Maktkampen om ACER

EU vil gi energibyrået ACER mer makt, spørsmålet er hvor mye mer. Barth Eide selger skinnet før bjørnen er skutt.

EU-parlamentet har tidligere behandlet EU-kommisjonens forslag til revidert ACER-forordning. Også Barth Eide mener dette forslaget utvider ACERs makt. Ministerrådet, EUs 28 energiministre, behandlet det samme forslaget 11. juni 2018.

Det er ministerrådets vedtak Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) legger til grunn når de nå melder at det ikke blir noen økt makt til ACER. Det er dette vedtaket som får fram jubel hos APs Espen Barth Eide. En forståelig jubel, siden han og Jonas Gahr Støre har lovt å legge ned veto mot økt ACER-myndighet.

Men EU har ikke fattet vedtak, verken på ACER-forordningen eller det reviderte elmarkedsdirektivet som også overfører makt til ACER. Nå starter trilogforhandlinger mellom ministerrådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen. Kommisjonen har allerede vært ute og markert at de står på sitt. Med unntak av EU-kommisjonens forslag om at ACER kan gjøre vedtak med simpelt flertall, i stedet for to tredels flertall som i dag, støtter EU-parlamentet kommisjonens forslag på alle viktige punkt.

Nei til EU vil juble dersom de svært ytterliggående forslag fra EU-kommisjonen om overføring av makt fra medlemslandene, Norge inkludert, til ACER og EU-kommisjonen faller. Men det skal først forhandles med ACER-entusiastene i kommisjon og EU-parlamentet.

Uansett hvordan disse forhandlingene går, vil ACER få mer makt. Det vil nemlig også ministerrådet gi ACER:

  • I dag kan ACER avgjøre tvister mellom to land. Nå kan de gjøre det mellom flere land fordi energiunionen skal utvikles region for region. Det skal opprettes regionale sentre og styring med disse er essensielt for utvikling av EUs energiunion.
  • EU-kommisjonen vedtar retningslinjer og nettverkskoder. Det er slik de kontrollerer at strømmen flyter fritt fra Norge til EU uhindret av nasjonale hensyn. ACER lager rammeverket som nettverkskoder og retningslinjer skal passe inn i. ACER overvåker at nettverkskoder og retningslinjer innføres i tråd med EUs regler og rapporterer avvik til kommisjonen. Kommisjonen vedtar.
  • Nytt er at ACER kan handle på eget initiativ. Tidligere måtte de bli bedt om det fra RME (Reguleringsmyndigheten for Energi, som etter Stortingets vedtak av tredje energimarkedspakke er skilt ut av NVE og helt fristilt fra politisk styring) eller det måtte være en tvist. Nå kan de på egen hånd «hjelpe» RME til «å følge god praksis». Følger ikke RME ACERs forslag innen fire måneder, skal ACER varsle kommisjonen. Kommisjonen vedtar.
  • ACERs direktør kan på egen hånd kreve at det regulatormyndighetene i en region foreslår skal legges fram for godkjenning av ACER. Dersom forslaget kan påvirke det indre marked og kan påvirke energisikkerheten i andre EU-land utenfor regionen.
  • Blir ikke landenes regulatorer (RME som fristilt del av NVE i Norge) enige om prissoner, så vedtar ACER.
  • ACER skal «bidra» til energisikkerhet. I dag er det en nasjonal oppgave.

Hovedmetoden er at ACER overvåker, rapporterer og foreslår overfor EU-kommisjonen der ACER ikke sjøl kan fatte endelige vedtak. EU-kommisjonen vedtar.

Dessverre, Barth Eide. Du må nok belage deg på at det ikke blir så lett å løpe fra løftet om å reservere Norge i EØS når ACER får mer makt.

reLATERT

Se alle arrangementer

Handelsavtale er svaret

18. sep. 2024

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

Norge går i minus overfor EU

22. aug. 2024

Ifølge NHO tjener Norge enormt på EØS-avtalen, men i handelsbalansen er det EU som går i pluss.

Nei til EUs høringsuttalelse om EØS-utredningen

12. aug. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om EØS-utredningen (NOU 2024:7)   

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Er demokrati mer enn bare kakepynt?

06. aug. 2024

«Alle» er enige i at EØS-avtalen gir Norge et betydelig demokratisk underskudd. Men hensynet til økonomiske verdier synes langt viktigere enn verdien av demokratiet.