KrF må la tvilen komme norsk jernbane til gode

Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen, skriver Kathrine Kleveland.

Det kler Kristelig Folkeparti dårlig å tale med to tunger. Nå som partiet er i regjering, er det åpenbart blitt enda vanskeligere å sette foten ned for den foregående H/Frp/V-regjeringens forslag om at Norge skal akseptere EUs fjerde jernbanepakke.

Til VG 4. mars sier Hans Fredrik Grøvan at «KrF har ikke konkludert, og det betyr at vi ikke har avklart om KrF støtter EUs fjerde jernbanepakke». Han tilføyer imidlertid: «Men det er lite sannsynlig at KrF vil velge å bruke vetoretten i EØS-avtalen i en slik type sak».

«En slik type sak» er langt mer alvorlig enn Grøvan gir inntrykk av. Den handler i all korthet om å overlate til EUs jernbanebyrå å overstyre sikkerhet og konkurransemarkedet med Statens jernbanetilsyn som løpegutt. EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA blir bokstavelig talt satt på sidelinja. Saken handler dessuten om at konkurranseutsetting blir hugget i stein, uten mulighet for norske politikere til å ombestemme seg hvis de finner det best.

Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen. Det forslaget regjeringen sendte på høring i fjor, innebærer en krenkelse av begge.

Av og til må man tvile seg fram til en beslutning. Eller man kan la tvilen komme tiltalte til gode, i dette tilfellet norsk jernbane.

Bruk av vetoretten vil ikke bare styrke EØS-avtalens legitimitet, den er også en sikkerhetsventil når tvilen ikke slipper taket.

Dersom KrF velger å holde fast ved sin tvil, så gjenstår en siste mulighet som vil være helt i pakt med KrFs erklærte standpunkt når det gjelder konkurranseutsetting på jernbanen: «Man bør høste erfaringer fra de første trafikkpakkene før man eventuelt går videre til en konkurranseutsetting av hele jernbanenettet.»

Det er et klokt standpunkt, som nødvendigvis innebærer at KrF enten må si nei til jernbanepakke IV eller kreve at beslutningen utsettes til neste stortingsperiode – det vil si inntil man har høstet erfaringer fra de første trafikkpakkene.

Innlegget har stått på trykk i Dagen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.