KrF må la tvilen komme norsk jernbane til gode

Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen, skriver Kathrine Kleveland.

Det kler Kristelig Folkeparti dårlig å tale med to tunger. Nå som partiet er i regjering, er det åpenbart blitt enda vanskeligere å sette foten ned for den foregående H/Frp/V-regjeringens forslag om at Norge skal akseptere EUs fjerde jernbanepakke.

Til VG 4. mars sier Hans Fredrik Grøvan at «KrF har ikke konkludert, og det betyr at vi ikke har avklart om KrF støtter EUs fjerde jernbanepakke». Han tilføyer imidlertid: «Men det er lite sannsynlig at KrF vil velge å bruke vetoretten i EØS-avtalen i en slik type sak».

«En slik type sak» er langt mer alvorlig enn Grøvan gir inntrykk av. Den handler i all korthet om å overlate til EUs jernbanebyrå å overstyre sikkerhet og konkurransemarkedet med Statens jernbanetilsyn som løpegutt. EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA blir bokstavelig talt satt på sidelinja. Saken handler dessuten om at konkurranseutsetting blir hugget i stein, uten mulighet for norske politikere til å ombestemme seg hvis de finner det best.

Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen. Det forslaget regjeringen sendte på høring i fjor, innebærer en krenkelse av begge.

Av og til må man tvile seg fram til en beslutning. Eller man kan la tvilen komme tiltalte til gode, i dette tilfellet norsk jernbane.

Bruk av vetoretten vil ikke bare styrke EØS-avtalens legitimitet, den er også en sikkerhetsventil når tvilen ikke slipper taket.

Dersom KrF velger å holde fast ved sin tvil, så gjenstår en siste mulighet som vil være helt i pakt med KrFs erklærte standpunkt når det gjelder konkurranseutsetting på jernbanen: «Man bør høste erfaringer fra de første trafikkpakkene før man eventuelt går videre til en konkurranseutsetting av hele jernbanenettet.»

Det er et klokt standpunkt, som nødvendigvis innebærer at KrF enten må si nei til jernbanepakke IV eller kreve at beslutningen utsettes til neste stortingsperiode – det vil si inntil man har høstet erfaringer fra de første trafikkpakkene.

Innlegget har stått på trykk i Dagen.

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

Invalid date

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.