Klimakrisa er større enn EU

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Verda er større enn EU, og klimakrisa er større enn EU. Nei til EU meiner dette er ei krise som er altfor viktig til å overlatast til EU. Her som på mange andre område, ser me at norske styresmakter sluttar seg til EU, og det til og med på eit felt som ikkje direkte er knytt til EØS-avtala. Me ser sjølvråderetten, også på dette området, som det viktige, noko som sjølvsagt ikkje skal hindra oss i å delta i verdsomspennande samarbeid. Noreg har slutta seg til Paris-avtala saman med dei fleste landa i verda. Det same har EU. Noreg har i fleire høve vore ei viktig sjølvstendig røyst i internasjonale klimaforhandlingar.

Klimamåla til verken EU eller Noreg er i tråd med Parisavtala, ifølgje Climate Action Tracker. Andre land som Sverige og Storbritannia har sett seg høgare mål. Det er den nasjonale politikken som er viktigast for å sikre ambisiøse mål og tiltak. Noreg kan ikkje lene seg på samarbeidet med EU for å unngå å ta utsleppskutt heime, i alle fall ikkje når måla til EU er altfor svake.

Noreg må ha sin eigen politikk når det gjeld klima, som er tilpassa naturen vår, og me vil kunne vera eit føregangsland til etterfølging for andre. Me har rein kraft, me har høg kompetanse og gode føresetnader for miljøvenleg industri og kan handtera kraftige klimamessige tiltak og utfordringar. Om det er politisk vilje til det.

Skogvern og klimaskog er døme på  nasjonale klimatiltak av di skog fangar opp CO2-utslepp. Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Institutt for skog og landskap har no utarbeidd ein rapport som gjev føringar for korleis planting av klimaskog bør gå føre seg. Tiltaket må sjølvsagt ta omsyn til biologisk mangfald, og det er viktig å lytte til råd frå miljøorganisasjonar og klimaforskarar.

EU snakkar om grøn vekst. Den frie vareflyten i EU sin indre marknad krev forureinande og auka transport over store distansar. Produksjon vert flytta til lågkostregionar, og produkta vert flytta til dei marknadene som er mest attraktive. Jakta på vekst og nye marknader går føre kravet til klimareduserande tiltak. I tillegg er det meir merksemd retta mot grønfarging av eksisterande industri, heller enn tanken på alternativ og mindre forureinande industri.

Noreg har slutta seg til EU sin energiunion gjennom ACER. Det har som konsekvens at me ikkje lenger har den same politiske styringsretten over eigen energi. Dette er alvorleg og tar frå oss verktøy i arbeidet med klimakrisa, mellom anna satsing på grøn industri med fornybar kraft. EU har også vedteke ei ny Energipakke 4. Nei til EU meiner at dette ytterlegare vil svekka høvet til å ha ein eigen og aktiv klimapolitikk.

Nei til EU vil oppmoda regjering og storting til å ta ansvar for eigen klimapolitikk, slik at me kan få til reelle resultat og utsleppskutt i Norge, basert på det som er hovudårsaka til klimautfordringane, nemleg overforbruk og krav til auka vekst i dei velståande landa. Me vil vidare be regjeringa auka innsatsen av nasjonale tiltak, framfor å kjøpa seg fri gjennom kvotehandel.

Illustrasjon (øverst): Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

EUs klimapolitikk er hvilepute for Norge  

22. sep. 2020

I stedet for å sette konkrete mål for hvor mye Norge skal kutte i egne klimagassutslipp har Norge gått via EU-systemet for å oppfylle Paris-forpliktelsene. Dette har blitt en hvilepute som utsetter vår egen klimaomstilling, mens vi venter på at EU skal kutte utslipp.  

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Klima for handling?

18. sep. 2020

Nei til EU utgir innføringshefte om EUs klimapolitikk, og det hendige heftet skal ut i skoler over hele landet.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

EUs bioenergisatsning gir økte utslipp

04. sep. 2020

Over 60 % av EUs «fornybare» energiproduksjon, bygger på brenning av biomasse (hovedsakelig pellets) til energiformål. Gjennom fornybardirektivet som ble revidert i 2018 definerer EU denne energikilden som 100 % karbonnøytral. Å regne bioenergi som en nullutslippskilde har imidlertid lite faglig hold.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.