Illustrasjonsfoto av Paulette Wooten, unsplash.

Kommisjonen krever slakkere danske regler for sikring av lønnskrav

EU angriper Danmarks regler for å sikre at arbeidsinnvandrere får dansk lønn og arbeidsbetingelser.

Danmark har to sentrale metoder for å sikre at utstasjonerte arbeidstakere (på midlertidig oppdrag i Danmark) får det de har krav på. Alle skal meldes inn i registeret for utenlandske tjenesteytere kalt RUT, og det er opprettet et eget fond (AFU) for å dekke lønnskrav som ikke er mulig å få dekket på annen måte.

RUT-registeret

Det er to krav EU-kommisjonen mener er for restriktive. Det ene er at dersom arbeidsgiver ikke innen tre dager har fått dokumentasjon på at arbeidstaker er innmeldt, så skal arbeidsgiver melde fra til arbeidstilsynet. Det andre er at det skal være en kontaktperson blant de innmeldte i hvert firma.

Det første er innlysende nødvendig. Sjøl om det formelt er arbeidstaker som skal registrere seg, så må det ligge en forpliktelse hos arbeidsgiver om det skal fungere. Og uten en kontaktperson er erfaringen at det er umulig å komme i kontakt og få ut nødvendige papirer og opplysninger.

EU- kommisjonen mener begge deler truer den frie flyt av tjenester.

Fondet for utstasjonerte

Arbejdsmarkedets Fond for Udstationerede (AFU) dekker utstasjonerte lønnsmottakeres lønnskrav fastslått med grunnlag i danske kollektive overenskomster, dersom den utenlandske arbeidsgiveren ikke betaler. Alle arbeidsgivere med arbeidstakere på kortvarig arbeid (utstasjonerte) i Danmark må betale inn til fondet.

EU-kommisjonen angriper at det bare er arbeidstakere omfattet av kollektiv overenskomst som får nyte godt av fondet. Men slik må det være i et land som ikke har innført lovbestemt minstelønn.  Innført i Norge kunne det bare omfatte organiserte og ansatte i bransjer omfattet av allmenngjøring. Slik er dette en sak som prinsipielt har samme innhold som direktivet om lovbestemt minstelønn.

EU-kommisjonen angriper også at den bare gjelder for arbeidsinnvandrere, ikke for andre arbeidstakere som ikke får sin lønn. Det er etter kommisjonens mening forskjellsbehandling som hindrer fri flyt av tjenester. Men slik må det faktisk være siden erfaringen er at det er nettopp for utstasjonerte der krav ikke lar seg forfølge når oppdraget forlengst er avsluttet og det er ingen å rette kravet mot.

EU-kommisjonen mener danske myndigheter først må bringe på det rene at arbeidstakeren ikke har krav på like god lønn etter hjemlandets regler før de kan forfølge et lønnskrav. Noe som effektivt ville stoppet ethvert lønnskrav i Danmark.

Etter et slikt åpningsbrev har medlemsland to måneder på seg til å rette opp. Den danske regjering står fast. Så får vi se om EU-kommisjonen gir en grunngitt uttalelse. Det er siste skritt før saken kan bringes inn for EU-domstolen.

Arne Byrkjeflot er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto av Paulette Wooten, unsplash.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs minstelønn i praksis – eksemplet Kypros

10. nov. 2022

Lovbestemt minstelønn innføres i stadig flere land. LO og regjeringa trøster oss med at EUs minstelønnsdirektiv ikke er merket EØS-relevant. Det kan være ei skummel sovepute.

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Kjør på drosjegrønt

04. juli 2022

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

Togstreik mot oppsplitting og EU-diktat

14. juni 2022

«Støre hold nå ord, du er ved Kongens bord. Hold Jernbane-Norge samlet!» Slik lød refrenget fra allsangen på Jernbanetorget da togene sto i to timer den 14. juni.

Minstelønna rykker nærmere

09. juni 2022

EUs ministerråd og EU-parlamentet ble 7. juni enige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Endelig vedtak fattes 16. juni.

Nye hull i veipakka

03. juni 2022

Et endringsdirektiv legger opp til at en transportør skal kunne leie kjøretøy innen hele EØS, og ikke bare i egen medlemsstat som i dag. Det gir transportører nye muligheter til å omgå de sosiale bestemmelsene i Veipakka.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

EU vil ha enda slakkere taxi-krav

07. april 2022

Samferdselsministeren har varslet storrengjøring i drosjenæringa. Så langt har han ikke kommet lengre enn til puss av taklampa. Sjøl det synes EU er i meste laget.

EU-modellen mot Oslomodellen

05. april 2022

Arbeiderpartiets Raymond Johansen mener det trengs en ny debatt om norsk EU-medlemskap (Aftenposten 27. mars), vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.