Klimaavtalen med EU må gi rom for norsk jord- og skogbruk

Norge kan ikke akseptere en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for økt matproduksjon og økt bruk og planting av skog til klimaløsninger og verdiskapning. Uttalelse fra Nei til EUs styre 9. juni 2018.

Regjeringen må i forhandlingene med EU jobbe for handlingsrom for framtidig norsk jord- og skogbruk og gjennomføring av en ambisiøs og rettferdig klimapolitikk. Nei til EU mener Norge ikke burde tilsluttet seg EUs klimakuttplan for ikke-kvotepliktig sektor og skog.Gjennom EØS-avtalen er Norge innlemmet i EUs kvotesystem, som blant annet omfatter fastlandsindustrien. Regjeringen er nå i forhandlinger med EU om også å delta i EUs reduksjonsplan for utslipp for sektorer som ikke er del av kvotesystemet, blant annet for transport, avfall, bygg, skog og jordbruk.

Norge trenger ikke EU til å fortelle oss hvordan vi skal gjennomføre vår klimapolitikk. Når regjeringen først har bestemt seg for å gjennomføre kuttene sammen med EU, mener Nei til EU at en eventuell klimaavtale med EU må inngås som en selvstendig avtale, og ikke etableres som en utvidelse eller tillegg til EØS-avtalen. En separat avtale vil bedre kunne sikre demokratisk kontroll og nasjonal oppfølging.

Ikke-kvotepliktige utslipp i Norge skiller seg fra andre europeiske land blant annet på grunn av den lave andelen utslipp fra bygningssektoren. Utslippene fra bygningssektoren i Norge er lave allerede i dag på grunn den høye andelen utslippsfri elektrisitet fra fornybare kilder til oppvarming og husholdning, og blir enda lavere i 2020 når forbundet mot oljefyring iverksettes. Andre land vil primært oppfylle sine forpliktelser i 2030 gjennom å redusere fossile utslipp fra transport- og bygningssektoren. Når vi i Norge i mindre grad kan redusere utslipp i bygningssektoren, vil forpliktelsene i langt større grad måtte oppfylles gjennom kutt i andre ikke-kvotepliktige utslipp. Dette vil legge et ekstra press på norsk jord- og skogbruk.

Norsk tømmerhogst utgjør bare en liten andel i forhold til tilveksten i skogen. EUs klimaregler er innrettet på en måte som betyr at økt hogst bokføres som karbonutslipp. Dersom Norge øker avvirkningen framover så kan næringen i praksis bli straffet med strengere utslippsforpliktelser.

Fornybar skog kan for eksempel brukes til byggematerialer som erstatter stål og betong, som i forslaget til nytt regjeringskvartal, eller til andre generasjons biodrivstoff som erstatter bensin og diesel. Biomasse kan også brukes for å erstatte plastprodukter. Ressurser som kunne vært brukt til å redusere klimautslippene og bidra til grønn omstilling i næringslivet vil kunne bli stående ubrukt og råtner på rot.

EUs klimaregler er ikke tilpasset et land som Norge med en annen sammensetning av utslippene og mye skog der hogsten gjennom mange år har vært lavere enn tilveksten. Norge har flere naturlige fortrinn for grønn omstilling, som vannkraft, havressurser og skog som binder CO2. Ved å inngå en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for å bruke skogen og jordbruksressursene, mister vi et fortrinn i klimakampen.

Stort bilde: Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen. Foto: Steinar Johansen

reLATERT

Se alle arrangementer

Ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter

09. des. 2018

Nei til EU støtter alle forslag i Stortinget om å igangsette en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen. Det vil være uansvarlig av et parti, uavhengig av syn på EØS-avtalen, å ikke si ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter.

Vil utrede alternativer til EØS-avtalen

06. des. 2018

Kathrine Kleveland og Nei til EU støtter SVs representantforslag om å utrede alternativer til EØS-avtalen.

Japansk storavis på besøk hos Nei til EU

05. des. 2018

Visst er Kathrine Kleveland en populær leder av Nei til EU, men det er ikke hver dag hun blir intervjuet av en av verdens aller største aviser.

Møtte KrF om jernbanepakke 4

05. des. 2018

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland og nestleder Olaf Gjedrem møtte stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og rådgiver Geir Arne Servan fra KrF på Stortinget på fredag.

Markerte Islands suverenitet mot ACER

04. des. 2018

1. desember var det 100 års jubileum for Islands suverenitet. Blant markeringene var et møte i Reykjavik mot å godta EUs tredje energipakke og ACER.

Spørsmål og svar om jernbanepakke IV

01. des. 2018

Finn raskt svar på det du lurer på når det gjelder jernbanepakke IV.

Dale trenger en sikkerhetssjekk

30. nov. 2018

Samferdselsministerens svar til meg i Østlands-Posten 24. november er en bekreftelse på det han selv skriver: Det lønner seg å undersøke saken før man uttaler seg.

Fisken er vår!

28. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nei til EU mener at det er på høy tid at retten til de marine ressurser grunnlovsfestes, som en eiendomsrett for det norske folk i fellesskap.

EØS-avtalen fremmer sosial dumping og øker klasseskillene

28. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Klasseskillene øker i Norge og resten av Europa. EØS-avtalen bidrar til denne negative utviklingen.

Et «korrektiv» som sporer av

27. nov. 2018

Styremedlem Morten Selnes fra Europabevegelsen i Nordland tror at «en 4. jernbanepakke og et ERA kan være et nødvendig korrektiv til et nasjonalt jernbanesystem». Det skriver han i sitt svar til meg i AN 22. november.

5 fakta om Norges handel med EU og Europa

27. nov. 2018

En handelsavtale for vår tid? Fem viktige fakta om hvorfor norsk handel vil klare seg minst like godt med en handelsavtale som med EØS-avtalen.

Norge og EØS: Handelsmønstere og rammer for samhandel i EØS-avtalen

26. nov. 2018

Menon Business Economics ga i 2013 ut en rapport med tittel «Norge og EØS: Handelsmønstere og rammer for samhandel i EØS-avtalen».