Illustrasjonsfoto av Paulette Wooten, unsplash.

Kommisjonen krever slakkere danske regler for sikring av lønnskrav

EU angriper Danmarks regler for å sikre at arbeidsinnvandrere får dansk lønn og arbeidsbetingelser.

Danmark har to sentrale metoder for å sikre at utstasjonerte arbeidstakere (på midlertidig oppdrag i Danmark) får det de har krav på. Alle skal meldes inn i registeret for utenlandske tjenesteytere kalt RUT, og det er opprettet et eget fond (AFU) for å dekke lønnskrav som ikke er mulig å få dekket på annen måte.

RUT-registeret

Det er to krav EU-kommisjonen mener er for restriktive. Det ene er at dersom arbeidsgiver ikke innen tre dager har fått dokumentasjon på at arbeidstaker er innmeldt, så skal arbeidsgiver melde fra til arbeidstilsynet. Det andre er at det skal være en kontaktperson blant de innmeldte i hvert firma.

Det første er innlysende nødvendig. Sjøl om det formelt er arbeidstaker som skal registrere seg, så må det ligge en forpliktelse hos arbeidsgiver om det skal fungere. Og uten en kontaktperson er erfaringen at det er umulig å komme i kontakt og få ut nødvendige papirer og opplysninger.

EU- kommisjonen mener begge deler truer den frie flyt av tjenester.

Fondet for utstasjonerte

Arbejdsmarkedets Fond for Udstationerede (AFU) dekker utstasjonerte lønnsmottakeres lønnskrav fastslått med grunnlag i danske kollektive overenskomster, dersom den utenlandske arbeidsgiveren ikke betaler. Alle arbeidsgivere med arbeidstakere på kortvarig arbeid (utstasjonerte) i Danmark må betale inn til fondet.

EU-kommisjonen angriper at det bare er arbeidstakere omfattet av kollektiv overenskomst som får nyte godt av fondet. Men slik må det være i et land som ikke har innført lovbestemt minstelønn.  Innført i Norge kunne det bare omfatte organiserte og ansatte i bransjer omfattet av allmenngjøring. Slik er dette en sak som prinsipielt har samme innhold som direktivet om lovbestemt minstelønn.

EU-kommisjonen angriper også at den bare gjelder for arbeidsinnvandrere, ikke for andre arbeidstakere som ikke får sin lønn. Det er etter kommisjonens mening forskjellsbehandling som hindrer fri flyt av tjenester. Men slik må det faktisk være siden erfaringen er at det er nettopp for utstasjonerte der krav ikke lar seg forfølge når oppdraget forlengst er avsluttet og det er ingen å rette kravet mot.

EU-kommisjonen mener danske myndigheter først må bringe på det rene at arbeidstakeren ikke har krav på like god lønn etter hjemlandets regler før de kan forfølge et lønnskrav. Noe som effektivt ville stoppet ethvert lønnskrav i Danmark.

Etter et slikt åpningsbrev har medlemsland to måneder på seg til å rette opp. Den danske regjering står fast. Så får vi se om EU-kommisjonen gir en grunngitt uttalelse. Det er siste skritt før saken kan bringes inn for EU-domstolen.

Arne Byrkjeflot er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto av Paulette Wooten, unsplash.

reLATERT

Se alle arrangementer

Frost i taklampa

05. jan. 2022

Etter snart hundre dager med ny regjering er drosjenæringa fremdeles like kaotisk og uregulert. Er det nå sånn at velgergarantier er ugyldige hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Svensk LO freser mot egen regjering og euro-LO

04. jan. 2022

Den svenske regjeringa har gjort kuvending og godtar likevel et europeisk minstelønnsdirektiv. LO i Sverige svarer med å trappe opp sin motstand.

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Rumensk karavane mot sosial dumping

14. juli 2021

Fagorganiserte i Romania protesterer mot tiltakende sosial dumping. Bare en liten rumensk elite har høstet fordeler av 14 års EU-medlemskap.

En drosjesving kan få ESA til å se rødt

08. juli 2021

En velorganisert og regulert taxinæring frontkolliderer med EØS-avtalen. Er handlingsrommet, eller hanskerommet, likevel romslig nok til å reversere det katastrofale frislippet i drosjenæringa? 

EØS-loven må skrives om

30. juni 2021

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slår fast at rettigheter etter EØS-avtalen ikke skal ha automatisk forrang. Da må kravet være at den norske EØS-loven tilpasses deretter.

Sveits skjermer sitt arbeidsliv mot EU-krav

25. juni 2021

Etter sju års forhandlinger med EU om en ny rammeavtale, har Sveits fått nok. Sveitserne insisterer på fortsatt beskyttelse av et ordnet arbeidsliv samt at landets eget regelverk for statsstøtte og velferdsytelser opprettholdes.

Røyken fra Reykjanes

07. juni 2021

LO-kravet om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen kan finne svar på Island.

Prosessindustrien og EØS 

30. april 2021

Tidlig på 1980-tallet skjedde det ei endring i synet på styring av samfunnsutviklinga. En forlot mer og mer politisk og folkevalgt styring til fordel for markedsstyring. 

Kampen for faglige rettigheter og folkestyre henger sammen 

30. april 2021

1. mai er det sytten år siden EUs østutvidelse. Den nyliberalistiske måten dette skjedde på har dramatisk endret økonomi, politikk og arbeidsliv i EU/EØS-området. 

God 1. mai!

30. april 2021

Regjeringa vil melde jernbanen vår inn i EU. Vi sier nei!