Klimakrisa er større enn EU

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Verda er større enn EU, og klimakrisa er større enn EU. Nei til EU meiner dette er ei krise som er altfor viktig til å overlatast til EU. Her som på mange andre område, ser me at norske styresmakter sluttar seg til EU, og det til og med på eit felt som ikkje direkte er knytt til EØS-avtala. Me ser sjølvråderetten, også på dette området, som det viktige, noko som sjølvsagt ikkje skal hindra oss i å delta i verdsomspennande samarbeid. Noreg har slutta seg til Paris-avtala saman med dei fleste landa i verda. Det same har EU. Noreg har i fleire høve vore ei viktig sjølvstendig røyst i internasjonale klimaforhandlingar.

Klimamåla til verken EU eller Noreg er i tråd med Parisavtala, ifølgje Climate Action Tracker. Andre land som Sverige og Storbritannia har sett seg høgare mål. Det er den nasjonale politikken som er viktigast for å sikre ambisiøse mål og tiltak. Noreg kan ikkje lene seg på samarbeidet med EU for å unngå å ta utsleppskutt heime, i alle fall ikkje når måla til EU er altfor svake.

Noreg må ha sin eigen politikk når det gjeld klima, som er tilpassa naturen vår, og me vil kunne vera eit føregangsland til etterfølging for andre. Me har rein kraft, me har høg kompetanse og gode føresetnader for miljøvenleg industri og kan handtera kraftige klimamessige tiltak og utfordringar. Om det er politisk vilje til det.

Skogvern og klimaskog er døme på  nasjonale klimatiltak av di skog fangar opp CO2-utslepp. Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Institutt for skog og landskap har no utarbeidd ein rapport som gjev føringar for korleis planting av klimaskog bør gå føre seg. Tiltaket må sjølvsagt ta omsyn til biologisk mangfald, og det er viktig å lytte til råd frå miljøorganisasjonar og klimaforskarar.

EU snakkar om grøn vekst. Den frie vareflyten i EU sin indre marknad krev forureinande og auka transport over store distansar. Produksjon vert flytta til lågkostregionar, og produkta vert flytta til dei marknadene som er mest attraktive. Jakta på vekst og nye marknader går føre kravet til klimareduserande tiltak. I tillegg er det meir merksemd retta mot grønfarging av eksisterande industri, heller enn tanken på alternativ og mindre forureinande industri.

Noreg har slutta seg til EU sin energiunion gjennom ACER. Det har som konsekvens at me ikkje lenger har den same politiske styringsretten over eigen energi. Dette er alvorleg og tar frå oss verktøy i arbeidet med klimakrisa, mellom anna satsing på grøn industri med fornybar kraft. EU har også vedteke ei ny Energipakke 4. Nei til EU meiner at dette ytterlegare vil svekka høvet til å ha ein eigen og aktiv klimapolitikk.

Nei til EU vil oppmoda regjering og storting til å ta ansvar for eigen klimapolitikk, slik at me kan få til reelle resultat og utsleppskutt i Norge, basert på det som er hovudårsaka til klimautfordringane, nemleg overforbruk og krav til auka vekst i dei velståande landa. Me vil vidare be regjeringa auka innsatsen av nasjonale tiltak, framfor å kjøpa seg fri gjennom kvotehandel.

Illustrasjon (øverst): Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-regler mot grønnvasking i det blå

27. juni 2025

Grunnstøtingen for EUs direktiv mot grønnvasking er det nyeste av flere eksempler på at miljøpolitikken fra Brussel er satt i revers.

I Brussel lever de bra

25. juni 2025

Hos de grådige i EU renner pengene inn, skriver Per Velde.

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.