Krogstad ville ikke ta stilling

Etter et landsmøte der EØS-avtalen dominerte fra begynnelse til slutt, så gir det ikke mening å vise til tidligere vedtak.

Enda tydeligere er det når forbundets nestleder og leder i redaksjonskomiteen Steinar Krogstad la fram flertallets innstilling: «Innstillingen gir en balansert inngang til spørsmålet. Flertallet ønsker mer kunnskap om hva alternativene er så vi kan vurdere om de er bedre eller dårligere.» Han poengterte overfor landsmøtet: «Vi innstiller på å ikke ta stilling til et ja eller nei, men å kreve en offentlig utredning av avtalen».

Nei til EU er nok ikke alene om å mene at dette innebærer at landsmøtet ikke tok stilling til om EØS-avtalen er å foretrekke. Det skal Fellesforbundet gjøre når alternativene er utredet.

Derfor var det også EØS-motstandere som stemte for dette forslaget. Det er ikke uten grunn at det ikke ble en votering for eller imot EØS-avtalen på dette landsmøtet. Den var nok begge sider redde for å tape.

Så ser det ut som at min uttalelse om at ballen ligger hos EØS-tilhengerne («De må vise at sosial dumping kan stanses innenfor EØS-avtalen») kan bli misforstått. Og nei, jeg mener ikke at EØS-motstanderne, i eller utenfor Fellesforbundet, nå vil legge inn årene og si at nå er det opp til dere som forsvarer avtalen å bevise. Jeg er sikker på at EØS-motstandere i Fellesforbundet vil stå langt fremme for å gjennomføre Fellesforbundets enstemmige vedtak om å bekjempe løsarbeid, lavtlønnskonkurranse og arbeidslivskriminalitet. Det vil også Nei til EU.

Det som skiller oss fra Eggum og Krogstad er at vi ikke tror dette lar seg gjøre innenfor EØS-avtalens trange rammer. Den første prøven på det er når Fellesforbundet skal få gjennomført landsmøtets viktigste tiltak mot sosial dumping: det enstemmige vedtaket om å avvikle bemanningsbransjen, styrke offentlig arbeidsformidling og gjennomføre forbud i enkelte regioner eller bransjer som et strakstiltak. Skal det skje må Fellesforbundet fremme kravet overfor LO-kongressen i 2021 og overfor de politiske partiene foran stortingsvalget.

Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen. 

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.