Klimaavtalen med EU må gi rom for norsk jord- og skogbruk

Norge kan ikke akseptere en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for økt matproduksjon og økt bruk og planting av skog til klimaløsninger og verdiskapning. Uttalelse fra Nei til EUs styre 9. juni 2018.

Regjeringen må i forhandlingene med EU jobbe for handlingsrom for framtidig norsk jord- og skogbruk og gjennomføring av en ambisiøs og rettferdig klimapolitikk. Nei til EU mener Norge ikke burde tilsluttet seg EUs klimakuttplan for ikke-kvotepliktig sektor og skog.Gjennom EØS-avtalen er Norge innlemmet i EUs kvotesystem, som blant annet omfatter fastlandsindustrien. Regjeringen er nå i forhandlinger med EU om også å delta i EUs reduksjonsplan for utslipp for sektorer som ikke er del av kvotesystemet, blant annet for transport, avfall, bygg, skog og jordbruk.

Norge trenger ikke EU til å fortelle oss hvordan vi skal gjennomføre vår klimapolitikk. Når regjeringen først har bestemt seg for å gjennomføre kuttene sammen med EU, mener Nei til EU at en eventuell klimaavtale med EU må inngås som en selvstendig avtale, og ikke etableres som en utvidelse eller tillegg til EØS-avtalen. En separat avtale vil bedre kunne sikre demokratisk kontroll og nasjonal oppfølging.

Ikke-kvotepliktige utslipp i Norge skiller seg fra andre europeiske land blant annet på grunn av den lave andelen utslipp fra bygningssektoren. Utslippene fra bygningssektoren i Norge er lave allerede i dag på grunn den høye andelen utslippsfri elektrisitet fra fornybare kilder til oppvarming og husholdning, og blir enda lavere i 2020 når forbundet mot oljefyring iverksettes. Andre land vil primært oppfylle sine forpliktelser i 2030 gjennom å redusere fossile utslipp fra transport- og bygningssektoren. Når vi i Norge i mindre grad kan redusere utslipp i bygningssektoren, vil forpliktelsene i langt større grad måtte oppfylles gjennom kutt i andre ikke-kvotepliktige utslipp. Dette vil legge et ekstra press på norsk jord- og skogbruk.

Norsk tømmerhogst utgjør bare en liten andel i forhold til tilveksten i skogen. EUs klimaregler er innrettet på en måte som betyr at økt hogst bokføres som karbonutslipp. Dersom Norge øker avvirkningen framover så kan næringen i praksis bli straffet med strengere utslippsforpliktelser.

Fornybar skog kan for eksempel brukes til byggematerialer som erstatter stål og betong, som i forslaget til nytt regjeringskvartal, eller til andre generasjons biodrivstoff som erstatter bensin og diesel. Biomasse kan også brukes for å erstatte plastprodukter. Ressurser som kunne vært brukt til å redusere klimautslippene og bidra til grønn omstilling i næringslivet vil kunne bli stående ubrukt og råtner på rot.

EUs klimaregler er ikke tilpasset et land som Norge med en annen sammensetning av utslippene og mye skog der hogsten gjennom mange år har vært lavere enn tilveksten. Norge har flere naturlige fortrinn for grønn omstilling, som vannkraft, havressurser og skog som binder CO2. Ved å inngå en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for å bruke skogen og jordbruksressursene, mister vi et fortrinn i klimakampen.

Stort bilde: Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen. Foto: Steinar Johansen

reLATERT

Se alle arrangementer

Heller livbåt enn lekter

17. aug. 2018

Det er bedre med en livbåt med eget ror enn en lekter som henger viljeløst på slep etter EU-skuta.

Jernbaneveto er et verdispørsmål

16. aug. 2018

Knut Arild Hareide (KrF) vil styrke tilliten til EØS. Da må partiet bruke vetoretten mot EUs jernbanepakke.

Kathrine Klevelands appell under Arendalsuka

15. aug. 2018

– Neste år er det 25 år siden nei-seieren i 1994. Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell under Arendalsuka.

Stor EU-motstand nesten 25 år etter EU-kampen

13. aug. 2018

Neste år er det 25 år siden stemmeberettigede nordmenn sa nei til EU. Med 70 prosent EU-motstand i folket ligger en ny avstemning langt inn i fremtiden, heter det i Bergensavisen 12. august.

Uka som gikk: Landbruket stanger mot EØS

10. aug. 2018

Storstilt import av storfekjøtt fra EU kan gi konkurser i norsk landbruk etter tørkesommeren. Samtidig fortsetter regjeringen sitt rekordforsøk i suverenitetsavståelse, og vil la overvåkingsorganet ESA bøtelegge firma i Norge.

Handlekraftig EU-direktiv

09. aug. 2018

Til alle plastprodusenter: betal både for innsamling og sluttbehandling av plastavfall!

Kamp om plastpolitikk

09. aug. 2018

Hvis forurenseren skal betale, hvem skal da betale for å bli kvitt plastavfallet?

Hva brexit lærer oss om selvrespekt

12. juli 2018

Vi skal vise respekt for EU. Men framfor alt skal vi ha selvrespekt!

Erna Solberg over alle stolper

10. juli 2018

«EØS-avtalen er en stolpe i norsk politikk», insisterer Erna Solberg. Hun forbigår at vetoretten er en hovedstolpe i den samme EØS-avtalen.

Uka som gikk: EU ødelegger internett, vil ha egen hær og slåss om migranter

28. juni 2018

EU-toppmøtet denne uken har uløselige utfordringer med migrasjon. EU-parlamentets opphavsrettsregler ødelegger internett, men militærsamarbeidet har framgang.

Maktkampen om ACER

25. juni 2018

EU vil gi energibyrået ACER mer makt, spørsmålet er hvor mye mer. Barth Eide selger skinnet før bjørnen er skutt.

Til høsten har KrF valget

20. juni 2018

Hvorfor kviste NSB til fordel for Deutsche Bahn, Frankrikes SNCF og Hong Kong-selskapet MTR?