Maktkampen om ACER

EU vil gi energibyrået ACER mer makt, spørsmålet er hvor mye mer. Barth Eide selger skinnet før bjørnen er skutt.

EU-parlamentet har tidligere behandlet EU-kommisjonens forslag til revidert ACER-forordning. Også Barth Eide mener dette forslaget utvider ACERs makt. Ministerrådet, EUs 28 energiministre, behandlet det samme forslaget 11. juni 2018.

Det er ministerrådets vedtak Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) legger til grunn når de nå melder at det ikke blir noen økt makt til ACER. Det er dette vedtaket som får fram jubel hos APs Espen Barth Eide. En forståelig jubel, siden han og Jonas Gahr Støre har lovt å legge ned veto mot økt ACER-myndighet.

Men EU har ikke fattet vedtak, verken på ACER-forordningen eller det reviderte elmarkedsdirektivet som også overfører makt til ACER. Nå starter trilogforhandlinger mellom ministerrådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen. Kommisjonen har allerede vært ute og markert at de står på sitt. Med unntak av EU-kommisjonens forslag om at ACER kan gjøre vedtak med simpelt flertall, i stedet for to tredels flertall som i dag, støtter EU-parlamentet kommisjonens forslag på alle viktige punkt.

Nei til EU vil juble dersom de svært ytterliggående forslag fra EU-kommisjonen om overføring av makt fra medlemslandene, Norge inkludert, til ACER og EU-kommisjonen faller. Men det skal først forhandles med ACER-entusiastene i kommisjon og EU-parlamentet.

Uansett hvordan disse forhandlingene går, vil ACER få mer makt. Det vil nemlig også ministerrådet gi ACER:

  • I dag kan ACER avgjøre tvister mellom to land. Nå kan de gjøre det mellom flere land fordi energiunionen skal utvikles region for region. Det skal opprettes regionale sentre og styring med disse er essensielt for utvikling av EUs energiunion.
  • EU-kommisjonen vedtar retningslinjer og nettverkskoder. Det er slik de kontrollerer at strømmen flyter fritt fra Norge til EU uhindret av nasjonale hensyn. ACER lager rammeverket som nettverkskoder og retningslinjer skal passe inn i. ACER overvåker at nettverkskoder og retningslinjer innføres i tråd med EUs regler og rapporterer avvik til kommisjonen. Kommisjonen vedtar.
  • Nytt er at ACER kan handle på eget initiativ. Tidligere måtte de bli bedt om det fra RME (Reguleringsmyndigheten for Energi, som etter Stortingets vedtak av tredje energimarkedspakke er skilt ut av NVE og helt fristilt fra politisk styring) eller det måtte være en tvist. Nå kan de på egen hånd «hjelpe» RME til «å følge god praksis». Følger ikke RME ACERs forslag innen fire måneder, skal ACER varsle kommisjonen. Kommisjonen vedtar.
  • ACERs direktør kan på egen hånd kreve at det regulatormyndighetene i en region foreslår skal legges fram for godkjenning av ACER. Dersom forslaget kan påvirke det indre marked og kan påvirke energisikkerheten i andre EU-land utenfor regionen.
  • Blir ikke landenes regulatorer (RME som fristilt del av NVE i Norge) enige om prissoner, så vedtar ACER.
  • ACER skal «bidra» til energisikkerhet. I dag er det en nasjonal oppgave.

Hovedmetoden er at ACER overvåker, rapporterer og foreslår overfor EU-kommisjonen der ACER ikke sjøl kan fatte endelige vedtak. EU-kommisjonen vedtar.

Dessverre, Barth Eide. Du må nok belage deg på at det ikke blir så lett å løpe fra løftet om å reservere Norge i EØS når ACER får mer makt.

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.