Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.
NHO og likesinnede maste lenge om EØS som et ulidelig «faksdemokrati», ettersom vi ensidig mottar regler fra EU. Språkbruken er ikke mer i takt med tiden når de nå forsøker å fremstille EØS-avtalen som et være eller ikke være for norsk utenrikshandel. Bildet av kontrollører som gjennomgår alle varelaster på grensen, og langsomt fyller ut og stempler sine skjema, er utdatert. Dette er selvsagt digitalisert, og frakten er registrert på forhånd. 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS, det vil si fra andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. Bare omlag 1 prosent at varene som kommer til EU blir inspisert.
Selger råvarer og kjøper ferdigvarer
Størstedelen av norsk eksport til EU er råvarer og halvfabrikata. Det er innsatsvarer i EUs næringsliv, som gjerne vil ha de norske varene billigst mulig. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll.
Det Norge kjøper fra EU er for det meste ferdigvarer, alt fra skruer og pizza til biler og maskiner. EU har vunnet markedsandeler i Norge, mens Norge har tapt andeler på EU-markedet siden den gjensidige tollfriheten ble etablert på 1970-tallet – lenge før EØS-avtalen. EU har ingenting å vinne på bygge opp nye tollmurer.
Det er sannsynlig at Norge og EU vil inngå en ny handelsavtale hvis vi går ut av EØS, slik EU de siste årene har gjort med Sør-Korea, Canada og Japan. Her skal jeg la det ligge, og i stedet undersøke hvilke rammer som i alle fall finnes for handelen utenfor EØS. Fra dag 1 vil dette være regulert av den eksisterende frihandelsavtalen med EU og WTO-regler. Frihandelsavtalen fra 1973 gir nulltoll for industrivarer, unntatt fisk og matvarer, og avtalen er oppdatert flere ganger på 2000-tallet. Heller ikke EØS-avtalen gir nulltoll for fisk, og på laks (som utgjør det meste av eksporten) vil tollen være helt uforandret, altså 2 prosent.
Strømlinjeformet passering
Et annet argument som tidvis brukes for EØS-avtalen, er at den fjerner tekniske handelshindringer. WTO-reglene om ikke-diskriminering sier at når EU eller ethvert WTO-land har meldt inn sine standarder, skal de gjelde uten unntak for alle utenlandske eksportører. Hvis Norge går ut av EØS, er produktstandardene i EU og Norge identiske etter 25 år med harmonisering. Norske produkter skal ha tilgang til EU uten hindringer, slik også produkter fra EU fortsatt har tilgang til Norge. Særskilte godkjenningsordninger vil være ulovlig. WTO-avtalene om tekniske handelshindringer og om tilrettelegging for handel, samt Kyotoavtalen om verdens tollorganisasjon, forplikter EU til en så strømlinjeformet grensepassering som mulig.
Norge kan velge å tilpasse seg endringer i EUs tekniske regler, slik at standardene holder seg like. Hvis vi ønsker å sette egne produktkrav, avtales det gjerne via såkalte samsvarsvurderinger at de produktene som holder mål i Norge også vil gjøre det i andre land vi eksporterer til. Samtidig har EU-kommisjonen myndighet til å fastslå at varer utenfra EU er likeverdige og i tråd med EU-standarden. Dette er helt dagligdags for EUs handel med resten av verden. Dessuten gir Sveits og Canadas avtaler med EU de nasjonale myndighetene adgang til å godkjenne at et produkt lever opp til EU-reglene før eksport.
Arbeidet med å etablere internasjonale tekniske standarder skjer uavhengig av EU, for eksempel i Den europeiske komiteen for standardisering (CEN), der land utenfor både EU og EØS er medlemmer.
Fisken vil fortsatt flyte over grensene
Problemstillingen om grensekontroll er særlig blitt reist for fiskeeksporten. WTO har en egen avtale om matvarer, som gir adgang til grensekontroll for å sikre at importen er trygg. Kontrollen må være saklig begrunnet, tiltakene kan ikke fungere diskriminerende. Det vil si at like kvalitetskrav gir lik adgang også for sjømat. Norge og EUs hygieneregler er harmonisert, og vil være like når EØS sies opp. Særskilt veterinærkontroll på EU-grensen vil ikke være begrunnet og være i strid med WTO-avtalen. Fisken vil flyte over grensene omtrent som i dag. Noe mange later til å overse, er at alle trailer-laster med fisk ut av Norge også i dag blir tolldeklarert ved grensen. EU importerer for øvrig store mengder sjømat fra Russland, Vietnam og Ecuador, uten at de er med i EØS.
Myter om EØS-markedet
Boken «Myth and Paradoxes of Single Market» fra den britiske tenketanken Civitas sammenstiller handelstall fra OECD gjennom 40 år, fra 1973-2012. Den viser at eksporten av varer til EU fra land med særskilte avtaler, deriblant EØS-landene Norge og Island, ikke har økt mer enn eksporten fra land som handler på grunnlag av WTO-regler.
Når det gjelder tjenestehandelen viser boken handelsutviklingen for nærmere 50 land i perioden 2004-12. Her ser vi at så vidt forskjellige land som Sveits, India, Chile og Korea (og mange flere) økte tjenesteeksporten til EU mer enn Norge. De fleste landene handler med EU på grunnlag av WTOs egen avtale for frihandel med tjenester, GATS-avtalen.
Norge importerer i dag tjenester for nesten 50 prosent mer enn det vi eksporterer til EU. Handelsbalansen etter 25 år i EØS er altså klart i EUs favør. NHOs kampanje for EØS er et ideologisk korstog. Handelstallene motsier den skremselsaktige argumentasjonen hver eneste dag.
Teksten er tidligere publisert som kronikk hos ABC Nyheter.
Stort bilde i toppen: (Hentet fra Brexitcentral.com)
