Masteroppgave om migrasjon

Mottager av Dag Seierstad-stipendet: Fri migrasjon i EU kan føre til økt økonomisk ulikhet i både rike og fattige medlemsland.

EU blir ofte beskyldt for å føre en nyliberal politikk som har uønskede sosiale konsekvenser. En av EUs fire grunnleggende friheter er fri migrasjon – retten til fri bevegelse over landegrensene innad i EU. I den britiske Brexit-debatten uttrykte «Leave»-kampanjen  motvilje mot fri migrasjon innad i EU med begrunnelse i at arbeidsinnvandring fra Øst- Europa legger press på britiske lønninger. En vanlig oppfatning er at arbeidsinnvandring legger særlig press på lønningene til de med lav utdanning, og tidigere forskning fra USA bekrefter nettopp en slik sammenheng. I europeisk sammenheng finnes det heller lite forskning på sammenhengen mellom arbeidsinnvandring og lønn. I min masteroppgave har jeg forsøkt å forstå denne sammenhengen ved å undersøke hvordan fri migrasjon har påvirket reallønnsveksten i høy og lav-utdannede sektorer av arbeidsstyrken i både rike og fattige medlemsland. Det overordnede mål har vært å avdekke hvorvidt fri migrasjon bidrar til øke økonomisk ulikhet.

Fra tidligere vet vi at det lavt utdannede segmentet av arbeidsmarkedet tar imot særlig mange arbeidsmigranter, og økt konkurranse om arbeid medfører ofte at lønnsnivået reduseres. Det høyt utdannede segmentet av arbeidsmarkedet tiltrekker seg utenlandsk arbeidskraft i langt mindre grad og opplever derfor ikke press på lønnsnivået som følge av arbeidsinnvandring. Med tanke på at arbeidsinnvandring har ulik effekt på lønnsveksten for arbeidstakere med lav og høy utdanning er det tenkelig at fri arbeidsinnvandring over tid bidrar til å øke økonomiske forskjeller. På grunnlag av funn fra tidligere forskning og trekk ved europeisk migrasjon, var det naturlig å anta at arbeidsinnvandring har samme effekt på lønnsnivå i fattigere og rikere medlemsland. Hovedhypotesen ble derfor at fri arbeidsinnvandring EU-landene imellom bidrar til å øke økonomiske forskjeller både i rike og fattigere medlemsland.

For å teste hypotesen undersøkte jeg lønnsveksten i en høy og en lavutdannet sektorer av arbeidsmarkedet i fire forskjellige land i EUs indre marked over en periode på 15 til 25 år. Norge (som forplikter seg til å godta fri migrasjon gjennom EØS-avtalen) og Tyskland representerte de rikere land, Polen og Tsjekkia de fattigere landene. Ideen var at hypotesen kunne verifiseres eller forkastes etter hvorvidt reallønnsveksten sank i den lavutdannede sektoren av arbeidsmarkedet etter innlemmelsen av ti østeuropeiske land i unionen i 2004, fordi arbeidsmigrasjon innad i EU økte markant som følge av utvidelsen. Jeg inkluderte en høyutdannet sektor med den hensikt å undersøke hvorvidt arbeidsinnvandring i tillegg til å ha en negativ effekt på lavt utdannedes lønnsvekst også har en positiv effekt på høyt utdannedes lønnsvekst.

Det sterkeste funnet i studien er helt klart hvordan reallønnsveksten i den norske bygge- og anleggsbransjen har blitt påvirket av økt arbeidsinnvandring fra Europa. Reallønnsveksten i sektoren ble vesentlig svekket i årene etter EU-utvidelsen i 2004 sammenlignet med den foregående perioden (1997-2004). Nedgangen i reallønnsveksten skyldes hovedsakelig finanskrisen som rammet bygge- og anleggsnæringen spesielt hardt i kjølvannet av 2008. Likevel ser det ut til at økningen i arbeidsinnvandring til sektoren bidro til å forsterke den negative effekten av finanskrisen. Tall fra SSB støtter denne tolkningen; i perioden 2008-2015 økte antallet ansatte i næringen med østeuropeisk bakgrunn fra 3,2 til 12.9 prosent. I den samme perioden opplevde næringen større arbeidsledighet enn det nasjonale gjennomsnittet. Arbeidsgivere i næringen ser ut til å ha foretrukket billigere arbeidskraft fra Øst-Europa i en økonomisk tøff periode, noe som har bidratt til en nedgang i lønnsnivået.  Med bakgrunn i disse opplysningene kan man konkludere med at økningen i antallet østeuropeiske arbeidere i næringen bidro til å senke reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen. Det finnes ikke belegg for å fastslå at økningen i reallønnsveksten i finanssektoren etter 2004 kan tilskrives økningen i arbeidsinnvandring til Norge.

