Maktkampen om ACER

EU vil gi energibyrået ACER mer makt, spørsmålet er hvor mye mer. Barth Eide selger skinnet før bjørnen er skutt.

EU-parlamentet har tidligere behandlet EU-kommisjonens forslag til revidert ACER-forordning. Også Barth Eide mener dette forslaget utvider ACERs makt. Ministerrådet, EUs 28 energiministre, behandlet det samme forslaget 11. juni 2018.

Det er ministerrådets vedtak Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) legger til grunn når de nå melder at det ikke blir noen økt makt til ACER. Det er dette vedtaket som får fram jubel hos APs Espen Barth Eide. En forståelig jubel, siden han og Jonas Gahr Støre har lovt å legge ned veto mot økt ACER-myndighet.

Men EU har ikke fattet vedtak, verken på ACER-forordningen eller det reviderte elmarkedsdirektivet som også overfører makt til ACER. Nå starter trilogforhandlinger mellom ministerrådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen. Kommisjonen har allerede vært ute og markert at de står på sitt. Med unntak av EU-kommisjonens forslag om at ACER kan gjøre vedtak med simpelt flertall, i stedet for to tredels flertall som i dag, støtter EU-parlamentet kommisjonens forslag på alle viktige punkt.

Nei til EU vil juble dersom de svært ytterliggående forslag fra EU-kommisjonen om overføring av makt fra medlemslandene, Norge inkludert, til ACER og EU-kommisjonen faller. Men det skal først forhandles med ACER-entusiastene i kommisjon og EU-parlamentet.

Uansett hvordan disse forhandlingene går, vil ACER få mer makt. Det vil nemlig også ministerrådet gi ACER:

  • I dag kan ACER avgjøre tvister mellom to land. Nå kan de gjøre det mellom flere land fordi energiunionen skal utvikles region for region. Det skal opprettes regionale sentre og styring med disse er essensielt for utvikling av EUs energiunion.
  • EU-kommisjonen vedtar retningslinjer og nettverkskoder. Det er slik de kontrollerer at strømmen flyter fritt fra Norge til EU uhindret av nasjonale hensyn. ACER lager rammeverket som nettverkskoder og retningslinjer skal passe inn i. ACER overvåker at nettverkskoder og retningslinjer innføres i tråd med EUs regler og rapporterer avvik til kommisjonen. Kommisjonen vedtar.
  • Nytt er at ACER kan handle på eget initiativ. Tidligere måtte de bli bedt om det fra RME (Reguleringsmyndigheten for Energi, som etter Stortingets vedtak av tredje energimarkedspakke er skilt ut av NVE og helt fristilt fra politisk styring) eller det måtte være en tvist. Nå kan de på egen hånd «hjelpe» RME til «å følge god praksis». Følger ikke RME ACERs forslag innen fire måneder, skal ACER varsle kommisjonen. Kommisjonen vedtar.
  • ACERs direktør kan på egen hånd kreve at det regulatormyndighetene i en region foreslår skal legges fram for godkjenning av ACER. Dersom forslaget kan påvirke det indre marked og kan påvirke energisikkerheten i andre EU-land utenfor regionen.
  • Blir ikke landenes regulatorer (RME som fristilt del av NVE i Norge) enige om prissoner, så vedtar ACER.
  • ACER skal «bidra» til energisikkerhet. I dag er det en nasjonal oppgave.

Hovedmetoden er at ACER overvåker, rapporterer og foreslår overfor EU-kommisjonen der ACER ikke sjøl kan fatte endelige vedtak. EU-kommisjonen vedtar.

Dessverre, Barth Eide. Du må nok belage deg på at det ikke blir så lett å løpe fra løftet om å reservere Norge i EØS når ACER får mer makt.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU og Ungdom mot EU på skolebesøk på Jessheim

23. jan. 2019

Onsdag tok Nei til EU, sammen med Ungdom mot EU, turen ut til Jessheim videregående skole for å snakke om EU og EØS med elevene på skolens splitter nye Europa-linje.

EU vil ha torsken vår uansett

22. jan. 2019

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.

NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

21. jan. 2019

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

25 år med EØS og 25 år med nei til EU

18. jan. 2019

Ved inngangen av dette året for 25 år siden, trådte EØS-avtalen i kraft. Mot slutten av året vil vi kunne markere at det er 25 år siden folket sa nei i folkeavstemningen om EU-medlemskapet 28. november 1994.

Eksisterer det alternativer til dagens EØS avtale?

16. jan. 2019

I år er det 25 år siden Norge sa nei til EU medlemskap for andre gang. I stedet for medlemskap i EU kom EØS avtalen. En avtale som ble utarbeidet i 1992 og trådte i kraft fra 1 januar 1994, og var ment å være inngangsporten for Norge med mål om fullt medlemskap i EU. Dette til tross for folkets nei ved folkeavstemninger.

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Nei til EU sender åpent brev til KrF

09. jan. 2019

– Nei til EU har sendt et åpent brev om Grunnloven og EØS til Kristelig Folkeparti som nå sitter i regjeringsforhandlinger, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Åpent brev til KrF-forhandlerne på Hadeland

09. jan. 2019

På vegne av Nei til EU tillater jeg meg å gi forhandlingsdelegasjonen noen god råd med på veien, siden grunnfjellet i KrF er solide EU-motstandere, skriver Kathrine Kleveland i dette åpne brevet.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.

Stans forskrifter om EUs energipakke

03. jan. 2019

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.

Lav lønn som fortrinn

02. jan. 2019

Veipakka som øker konkurransen mellom lastebileiere, busselskap og sjåfører

Acer-søksmålet er i gang: Saksøker Erna Solberg

20. des. 2018

Nei til EU går nå til søksmål mot statsminister Erna Solberg om å ikke gjennomføre EUs energipakke 3 fordi stortingsvedtaket om norsk tilslutning til ACER er ugyldig.