Kan Listhaug redde FrP fra kabelfloka?

Signalene om en snuoperasjon fra Fremskrittspartiet er lovende, med mindre de bare er et forsøk på å vri seg unna ansvaret for innføring av EUs energipolitikk i Norge.

Etter den ulykksalige EU-tilpasninga som hennes tre forgjengere har stått for, spør vi: Vil Sylvi Listhaug som ny olje- og energiminister ta grep for å begrense skadevirkningene? Frps Tord Lien, Terje Søviknes og Kjell-Børge Freiberg har i tur og orden som statsråder tilrettelagt for norsk tilslutning til EUs energiunion. Den 1. november i fjor ble EUs tredje energimarkedspakke tatt inn i EØS-avtalen og er dermed gjeldende norsk lov.

Departementet som Listhaug nå overtar er i gang med å berede grunnen for at Norge også skal sluke EUs fjerde energipakke, til tross for at Stortingets forutsetninger for tilslutning til den forrige allerede er brutt. En av disse forutsetningene var at nye kabelprosjekter var utelukket før vi har høstet erfaringer med de to som er under bygging, til henholdsvis Tyskland og England. En annen forutsetning var at ekstrainntektene ved strømeksport, såkalte flaksehalsinntekter, fortsatt skal kunne brukes fritt til å redusere nettleia.

Skottlandskabelen North Connect er et prioritert prosjekt på EUs nettutviklingsplan. Gjennom energibyrået ACERs forlengede arm, Reguleringsmyndigheten for Energi, er Norge forpliktet til å etterleve planen.

Ikke bare kraftprisen, men også nettleia vil øke som konsekvens av energipakka.

Avgått statsråd Kjell-Børge Freiberg hevdet i fjor vår at flaskehalsinntektene i sin helhet fremdeles kan brukes til å redusere nettleia for forbrukerne. Ifølge forordningens ordlyd, kan de ikke det. Statsråden villedet Stortinget med sitt svar.

Øyner vi en etterlengtet snuoperasjon fra Fremskrittspartiets side? Vi velger å tolke utspillet fra parlamentarisk leder Hans Andreas Limi mot NorthConnect-kabelen (VG 10. desember) og innsettelsen av Sylvi Listhaug som signaler om en mulig kursendring. Listhaug har ry på seg for å være en tydelig EU-motstander.

Så får vi se om handling følger ord. Vil du sette bom for neste energipakke fra EU, Sylvi?

Innlegget står på trykk i Klassekampen 10. januar. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.