EU angriper Danmarks regler for å sikre at arbeidsinnvandrere får dansk lønn og arbeidsbetingelser.
Danmark har to sentrale metoder for å sikre at utstasjonerte arbeidstakere (på midlertidig oppdrag i Danmark) får det de har krav på. Alle skal meldes inn i registeret for utenlandske tjenesteytere kalt RUT, og det er opprettet et eget fond (AFU) for å dekke lønnskrav som ikke er mulig å få dekket på annen måte.
RUT-registeret
Det er to krav EU-kommisjonen mener er for restriktive. Det ene er at dersom arbeidsgiver ikke innen tre dager har fått dokumentasjon på at arbeidstaker er innmeldt, så skal arbeidsgiver melde fra til arbeidstilsynet. Det andre er at det skal være en kontaktperson blant de innmeldte i hvert firma.
Det første er innlysende nødvendig. Sjøl om det formelt er arbeidstaker som skal registrere seg, så må det ligge en forpliktelse hos arbeidsgiver om det skal fungere. Og uten en kontaktperson er erfaringen at det er umulig å komme i kontakt og få ut nødvendige papirer og opplysninger.
EU- kommisjonen mener begge deler truer den frie flyt av tjenester.
Fondet for utstasjonerte
Arbejdsmarkedets Fond for Udstationerede (AFU) dekker utstasjonerte lønnsmottakeres lønnskrav fastslått med grunnlag i danske kollektive overenskomster, dersom den utenlandske arbeidsgiveren ikke betaler. Alle arbeidsgivere med arbeidstakere på kortvarig arbeid (utstasjonerte) i Danmark må betale inn til fondet.
EU-kommisjonen angriper at det bare er arbeidstakere omfattet av kollektiv overenskomst som får nyte godt av fondet. Men slik må det være i et land som ikke har innført lovbestemt minstelønn. Innført i Norge kunne det bare omfatte organiserte og ansatte i bransjer omfattet av allmenngjøring. Slik er dette en sak som prinsipielt har samme innhold som direktivet om lovbestemt minstelønn.
EU-kommisjonen angriper også at den bare gjelder for arbeidsinnvandrere, ikke for andre arbeidstakere som ikke får sin lønn. Det er etter kommisjonens mening forskjellsbehandling som hindrer fri flyt av tjenester. Men slik må det faktisk være siden erfaringen er at det er nettopp for utstasjonerte der krav ikke lar seg forfølge når oppdraget forlengst er avsluttet og det er ingen å rette kravet mot.
EU-kommisjonen mener danske myndigheter først må bringe på det rene at arbeidstakeren ikke har krav på like god lønn etter hjemlandets regler før de kan forfølge et lønnskrav. Noe som effektivt ville stoppet ethvert lønnskrav i Danmark.
Etter et slikt åpningsbrev har medlemsland to måneder på seg til å rette opp. Den danske regjering står fast. Så får vi se om EU-kommisjonen gir en grunngitt uttalelse. Det er siste skritt før saken kan bringes inn for EU-domstolen.
Arne Byrkjeflot er politisk rådgiver i Nei til EU.
Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto av Paulette Wooten, unsplash.
