Klimaavtalen med EU må gi rom for norsk jord- og skogbruk

Norge kan ikke akseptere en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for økt matproduksjon og økt bruk og planting av skog til klimaløsninger og verdiskapning. Uttalelse fra Nei til EUs styre 9. juni 2018.

Regjeringen må i forhandlingene med EU jobbe for handlingsrom for framtidig norsk jord- og skogbruk og gjennomføring av en ambisiøs og rettferdig klimapolitikk. Nei til EU mener Norge ikke burde tilsluttet seg EUs klimakuttplan for ikke-kvotepliktig sektor og skog.Gjennom EØS-avtalen er Norge innlemmet i EUs kvotesystem, som blant annet omfatter fastlandsindustrien. Regjeringen er nå i forhandlinger med EU om også å delta i EUs reduksjonsplan for utslipp for sektorer som ikke er del av kvotesystemet, blant annet for transport, avfall, bygg, skog og jordbruk.

Norge trenger ikke EU til å fortelle oss hvordan vi skal gjennomføre vår klimapolitikk. Når regjeringen først har bestemt seg for å gjennomføre kuttene sammen med EU, mener Nei til EU at en eventuell klimaavtale med EU må inngås som en selvstendig avtale, og ikke etableres som en utvidelse eller tillegg til EØS-avtalen. En separat avtale vil bedre kunne sikre demokratisk kontroll og nasjonal oppfølging.

Ikke-kvotepliktige utslipp i Norge skiller seg fra andre europeiske land blant annet på grunn av den lave andelen utslipp fra bygningssektoren. Utslippene fra bygningssektoren i Norge er lave allerede i dag på grunn den høye andelen utslippsfri elektrisitet fra fornybare kilder til oppvarming og husholdning, og blir enda lavere i 2020 når forbundet mot oljefyring iverksettes. Andre land vil primært oppfylle sine forpliktelser i 2030 gjennom å redusere fossile utslipp fra transport- og bygningssektoren. Når vi i Norge i mindre grad kan redusere utslipp i bygningssektoren, vil forpliktelsene i langt større grad måtte oppfylles gjennom kutt i andre ikke-kvotepliktige utslipp. Dette vil legge et ekstra press på norsk jord- og skogbruk.

Norsk tømmerhogst utgjør bare en liten andel i forhold til tilveksten i skogen. EUs klimaregler er innrettet på en måte som betyr at økt hogst bokføres som karbonutslipp. Dersom Norge øker avvirkningen framover så kan næringen i praksis bli straffet med strengere utslippsforpliktelser.

Fornybar skog kan for eksempel brukes til byggematerialer som erstatter stål og betong, som i forslaget til nytt regjeringskvartal, eller til andre generasjons biodrivstoff som erstatter bensin og diesel. Biomasse kan også brukes for å erstatte plastprodukter. Ressurser som kunne vært brukt til å redusere klimautslippene og bidra til grønn omstilling i næringslivet vil kunne bli stående ubrukt og råtner på rot.

EUs klimaregler er ikke tilpasset et land som Norge med en annen sammensetning av utslippene og mye skog der hogsten gjennom mange år har vært lavere enn tilveksten. Norge har flere naturlige fortrinn for grønn omstilling, som vannkraft, havressurser og skog som binder CO2. Ved å inngå en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for å bruke skogen og jordbruksressursene, mister vi et fortrinn i klimakampen.

Stort bilde: Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen. Foto: Steinar Johansen

reLATERT

Se alle arrangementer

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland: – Kampen mot EU er ikkje over

20. mars 2019

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland. Velkomen på stiftingsmøtet 6. mai.

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland: – Kampen mot EU er ikkje over

20. mars 2019

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland. Velkomen på stiftingsmøtet 6. mai.

Er dette slutten på selvråderetten vår?

12. mars 2019

Vi har blitt kjent med at regjeringen har sendt et notat til EU, der tar de til orde for at Europakommisjonen sitt forslag om direktivet til meldeplikt for krav i tjenestevirksomhet skal innføres.

KrF må la tvilen komme norsk jernbane til gode

11. mars 2019

Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen, skriver Kathrine Kleveland.

Me ønskjer ein likeverdig handelsavtale med EU

08. mars 2019

NHO tviheld på ein 25 år gammel EØS-avtale som i sak etter sak undergrev norsk sjølvstyre og demokrati.

Meldepliktsdirektiv gjør demokratiet til en parodi. Grunnlovsstridig?

05. mars 2019

Uttalelse vedtatt av årsmøtet i Vesterålen og Lødingen Nei til EU, som avholdt sitt første årsmøte etter at kommunene Øksnes, Bø, Andøy, Hadsel og Sortland samt Lødingen slo seg sammen til et regionlag.

Hvordan vil meldeplikt til ESA slå ut i kommunen din?

05. mars 2019

Til høsten er det kommunevalg. Samtidig ivrer Regjeringen for at et nytt EU-direktiv som setter bissel på folkevalgte organer, tas inn i EØS-avtalen. Hvis det skulle skje, er det et dolkestøt mot lokaldemokratiet.

Staten prøver å avvise Nei til EUs ACER-søksmål

27. feb. 2019

Staten mener at Nei til EU ber om dom for et abstrakt rettsforhold og at organisasjonen ikke har aktuell interesse for saken. Nei til EU opprettholder kravet om rettssak.

Meldeplikt snur demokratiet på hodet

26. feb. 2019

Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen.

Sier nei til kraftforordning fra EU

26. feb. 2019

Nei til EU mener Stortinget må si nei til EU-forordning for å beholde det som er igjen av nasjonal styring med vår viktigste ressurs, vannkraften.

Ulf Ulriksen valgt som leder i nyoppstarta Vefsna Nei til EU

25. feb. 2019

På årsmøte i Vefsn Nei til EU den 21. februar ble det vedtatt å slå sammen 3 lokallag i regionen, og det sammenslåtte laget skal hete Vefsna Nei til EU.

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

21. feb. 2019

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.