Jernbaneveto er et verdispørsmål

Knut Arild Hareide (KrF) vil styrke tilliten til EØS. Da må partiet bruke vetoretten mot EUs jernbanepakke.

Regjeringen legger i høst fram forslag om å innordne norsk jernbane under EUs regelverk og myndighet. Jernbanepakken fra EU er en trussel mot jernbanesikkerhet og nasjonal styringsrett.

Ap har varslet at de vil bruke vetoretten i EØS mot jernbanepakken. I så fall kan KrF bli tungen på vektskålen. Sammen med resten av opposisjonen kan de to partiene sikre at en eventuell suverenitetsavståelse til EUs jernbanebyrå (ERA) blir behandlet etter Grunnlovens § 115.

Knut-Arild Hareide uttalte i sommer til Aftenposten at tilliten til EØS-avtalen ville bli styrket om Norge brukte vetoretten. Da forventer vi at KrF vil kreve veto mot ERA-forordningen og andre deler av jernbanepakken, helt uavhengig av om partiet støtter regjeringens jernbanereform. Her er det snakk om to prinsipielt helt forskjellige ting. Først om flere år vet vi om regjeringens oppsplitting av jernbanen har fungert etter hensikten. Hvis den ikke har det, vil Stortinget ha mulighet til å gjøre om på tidligere vedtak - vel å merke så lenge nasjonalforsamlingen avviser EUs jernbanepakke. For i EØS er det ingen angrerett når et direktiv først er vedtatt.

Den fjerde «pakken» gjør konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbanen obligatorisk på permanent basis. Ikke mindre viktig er at den øverste sikkerhetsmyndigheten ikke lenger vil være de nasjonale jernbanetilsyn, men EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. Strenge norske sikkerhetskrav kan stå for fall. Enkelte norske jernbanestrekninger har stigninger og vinterforhold som fordrer sikkerhet av et helt annet format enn EUs minstestandarder.

Stortinget står kort sagt i fare for å frasi seg retten til å styre norsk jernbanepolitikk. Skulle våre folkevalgte på et seinere tidspunkt finne på å reversere eller modifisere jernbanereformen, vil de måtte bryte EØS-avtalen eller kreve at den sies opp.

Departementet medgir at «forordningen innebærer formell overføring av forvaltningsmyndighet som i dag tilligger Statens Jernbanetilsyn til ERA». Likevel legger departementet skjønnsmessig til grunn at suverenitetsavståelsen er «lite inngripende» og bare krever alminnelig flertall i Stortinget.

Det burde være opplagt at Stortinget behandler saken etter Grunnlovens § 115 når norske myndigheter avgir suverenitet til et EU-organ. Her er det dessuten tale om et brudd med to-pilarprinsippet i EØS, altså at myndighetsoverføring aldri skal skje direkte til EU, men via EØS-kontrollinstansene ESA og EFTA-domstolen.

EØS-avtalens troverdighet avhenger av at to-pilarsystemet fungerer, at reservasjonsretten er reell og at Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsvern blir respektert. KrF må nå kjenne sin besøkelsestid. Det står om verdier som styringsretten over og sikkerheten på norsk jernbane.

Innlegget har stått på trykk i Bergens Tidende 16. august 2018. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland: – Kampen mot EU er ikkje over

20. mars 2019

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland. Velkomen på stiftingsmøtet 6. mai.

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland: – Kampen mot EU er ikkje over

20. mars 2019

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland. Velkomen på stiftingsmøtet 6. mai.

Er dette slutten på selvråderetten vår?

12. mars 2019

Vi har blitt kjent med at regjeringen har sendt et notat til EU, der tar de til orde for at Europakommisjonen sitt forslag om direktivet til meldeplikt for krav i tjenestevirksomhet skal innføres.

KrF må la tvilen komme norsk jernbane til gode

11. mars 2019

Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen, skriver Kathrine Kleveland.

Me ønskjer ein likeverdig handelsavtale med EU

08. mars 2019

NHO tviheld på ein 25 år gammel EØS-avtale som i sak etter sak undergrev norsk sjølvstyre og demokrati.

Meldepliktsdirektiv gjør demokratiet til en parodi. Grunnlovsstridig?

05. mars 2019

Uttalelse vedtatt av årsmøtet i Vesterålen og Lødingen Nei til EU, som avholdt sitt første årsmøte etter at kommunene Øksnes, Bø, Andøy, Hadsel og Sortland samt Lødingen slo seg sammen til et regionlag.

Hvordan vil meldeplikt til ESA slå ut i kommunen din?

05. mars 2019

Til høsten er det kommunevalg. Samtidig ivrer Regjeringen for at et nytt EU-direktiv som setter bissel på folkevalgte organer, tas inn i EØS-avtalen. Hvis det skulle skje, er det et dolkestøt mot lokaldemokratiet.

Staten prøver å avvise Nei til EUs ACER-søksmål

27. feb. 2019

Staten mener at Nei til EU ber om dom for et abstrakt rettsforhold og at organisasjonen ikke har aktuell interesse for saken. Nei til EU opprettholder kravet om rettssak.

Meldeplikt snur demokratiet på hodet

26. feb. 2019

Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen.

Sier nei til kraftforordning fra EU

26. feb. 2019

Nei til EU mener Stortinget må si nei til EU-forordning for å beholde det som er igjen av nasjonal styring med vår viktigste ressurs, vannkraften.

Ulf Ulriksen valgt som leder i nyoppstarta Vefsna Nei til EU

25. feb. 2019

På årsmøte i Vefsn Nei til EU den 21. februar ble det vedtatt å slå sammen 3 lokallag i regionen, og det sammenslåtte laget skal hete Vefsna Nei til EU.

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

21. feb. 2019

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.