Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen, skriver Kathrine Kleveland.
Det kler Kristelig Folkeparti dårlig å tale med to tunger. Nå som partiet er i regjering, er det åpenbart blitt enda vanskeligere å sette foten ned for den foregående H/Frp/V-regjeringens forslag om at Norge skal akseptere EUs fjerde jernbanepakke.
Til VG 4. mars sier Hans Fredrik Grøvan at «KrF har ikke konkludert, og det betyr at vi ikke har avklart om KrF støtter EUs fjerde jernbanepakke». Han tilføyer imidlertid: «Men det er lite sannsynlig at KrF vil velge å bruke vetoretten i EØS-avtalen i en slik type sak».
«En slik type sak» er langt mer alvorlig enn Grøvan gir inntrykk av. Den handler i all korthet om å overlate til EUs jernbanebyrå å overstyre sikkerhet og konkurransemarkedet med Statens jernbanetilsyn som løpegutt. EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA blir bokstavelig talt satt på sidelinja. Saken handler dessuten om at konkurranseutsetting blir hugget i stein, uten mulighet for norske politikere til å ombestemme seg hvis de finner det best.
Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen. Det forslaget regjeringen sendte på høring i fjor, innebærer en krenkelse av begge.
Av og til må man tvile seg fram til en beslutning. Eller man kan la tvilen komme tiltalte til gode, i dette tilfellet norsk jernbane.
Bruk av vetoretten vil ikke bare styrke EØS-avtalens legitimitet, den er også en sikkerhetsventil når tvilen ikke slipper taket.
Dersom KrF velger å holde fast ved sin tvil, så gjenstår en siste mulighet som vil være helt i pakt med KrFs erklærte standpunkt når det gjelder konkurranseutsetting på jernbanen: «Man bør høste erfaringer fra de første trafikkpakkene før man eventuelt går videre til en konkurranseutsetting av hele jernbanenettet.»
Det er et klokt standpunkt, som nødvendigvis innebærer at KrF enten må si nei til jernbanepakke IV eller kreve at beslutningen utsettes til neste stortingsperiode – det vil si inntil man har høstet erfaringer fra de første trafikkpakkene.
Innlegget har stått på trykk i Dagen.
