Illustrasjon av Eivind Formoe / Nei til EU

La ikke EU svekke genteknologiloven

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

Norge har i EØS-avtalen et unntak på GMO-området (genmodifiserte organismer), som gir en større adgang til å nekte utsetting av GMO enn det EU-regelverket i utgangspunktet åpner for. Den norske genteknologiloven og praksis legger mer vekt på særlig bærekraftig utvikling og etikk, og ved en rekke tilfeller har norske myndigheter avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU.

Regjeringen la i mai frem tre forslag til endringer i genteknologiloven, som nå har vært på høring. Forslagene legger opp til en forsterket tilpasning til EUs praksis, og vurderingene av hvordan lovendringene forholder seg til GMO-unntaket i EØS er fraværende. Regjeringen fremstiller det som om akkurat de samme reglene gjelder for GMO som hvilken som helst varestandard i EØS: «EØS-avtalens mål om et velfungerende indre marked forutsetter mest mulig enhetlig gjennomføring av avtalens regler i alle EØS-landene. Norge kan derfor ikke ha andre definisjoner enn det som følger av EØS-praksis.» (Høringsnotatet side 7.) Dette blir sterkt misvisende når man ikke sier noe om det særskilte handlingsrommet som finnes på GMO-området.

Et av forslagene er at genteknologiloven ikke skal gjelde for omsetning av GMO-legemidler. Slike legemidler blir da fritatt for vurdering etter de strengere norske kravene i genteknologiloven, og godkjenningen blir harmonisert med EU. Allerede for tolv år siden ble dette innført som praksis, uten noen synbar hjemmel i norsk lov.  

Regjeringen foreslår også å gi seg selv bred fullmakt til å gjøre unntak fra genteknologilovens saklige virkeområde gjennom forskrift. Den erklærte intensjonen er at regjeringen da fortløpende kan følge praksis i EU. Det er grunn til å frykte at dette kan resultere i en skrittvis harmonisering med EU også for GMO, og dermed uthule det etablerte EØS-unntaket.

Nedenfor er Nei til EUs høringssvar, innsendt 3. august, gjengitt i sin helhet.

Høring - Forslag til endringer i genteknologiloven

Vi viser til departementets høring angående forslag til tre endringer i genteknologiloven, med svarfrist 5. august. Nei til EU har en del merknader til høringsnotatets omtale av forholdet til EØS-retten, samt til forslagene om at genteknologiloven ikke skal gjelde for produkter som omfattes av legemiddelloven og at regjeringen gjennom forskrift kan bestemme at visse organismer ikke skal omfattes av genteknologiloven (begge gjennom endring av § 2).

Nei til EU vil aller først minne om at Norge i EØS-avtalen har et unntak på GMO-området. Norge har større adgang til å nekte utsetting av GMO enn det EU-regelverket i utgangspunktet åpner for. Den norske genteknologiloven og praksis legger mer vekt på særlig bærekraftig utvikling og etikk, og ved en rekke tilfeller har norske myndigheter avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU.

Nei til EU mener det er en vesentlig mangel ved høringsnotatet at det ikke drøftes hvordan de foreslåtte lovendringene forholder seg til GMO-unntaket. Det er en fremstilling som om GMO er likt med enhver varestandard i EØS. Departementet skriver blant annet: «EØS-avtalens mål om et velfungerende indre marked forutsetter mest mulig enhetlig gjennomføring av avtalens regler i alle EØS-landene. Norge kan derfor ikke ha andre definisjoner enn det som følger av EØS-praksis.» (Høringsnotatet side 7.) Dette blir sterkt misvisende når notatet ikke sier noe om det særskilte handlingsrommet som finnes på GMO-området.

Endringene begrunnes generelt med at dagens lovbestemmelser ikke er identiske med praksis i EØS, og lovendringene skal gjøre det enklere å tilpasse seg EUs regler og praksis fremover. Ut fra den særskilte EØS-rettslige situasjonen for GMO mener Nei til EU de foreslåtte lovendringene ikke er tilpasninger som Norge er forpliktet til å gjøre.

Nei til EU etterlyser en redegjørelse fra departementet om man mener det foreligger EØS-forpliktelser til å gjøre disse lovendringene, eller om dette er forslag departementet har fremmet ut fra eget ønske om å tilpasse seg EUs praksis.

Et av forslagene innebærer at genteknologiloven ikke skal gjelde for omsetning av GMO-legemidler. Dette gjøres ved endring av lovens saklige virkeområde i § 2. Høringsnotatet sier dette innebærer at genteknologiloven bringes i overensstemmelse med dagens praksis, en praksis som ble innført i 2008. I høringsnotatet anføres det at praksisendringen var «… i tråd med unntaksadgangen i utsettingsdirektivet art. 12.» (Notatet side 2.) Men utsettingsdirektivet som helhet er ikke inkorporert i norsk rett. Det er ikke henvist til noen hjemmel i genteknologiloven eller eventuelt annen norsk lov. Denne manglende forankringen taler for at praksis siden 2008 har vært og er ulovlig.

Departementet foreslår videre å gi seg selv (regjeringen) en bred fullmakt til å gjøre unntak fra genteknologilovens saklige virkeområde gjennom forskrift, med dette tillegget i lovens § 2: «Som følge av EØS-avtalen kan Kongen ved forskrift bestemme at visse organismer ikke skal omfattes av loven». Nei til EU støtter ikke en slik endring.

Den erklærte intensjonen i høringsnotatet for forskriftsfullmakten er fortløpende å gjøre unntak som følger praksis i EU. Nei til EU frykter at dette kan resultere i en skrittvis harmonisering med EU også for GMO, og dermed uthule det etablerte EØS-unntaket. For hver organisme som blir holdt utenfor genteknologiloven med vedtak etter en slik forskriftshjemmel, vil muligheten til å vurdere og regulere denne typen GMO (eller grensetilfelle av GMO) på en særskilt måte i Norge forsvinne så vidt vi kan bedømme.

Vi vil dessuten peke på at den gjeldende genteknologiloven er fleksibel og tilpasset teknologiutviklingen når det gjelder behandling av ulike GMO-er. Vi kan ikke se at eksisterende norsk lov er til hinder for en effektiv, men forsvarlig behandling av GMO. For eksempel burde dagens unntaksbestemmelser i genteknologiloven § 10 kunne ivareta den fleksibiliteten departementet begrunner de nye forslagene med. Vi etterlyser en vurdering av disse eksisterende unntaksmulighetene innenfor lovens ramme. Ut fra fleksibiliteten i genteknologiloven ønsker Nei til EU svar på hva departementet mener vi eventuelt går glipp av ved ikke å endre dagens norske lov.

De manglende vurderingene på sentrale punkter i høringsnotatet viser at dette er en kompleks materie. Nei til EU mener derfor det i alle fall ikke bør gjøres endringer i genteknologiloven før bl.a. muligheter og utfordringer ved GMO, lovverket og det rettslige handlingsrommet i EØS er utredet gjennom et bredt sammensatt offentlig utvalg, en NOU.

Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Eivind Formoe / Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

Slik får du til fylkestingsvedtak

13. juli 2020

Oppskrift for vedtak i fylkesting, kommunestyrer m.m.