Dag Seierstad på faglig skoleringsdag om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

I fagbevegelsen er EØS et hett tema, i den grad at Oslo Nei til EU og andre fylkeslag på kort tid har etablert aktive faglige utvalg. Men det er utrolig lite engasjement rundt EØS-avtalen utenfor fagbevegelsen, mener veteranen Seierstad. Han maner til en breiere motoffensiv.

Tidslinje over knefallspolitikken

Dag Seierstad (83) har vært sentral i kampen mot EEC og EU fra «tidenes morgen». På skoleringsseminaret presenterte han ei tidslinje over EUs utvikling. Den viser hvordan norsk suverenitet har blitt frisert, for ikke å si skamklipt, i tiårene etter at vi sa nei i 1972.

Tidshistorikken viste seg å bli en temmelig omfattende, men ikke desto mindre svært nyttig oversikt for den som vil sette seg inn i kronologien.

– Det tok tre måneder før den «umulige» frihandelsavtalen med EU var på plass.

Opprettelsen av det indre markedet i 1985 med Enhetsakten er det største avreguleringstiltaket EU noensinne har fatta, mener Seierstad. Da forsvant også vetoretten i EU. Alle nasjonale reguleringer skulle vekk. Det skulle være konkurranse for enhver pris. Ikke bare mellom bedrifter, men også mellom mennesker om jobber.

Import av høyrepolitikk siden 1985

Det alvorligste EU har gjort med Norge skjedde i perioden mellom 1985 og 1992, mener nei-veteranen. Dette var starten på importen av høyrepolitikk. Med EØS-avtalen i 1992 ble importkrana satt på vidt gap.

Departementene fikk allerede i juni 1988 instruks fra statsministerens kontor. I brevet sto det at alle departement hadde å legge EUs regelverk for det indre markedet til grunn når de forberedte nye rettsregler og forskrifter. «Dersom det er avvik, skal det gis en begrunnelse for dette», het det.

Hemmelige møter

Møtene i EØS-utvalget ble holdt bak lukkede dører, fram til 1996 var også sakslista hemmelig. Daværende leder av utenrikskomiteen, Haakon Blankenborg (Ap), sa at «EØS-sakene behandles helt uforsvarlig av Stortinget».

Først etter mange stortingsperioder ble prosessen for behandling av nye rettsakter mer åpen.

Den «umulige» frihandelsavtalen

EU- og EØS-tilhengerne gjentar i det uendelige at EU aldri vil gå med på å forhandle med Norge dersom vi går ut av EØS.

– Argumentene fra ja-sida er det samme som de alltid har vært, sier nestoren i nei-bevegelsen. Han minnet om at ja-sida også i 1972 mente det var plent «umulig» å få til en frihandelsavtale med EU når Norge først hadde sagt nei. Men i løpet av tre måneder 1973 var frihandelsavtalen på plass!

Stort bilde i toppen: Dag Seierstad på faglig skoleringsdag om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU. (CC BY Nei til EU|JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

Venstre bør si nei til EU

08. juli 2020

Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne. Norsk EU-medlemskap har aldri vært noe folkekrav. Det er det heller ikke nå.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Progressiv patriotisme?

15. juni 2020

Lidenskapsløs debatt om Norge og nasjonalisme er mer enn krevende, også i en krisetid. Kan man se for seg en slags progressiv patriotisme som alternativ til nærsynt nasjonalisme? 

15 år med flertall mot EU 

15. juni 2020

I april var det 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger som har spurt det norske folk om de ville stemme for eller mot norsk medlemskap i EU. 

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".