Klimakrisa er større enn EU

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Verda er større enn EU, og klimakrisa er større enn EU. Nei til EU meiner dette er ei krise som er altfor viktig til å overlatast til EU. Her som på mange andre område, ser me at norske styresmakter sluttar seg til EU, og det til og med på eit felt som ikkje direkte er knytt til EØS-avtala. Me ser sjølvråderetten, også på dette området, som det viktige, noko som sjølvsagt ikkje skal hindra oss i å delta i verdsomspennande samarbeid. Noreg har slutta seg til Paris-avtala saman med dei fleste landa i verda. Det same har EU. Noreg har i fleire høve vore ei viktig sjølvstendig røyst i internasjonale klimaforhandlingar.

Klimamåla til verken EU eller Noreg er i tråd med Parisavtala, ifølgje Climate Action Tracker. Andre land som Sverige og Storbritannia har sett seg høgare mål. Det er den nasjonale politikken som er viktigast for å sikre ambisiøse mål og tiltak. Noreg kan ikkje lene seg på samarbeidet med EU for å unngå å ta utsleppskutt heime, i alle fall ikkje når måla til EU er altfor svake.

Noreg må ha sin eigen politikk når det gjeld klima, som er tilpassa naturen vår, og me vil kunne vera eit føregangsland til etterfølging for andre. Me har rein kraft, me har høg kompetanse og gode føresetnader for miljøvenleg industri og kan handtera kraftige klimamessige tiltak og utfordringar. Om det er politisk vilje til det.

Skogvern og klimaskog er døme på  nasjonale klimatiltak av di skog fangar opp CO2-utslepp. Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Institutt for skog og landskap har no utarbeidd ein rapport som gjev føringar for korleis planting av klimaskog bør gå føre seg. Tiltaket må sjølvsagt ta omsyn til biologisk mangfald, og det er viktig å lytte til råd frå miljøorganisasjonar og klimaforskarar.

EU snakkar om grøn vekst. Den frie vareflyten i EU sin indre marknad krev forureinande og auka transport over store distansar. Produksjon vert flytta til lågkostregionar, og produkta vert flytta til dei marknadene som er mest attraktive. Jakta på vekst og nye marknader går føre kravet til klimareduserande tiltak. I tillegg er det meir merksemd retta mot grønfarging av eksisterande industri, heller enn tanken på alternativ og mindre forureinande industri.

Noreg har slutta seg til EU sin energiunion gjennom ACER. Det har som konsekvens at me ikkje lenger har den same politiske styringsretten over eigen energi. Dette er alvorleg og tar frå oss verktøy i arbeidet med klimakrisa, mellom anna satsing på grøn industri med fornybar kraft. EU har også vedteke ei ny Energipakke 4. Nei til EU meiner at dette ytterlegare vil svekka høvet til å ha ein eigen og aktiv klimapolitikk.

Nei til EU vil oppmoda regjering og storting til å ta ansvar for eigen klimapolitikk, slik at me kan få til reelle resultat og utsleppskutt i Norge, basert på det som er hovudårsaka til klimautfordringane, nemleg overforbruk og krav til auka vekst i dei velståande landa. Me vil vidare be regjeringa auka innsatsen av nasjonale tiltak, framfor å kjøpa seg fri gjennom kvotehandel.

Illustrasjon (øverst): Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

EU og ESA avgjør rammene for norske krisetiltak

02. april 2020

Over tid kan ikke Norge leve med at vår handlefrihet i en krisesituasjon er begrenset av EU.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

01. april 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. Regjeringen forhandler framdeles med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak.

Vil ha hastevedtak om meldeplikt

27. mars 2020

Varsko her! Kommisjonen reiser forslaget om varslingsplikt på ny.

NorthConnect er utsatt!

26. mars 2020

De ville si ja men de hadde folket og Stortinget mot seg. De kunne sagt nei men da fikk de EU mot seg. De utsatte NorthConnect.

Nei til EU anker ACER-saken til Høyesterett

26. mars 2020

Nei til EUs styre har vedtatt å anke til Høyesterett, etter at Borgarting lagmannsrett i forrige uke ga Staten medhold i å avvise ACER-søksmålet.

EU og EØS har svekket immunforsvaret

25. mars 2020

Det er selvsagt altfor tidlig å oppsummere de samfunnsmessige følgene av koronakrisa. Men noen slutninger kan vi trekke allerede etter de første ukene.

Nei til EU om EUs koronarespons i Dagsnytt 18

19. mars 2020

– Vi synes det er et paradoks at Italia ser ut til å ha fått mer hjelp fra Kina enn fra Brussel, sa Kathrine Kleveland i sendingen.

ACER-saken er forsvar for Grunnloven

12. mars 2020

Snart ett og et halvt år etter at Nei til EU saksøkte staten for brudd på Grunnloven, pågår fortsatt «saken om saken», altså om Nei til EU får fremme ACER-saken i norske domstoler.

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.

– Skrinlegg NorthConnect nå!

09. mars 2020

Flere hundre tillitsvalgte stilte med 50 fagforeningsfaner foran Stortinget 9. mars med krav om at den omstridte NorthConnect-kabelen skrinlegges en gang for alle.

Kan EU nå klimamålene?

09. mars 2020

I det europeiske klimaordskiftet hersker det alvorlig tvil om løftene i unionens storstilte ‘Green Deal’ virkelig kan oppfylles innenfor det EU som eksisterer per i dag, skriver Idar Helle.

Kvinner i klimakrise

06. mars 2020

Klimakrisen rammer kvinner hardest, men kvinner og barn blir i mindre grad lyttet til når problemet beskrives og løsningene debatteres. Mange flere kvinner omkommer i naturkatastrofer, spesielt i utviklingsland.