Klimakrisa er større enn EU

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Verda er større enn EU, og klimakrisa er større enn EU. Nei til EU meiner dette er ei krise som er altfor viktig til å overlatast til EU. Her som på mange andre område, ser me at norske styresmakter sluttar seg til EU, og det til og med på eit felt som ikkje direkte er knytt til EØS-avtala. Me ser sjølvråderetten, også på dette området, som det viktige, noko som sjølvsagt ikkje skal hindra oss i å delta i verdsomspennande samarbeid. Noreg har slutta seg til Paris-avtala saman med dei fleste landa i verda. Det same har EU. Noreg har i fleire høve vore ei viktig sjølvstendig røyst i internasjonale klimaforhandlingar.

Klimamåla til verken EU eller Noreg er i tråd med Parisavtala, ifølgje Climate Action Tracker. Andre land som Sverige og Storbritannia har sett seg høgare mål. Det er den nasjonale politikken som er viktigast for å sikre ambisiøse mål og tiltak. Noreg kan ikkje lene seg på samarbeidet med EU for å unngå å ta utsleppskutt heime, i alle fall ikkje når måla til EU er altfor svake.

Noreg må ha sin eigen politikk når det gjeld klima, som er tilpassa naturen vår, og me vil kunne vera eit føregangsland til etterfølging for andre. Me har rein kraft, me har høg kompetanse og gode føresetnader for miljøvenleg industri og kan handtera kraftige klimamessige tiltak og utfordringar. Om det er politisk vilje til det.

Skogvern og klimaskog er døme på  nasjonale klimatiltak av di skog fangar opp CO2-utslepp. Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Institutt for skog og landskap har no utarbeidd ein rapport som gjev føringar for korleis planting av klimaskog bør gå føre seg. Tiltaket må sjølvsagt ta omsyn til biologisk mangfald, og det er viktig å lytte til råd frå miljøorganisasjonar og klimaforskarar.

EU snakkar om grøn vekst. Den frie vareflyten i EU sin indre marknad krev forureinande og auka transport over store distansar. Produksjon vert flytta til lågkostregionar, og produkta vert flytta til dei marknadene som er mest attraktive. Jakta på vekst og nye marknader går føre kravet til klimareduserande tiltak. I tillegg er det meir merksemd retta mot grønfarging av eksisterande industri, heller enn tanken på alternativ og mindre forureinande industri.

Noreg har slutta seg til EU sin energiunion gjennom ACER. Det har som konsekvens at me ikkje lenger har den same politiske styringsretten over eigen energi. Dette er alvorleg og tar frå oss verktøy i arbeidet med klimakrisa, mellom anna satsing på grøn industri med fornybar kraft. EU har også vedteke ei ny Energipakke 4. Nei til EU meiner at dette ytterlegare vil svekka høvet til å ha ein eigen og aktiv klimapolitikk.

Nei til EU vil oppmoda regjering og storting til å ta ansvar for eigen klimapolitikk, slik at me kan få til reelle resultat og utsleppskutt i Norge, basert på det som er hovudårsaka til klimautfordringane, nemleg overforbruk og krav til auka vekst i dei velståande landa. Me vil vidare be regjeringa auka innsatsen av nasjonale tiltak, framfor å kjøpa seg fri gjennom kvotehandel.

Illustrasjon (øverst): Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

04. des. 2019

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.

Perspektiver på EU 25 år etter folkets nei

29. nov. 2019

Jubileumsseminaret på DogA i Oslo samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Nei-allianse med toleranse

26. nov. 2019

28. november 1994 sa det norske folk nei til EU for andre gang. 25 år senere trengs det fortsatt et sterkt Nei til EU.

Freiberg i flaskehalsen

26. nov. 2019

Energidepartementet holder fast ved at flaskehalsinntektene kan brukes i sin helhet til å redusere nettleia. Elektrisitetsforordningen til EU/EØS sier det motsatte.

Mat og miljø hos Tante Gerda

18. nov. 2019

Kreativiteten svekkes i miljøpolitikken og forbildene forsvinner nå regler og politikk skal harmoniseres i EUs indre marked.

ACER-anken er levert

08. nov. 2019

- NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge, påpekes det i Nei til EUs anke i ACER-søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil på en rekke punkter da søksmålet ble avvist.

Krogstad ville ikke ta stilling

08. nov. 2019

Etter et landsmøte der EØS-avtalen dominerte fra begynnelse til slutt, så gir det ikke mening å vise til tidligere vedtak.

NAV-skandalen utfordrer EØS-lojaliteten

07. nov. 2019

NAV-skandalen handler mer om arbeidslinja enn om trygdeeksport. Mest av alt handler den om at læren om nasjonalt manøvreringsrom innenfor EØS-regelverket, har fått et alvorlig skudd for baugen.

ACER-søksmålet er nødvendig

04. nov. 2019

Det er overraskende at Aftenposten ikke ser noe «klanderverdig» ved at den ene statlige myndigheten ukritisk kopierer den andre. Oslo tingrett har hentet sin begrunnelse fra regjeringsadvokatens disposisjon uten at rettens egne vurderinger kommer tilstrekkelig til syne.

LO-kongressens alternativ til EØS

29. okt. 2019

«Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler.» Dette ble vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017.

EØS-debatt? – Skal bli!

28. okt. 2019

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Danske på jobb for Brexitpartiet i Strasbourg

25. okt. 2019

Internasjonalt utvalg i Nei til EU har vært på studietur til EU-parlamentet i Strasbourg. Der møtte vi en dansk EU-motstander som representerer Storbritannia i parlamentet.