– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.
I fagbevegelsen er EØS et hett tema, i den grad at Oslo Nei til EU og andre fylkeslag på kort tid har etablert aktive faglige utvalg. Men det er utrolig lite engasjement rundt EØS-avtalen utenfor fagbevegelsen, mener veteranen Seierstad. Han maner til en breiere motoffensiv.
Tidslinje over knefallspolitikken
Dag Seierstad (83) har vært sentral i kampen mot EEC og EU fra «tidenes morgen». På skoleringsseminaret presenterte han ei tidslinje over EUs utvikling. Den viser hvordan norsk suverenitet har blitt frisert, for ikke å si skamklipt, i tiårene etter at vi sa nei i 1972.
Tidshistorikken viste seg å bli en temmelig omfattende, men ikke desto mindre svært nyttig oversikt for den som vil sette seg inn i kronologien.
– Det tok tre måneder før den «umulige» frihandelsavtalen med EU var på plass.
Opprettelsen av det indre markedet i 1985 med Enhetsakten er det største avreguleringstiltaket EU noensinne har fatta, mener Seierstad. Da forsvant også vetoretten i EU. Alle nasjonale reguleringer skulle vekk. Det skulle være konkurranse for enhver pris. Ikke bare mellom bedrifter, men også mellom mennesker om jobber.
Import av høyrepolitikk siden 1985
Det alvorligste EU har gjort med Norge skjedde i perioden mellom 1985 og 1992, mener nei-veteranen. Dette var starten på importen av høyrepolitikk. Med EØS-avtalen i 1992 ble importkrana satt på vidt gap.
Departementene fikk allerede i juni 1988 instruks fra statsministerens kontor. I brevet sto det at alle departement hadde å legge EUs regelverk for det indre markedet til grunn når de forberedte nye rettsregler og forskrifter. «Dersom det er avvik, skal det gis en begrunnelse for dette», het det.
Hemmelige møter
Møtene i EØS-utvalget ble holdt bak lukkede dører, fram til 1996 var også sakslista hemmelig. Daværende leder av utenrikskomiteen, Haakon Blankenborg (Ap), sa at «EØS-sakene behandles helt uforsvarlig av Stortinget».
Først etter mange stortingsperioder ble prosessen for behandling av nye rettsakter mer åpen.
Den «umulige» frihandelsavtalen
EU- og EØS-tilhengerne gjentar i det uendelige at EU aldri vil gå med på å forhandle med Norge dersom vi går ut av EØS.
– Argumentene fra ja-sida er det samme som de alltid har vært, sier nestoren i nei-bevegelsen. Han minnet om at ja-sida også i 1972 mente det var plent «umulig» å få til en frihandelsavtale med EU når Norge først hadde sagt nei. Men i løpet av tre måneder 1973 var frihandelsavtalen på plass!
Stort bilde i toppen: Dag Seierstad på faglig skoleringsdag om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU. (CC BY Nei til EU|JRS)
