Knut Arild Hareide (KrF) vil styrke tilliten til EØS. Da må partiet bruke vetoretten mot EUs jernbanepakke.
Regjeringen legger i høst fram forslag om å innordne norsk jernbane under EUs regelverk og myndighet. Jernbanepakken fra EU er en trussel mot jernbanesikkerhet og nasjonal styringsrett.
Ap har varslet at de vil bruke vetoretten i EØS mot jernbanepakken. I så fall kan KrF bli tungen på vektskålen. Sammen med resten av opposisjonen kan de to partiene sikre at en eventuell suverenitetsavståelse til EUs jernbanebyrå (ERA) blir behandlet etter Grunnlovens § 115.
Knut-Arild Hareide uttalte i sommer til Aftenposten at tilliten til EØS-avtalen ville bli styrket om Norge brukte vetoretten. Da forventer vi at KrF vil kreve veto mot ERA-forordningen og andre deler av jernbanepakken, helt uavhengig av om partiet støtter regjeringens jernbanereform. Her er det snakk om to prinsipielt helt forskjellige ting. Først om flere år vet vi om regjeringens oppsplitting av jernbanen har fungert etter hensikten. Hvis den ikke har det, vil Stortinget ha mulighet til å gjøre om på tidligere vedtak - vel å merke så lenge nasjonalforsamlingen avviser EUs jernbanepakke. For i EØS er det ingen angrerett når et direktiv først er vedtatt.
Den fjerde «pakken» gjør konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbanen obligatorisk på permanent basis. Ikke mindre viktig er at den øverste sikkerhetsmyndigheten ikke lenger vil være de nasjonale jernbanetilsyn, men EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. Strenge norske sikkerhetskrav kan stå for fall. Enkelte norske jernbanestrekninger har stigninger og vinterforhold som fordrer sikkerhet av et helt annet format enn EUs minstestandarder.
Stortinget står kort sagt i fare for å frasi seg retten til å styre norsk jernbanepolitikk. Skulle våre folkevalgte på et seinere tidspunkt finne på å reversere eller modifisere jernbanereformen, vil de måtte bryte EØS-avtalen eller kreve at den sies opp.
Departementet medgir at «forordningen innebærer formell overføring av forvaltningsmyndighet som i dag tilligger Statens Jernbanetilsyn til ERA». Likevel legger departementet skjønnsmessig til grunn at suverenitetsavståelsen er «lite inngripende» og bare krever alminnelig flertall i Stortinget.
Det burde være opplagt at Stortinget behandler saken etter Grunnlovens § 115 når norske myndigheter avgir suverenitet til et EU-organ. Her er det dessuten tale om et brudd med to-pilarprinsippet i EØS, altså at myndighetsoverføring aldri skal skje direkte til EU, men via EØS-kontrollinstansene ESA og EFTA-domstolen.
EØS-avtalens troverdighet avhenger av at to-pilarsystemet fungerer, at reservasjonsretten er reell og at Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsvern blir respektert. KrF må nå kjenne sin besøkelsestid. Det står om verdier som styringsretten over og sikkerheten på norsk jernbane.
Innlegget har stått på trykk i Bergens Tidende 16. august 2018.
