Klimaavtalen med EU må gi rom for norsk jord- og skogbruk

Norge kan ikke akseptere en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for økt matproduksjon og økt bruk og planting av skog til klimaløsninger og verdiskapning. Uttalelse fra Nei til EUs styre 9. juni 2018.

Regjeringen må i forhandlingene med EU jobbe for handlingsrom for framtidig norsk jord- og skogbruk og gjennomføring av en ambisiøs og rettferdig klimapolitikk. Nei til EU mener Norge ikke burde tilsluttet seg EUs klimakuttplan for ikke-kvotepliktig sektor og skog.Gjennom EØS-avtalen er Norge innlemmet i EUs kvotesystem, som blant annet omfatter fastlandsindustrien. Regjeringen er nå i forhandlinger med EU om også å delta i EUs reduksjonsplan for utslipp for sektorer som ikke er del av kvotesystemet, blant annet for transport, avfall, bygg, skog og jordbruk.

Norge trenger ikke EU til å fortelle oss hvordan vi skal gjennomføre vår klimapolitikk. Når regjeringen først har bestemt seg for å gjennomføre kuttene sammen med EU, mener Nei til EU at en eventuell klimaavtale med EU må inngås som en selvstendig avtale, og ikke etableres som en utvidelse eller tillegg til EØS-avtalen. En separat avtale vil bedre kunne sikre demokratisk kontroll og nasjonal oppfølging.

Ikke-kvotepliktige utslipp i Norge skiller seg fra andre europeiske land blant annet på grunn av den lave andelen utslipp fra bygningssektoren. Utslippene fra bygningssektoren i Norge er lave allerede i dag på grunn den høye andelen utslippsfri elektrisitet fra fornybare kilder til oppvarming og husholdning, og blir enda lavere i 2020 når forbundet mot oljefyring iverksettes. Andre land vil primært oppfylle sine forpliktelser i 2030 gjennom å redusere fossile utslipp fra transport- og bygningssektoren. Når vi i Norge i mindre grad kan redusere utslipp i bygningssektoren, vil forpliktelsene i langt større grad måtte oppfylles gjennom kutt i andre ikke-kvotepliktige utslipp. Dette vil legge et ekstra press på norsk jord- og skogbruk.

Norsk tømmerhogst utgjør bare en liten andel i forhold til tilveksten i skogen. EUs klimaregler er innrettet på en måte som betyr at økt hogst bokføres som karbonutslipp. Dersom Norge øker avvirkningen framover så kan næringen i praksis bli straffet med strengere utslippsforpliktelser.

Fornybar skog kan for eksempel brukes til byggematerialer som erstatter stål og betong, som i forslaget til nytt regjeringskvartal, eller til andre generasjons biodrivstoff som erstatter bensin og diesel. Biomasse kan også brukes for å erstatte plastprodukter. Ressurser som kunne vært brukt til å redusere klimautslippene og bidra til grønn omstilling i næringslivet vil kunne bli stående ubrukt og råtner på rot.

EUs klimaregler er ikke tilpasset et land som Norge med en annen sammensetning av utslippene og mye skog der hogsten gjennom mange år har vært lavere enn tilveksten. Norge har flere naturlige fortrinn for grønn omstilling, som vannkraft, havressurser og skog som binder CO2. Ved å inngå en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for å bruke skogen og jordbruksressursene, mister vi et fortrinn i klimakampen.

Stort bilde: Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen. Foto: Steinar Johansen

reLATERT

Se alle arrangementer

Uka som gikk: Arbeiderpartiet veksler spor

15. juni 2018

Det er gledelig at stortingsgruppa til Arbeiderpartiet nå sier tydelig nei til EUs fjerde jernbanepakke og uttrykker skepsis til arbeidsbyrået ELA. Men Ap henger igjen i gamle spor når partiet fortsetter å stemme ned forslag om å gi tariffavtaler og konvensjoner forrang fremfor EØS-avtalen.

Når folket er brysomt

15. juni 2018

Det er så fort gjort at vi tar med oss følelsene våre når vi skal stemme. Sånn som vi tydeligvis har gjort to ganger før.

Advokater klare til Acer-søksmål

11. juni 2018

Nei til EU har nå inngått avtale med advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall om å forberede søksmål for å få kjent Stortingets Acer-søksmål ugyldig.

Island: Acer vil kunne ødelegge konkurranseevnen

08. juni 2018

– Islandsk Acer-medlemskap medfører en betydelig risiko for Islands økonomi og vår levestandard, sier Bjarni Jónsson.

Nei til EU med stand på årsmøtet i Norges Bondelag.

07. juni 2018

Nei til EU i samarbeid med Oppland Nei til EU var på plass med stand på årsmøtet i Norges Bondelag som ble avholdt på Lillehammer 6. og 7. juni.

Kathrine Kleveland hilste Bondetinget

07. juni 2018

– Genteknologiloven er et av de få varige unntakene Norge har i EØS-avtalen. Utvanning eller endring av loven kan sette hele unntaket i spill, sa Nei til EU-lederen i sin hilsen til Bondelagets årsmøte på Lillehammer.

– Nesten alle islendinger er mot overføring av makt til Acer

05. juni 2018

– For det store flertallet er det egentlig ganske likegyldig om små nasjoner overhodet eksisterer eller ikke, sier Haraldur Ólafsson, leder av nei-organisasjonen Heimssýn i denne videoen.

Tett samarbeid mellom Nei til EU og Folkebevægelsen mod EU

05. juni 2018

Lørdag 2. juni mottok Nei til EU en delegasjon fra sin danske søsterorganisasjon Folkebevægelsen mod EU. Organisasjonene er gode venner som samarbeider og utveksler kunnskap og erfaringer.

Se video om Acer og Grunnloven med Peter Ørebech

31. mai 2018

– Vi har utredet disse spørsmålene lenge og vel, og vi har kommet til samme konklusjon. At Acer-tilknytningen dreier seg om en suverenitetsavståelse som må følge paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall, sier professor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø.

LO og Nei til EU i EØS-debatt på Elverum

29. mai 2018

Laurdag 26. mai møttest LO-sekretær Are Tomasgard og Nei til EU-nestleiar Olaf Gjedrem til debatt om EØS-avtalen på Scandic Elgstua på Elverum.

Nye Efta-toner fra statsministeren

25. mai 2018

Vi ber statsministeren og utenriksministeren nå avklare om Norge vil fronte en åpen invitasjon til Storbritannia i og gjennom EFTA, skriver Kathrine Kleveland.

Uka som gikk: Når EU er fasitsvar på ethvert spørsmål

25. mai 2018

Det er gammelt nytt at Norge bukker og skraper for EU. Men når norske politikere utformer all politikk basert på fasiten fra EU, bærer det nødvendigvis galt avsted. Nå også på forsvarspolitikkens område.