmyndigheten ikke lenger vil være de nasjonale jernbanetilsyn, men EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. Strenge norske sikkerhetskrav kan stå for fall. Enkelte norske jernbanestrekninger har stigninger og vinterforhold som fordrer sikkerhet av et helt annet format enn EUs minstestandarder.

Stortinget står kort sagt i fare for å frasi seg retten til å styre norsk jernbanepolitikk. Skulle våre folkevalgte på et seinere tidspunkt finne på å reversere eller modifisere jernbanereformen, vil de måtte bryte EØS-avtalen eller kreve at den sies opp.

Departementet medgir at «forordningen innebærer formell overføring av forvaltningsmyndighet som i dag tilligger Statens Jernbanetilsyn til ERA». Likevel legger departementet skjønnsmessig til grunn at suverenitetsavståelsen er «lite inngripende» og bare krever alminnelig flertall i Stortinget.

Det burde være opplagt at Stortinget behandler saken etter Grunnlovens § 115 når norske myndigheter avgir suverenitet til et EU-organ. Her er det dessuten tale om et brudd med to-pilarprinsippet i EØS, altså at myndighetsoverføring aldri skal skje direkte til EU, men via EØS-kontrollinstansene ESA og EFTA-domstolen.

EØS-avtalens troverdighet avhenger av at to-pilarsystemet fungerer, at reservasjonsretten er reell og at Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsvern blir respektert. KrF må nå kjenne sin besøkelsestid. Det står om verdier som styringsretten over og sikkerheten på norsk jernbane.

Innlegget har stått på trykk i Bergens Tidende 16. august 2018. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømkrisa splitter EU

08. des. 2021

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Strømsjokk på strømsjokk og verre vil det bli.

07. des. 2021

Kan det bli verre? Ja, alt tyder på det. Vi har importert europeiske strømpriser og problemer, det er vi ikke nødt til, hvis alt hadde vært «på stell», men det er ikke det.

Et sjokk i sakte film

06. des. 2021

Alle snakker om strømprisen. Hva gjør EUs energiunion og Acer med den?

EØS og galopperende strømpriser 

02. des. 2021

I 1990 vedtok Stortinget en ny energilov. Den trådte i kraft 1. januar 1991. Med den nye loven ble strøm ansett som en vare på lik linje med andre varer. Krafthandelen skulle styres av tilbud og etterspørsel. 

Ta tilbake politisk kontroll med strømprisene 

02. des. 2021

Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. 

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

15. nov. 2021

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.

Acer-frontene skjerpes 

15. nov. 2021

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

EØS-mesterskap i inkonsekvens

08. nov. 2021

Hvorfor håner og nedsnakker EØS-tilhengere en avtale som de mener Norge ikke kan klare seg foruten?