Funnene i Norge gjenspeiles ikke i Tyskland, hvor reallønnsveksten økte i den tyske bygge- og anleggsbransjen og sank i finanssektoren etter 2004 sammenlignet med perioden før EU-utvidelsen. I den forbindelse er det viktig å påpeke at metoden er forbundet med noe usikkerhet fordi den ikke kan kontrollere for alle faktorer som kan tenkes å påvirkes lønnsvekst. Videre bør det nevnes at selv om bygge- og anleggsbransjen og finansnæringen er representative case, gir de ikke perfekt informasjon om hvordan de lavt og høyt utdannede segmentene av arbeidsmarkedet reagerer på økt arbeidsinnvandring. Det må også påberegnes at resultatene mest sannsynlig påvirkes av forhold som er spesifikke for hvert enkelt medlemsland og derfor ikke fanges opp i analysen. Med disse betraktningene i mente kan man tenke at mangelen på funn i samsvar med hypotesen i Tyskland ikke undergraver resultatene avdekket i Norge. Avsløringen av at økt arbeidsinnvandring førte til en nedgang i reallønnsveksten i den norske bygge- og anleggsbransjen kan derfor sees på som en indikasjon på at fri arbeidsinnvandring kan bidra til å øke økonomisk ulikhet i rikere medlemsland.

Funnene gjort i forbindelse med de fattigere medlemslandene er preget av noe mer usikkerhet enn resultatene i Norge. Analyse av reallønnsvekst i sammenheng med migrasjonsdata fører med seg en mistanke om at nedgangen i reallønnsveksten i den tsjekkiske bygge- og anleggsbransjen mellom 2010 og 2015 er et forsinket resultat av finanskrisens inntog og en massiv økning i innvandring i perioden 2006 til 2009. I dette tilfelle er det imidlertid vanskeligere å fastslå økt arbeidsinnvandring som en utslagsgivende faktor fordi statistikk på innvandreres ansettelsesforhold i Tsjekkia ikke er å oppdrive. Dette gjør det vanskeligere å isolere effekten av arbeidsinnvandring på reallønnsvekst og med sikkerhet hevde at arbeidsinnvandring bidrar til å øke økonomiske forskjeller i fattigere medlemsland. Lignende effekter ble ikke funnet i Polen, her vil jeg igjen påpeke at begrensninger knyttet til metoden og bruken av bygge- og anleggsbransjen og finanssektoren som representative case for det lavt og høyt utdannede segmentet av arbeidsmarkedet kan komme til å tilsløre reelle effekter. 

Funnene fra Norge indikerer langt på vei at reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen ble redusert delvis som et resultat av økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen. Ut i fra dette funnet bør man neppe trekke bastante konklusjoner. Dog kan det se ut til at resultatene indikerer at fri arbeidsmigrasjon kan bidra til økt økonomisk ulikhet i rikere medlemsland gjennom en reduksjon i reallønnsveksten i det lavt utdannede segmentet av arbeidsstyrken. Resultatene knyttet til de fattigere medlemslandene er forbundet med noe mer usikkerhet og det er derfor ikke riktig å treffe konkrete slutninger. For å bedre forstå virkningen av fri migrasjon på lønnsnivå og videre konsekvenser for økonomisk ulikhet håper jeg å se mer forskning på dette temaet.

Yris masteroppgave har tittelen: "Does intra-EU migration aggravate economic inequality? A multiple case study on the effects of intra-EU migration on real wage growth in wealthier and poorer member states." Den er skrevet ved NTNU i Trondheim og levert høsten 2017. 

Interessert i å søke Dag Seierstad-stipendet? Les om krav til søknaden og frist for innsending.

reLATERT

Se alle arrangementer

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

Rundt den varme EØS-grøten i Wien

05. juni 2019

I tur og orden advarte norske LO-topper mot sosial dumping og overstyring fra EU på kongressen til Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) i Wien i mai. Men EØS-motstanden i norsk fagbevegelse gikk de behendig utenom.

Det markedsliberale overtaket i EU og EØS

29. mai 2019

Da europeiske sosialdemokrater gjorde EU-traktater til de herskende tankene.

EU-guiden kjem i sjette utgåve

23. mai 2019

Vett-abonnentar får no sjette utgåve av EU-guiden som vedlegg til Standpunkt. Dei førre utgåvene har vorte distribuert i tusenvis av eksemplar til skular over heile landet.

Vett nr 2 2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

Kathrine Klevelands tale i Arendal 1. mai

02. mai 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland var invitert og holdt tale for dagen på på Arendal Senterpartis familiearrangement på vakre Hove leirsted i Arendal 1. mai.

Nei til EU på 1. mai

29. april 2019

Nei til EU deltar på 1. mai rundt om i landet. Mange steder er det paroler om EU og EØS.

– EU vil ha varene våre

06. april 2019

– Farene med EØS-avtalen overstiger langt fordelene. Derfor krever vi at den blir sagt opp, sa Steffen Høiland i debatt om markedsmuligheter utenfor EØS på Nei til EUs rådsmøte.

EØS – ei verktøykasse for sosial dumping

05. april 2019

– Dersom jasida har rett i at det ikkje finst alternativ til EØS så forstår eg ikkje kvifor dei er så redde for ei utgreiing om alternativa, sa Roar Abrahamsen, leiar for avdeling 5 i Fellesforbundet, og som no går mot EØS-avtalen.

Senterpartilandsmøte med offensive EØS-vedtak

27. mars 2019

Landsmøtet til Senterpartiet på Hamar 22.–24. mars vedtok tre offensive resolusjoner om EU og EØS. Nei til EU var til stede med gjester og stand på landsmøtet.

ELAstikk eller tvangstrøye for arbeidslivet?

16. feb. 2019

Europabevegelsen og Fredrik Mellem omfavner kritikkløst ethvert initiativ som har EU-stempel. Det bør ikke overraske noen.