KrF må la tvilen komme norsk jernbane til gode

Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen, skriver Kathrine Kleveland.

Det kler Kristelig Folkeparti dårlig å tale med to tunger. Nå som partiet er i regjering, er det åpenbart blitt enda vanskeligere å sette foten ned for den foregående H/Frp/V-regjeringens forslag om at Norge skal akseptere EUs fjerde jernbanepakke.

Til VG 4. mars sier Hans Fredrik Grøvan at «KrF har ikke konkludert, og det betyr at vi ikke har avklart om KrF støtter EUs fjerde jernbanepakke». Han tilføyer imidlertid: «Men det er lite sannsynlig at KrF vil velge å bruke vetoretten i EØS-avtalen i en slik type sak».

«En slik type sak» er langt mer alvorlig enn Grøvan gir inntrykk av. Den handler i all korthet om å overlate til EUs jernbanebyrå å overstyre sikkerhet og konkurransemarkedet med Statens jernbanetilsyn som løpegutt. EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA blir bokstavelig talt satt på sidelinja. Saken handler dessuten om at konkurranseutsetting blir hugget i stein, uten mulighet for norske politikere til å ombestemme seg hvis de finner det best.

Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen. Det forslaget regjeringen sendte på høring i fjor, innebærer en krenkelse av begge.

Av og til må man tvile seg fram til en beslutning. Eller man kan la tvilen komme tiltalte til gode, i dette tilfellet norsk jernbane.

Bruk av vetoretten vil ikke bare styrke EØS-avtalens legitimitet, den er også en sikkerhetsventil når tvilen ikke slipper taket.

Dersom KrF velger å holde fast ved sin tvil, så gjenstår en siste mulighet som vil være helt i pakt med KrFs erklærte standpunkt når det gjelder konkurranseutsetting på jernbanen: «Man bør høste erfaringer fra de første trafikkpakkene før man eventuelt går videre til en konkurranseutsetting av hele jernbanenettet.»

Det er et klokt standpunkt, som nødvendigvis innebærer at KrF enten må si nei til jernbanepakke IV eller kreve at beslutningen utsettes til neste stortingsperiode – det vil si inntil man har høstet erfaringer fra de første trafikkpakkene.

Innlegget har stått på trykk i Dagen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.