Mat og miljø hos Tante Gerda

Kreativiteten svekkes i miljøpolitikken og forbildene forsvinner nå regler og politikk skal harmoniseres i EUs indre marked.

Er EØS-avtalen en bremsekloss eller pådriver for miljøpolitikk? Hvordan skal norsk landbruk beholde den gode dyrehelsen? Og bidrar handelsavtaler til en ønsket utvikling?

Det var sentrale problemstillinger da Hedmark Nei til EU lørdag 16. oktober inviterte til seminar på Hamar. Fylkeslagets Kari Gjems og Ludvig Bjerke-Narud ønsket velkommen i kafe og festlokalet Tante Gerda – et av byens gamle trehus.

Bremsekloss eller pådriver?

Nei til EUs utredningsleder Morten Harper innledet om EØS-avtalens konsekvenser for miljøpolitikken. Han oppsummerte hovedproblemet med EØS og harmoniseringen i det indre marked i tre punkter: Det hindrer bedre nasjonale regler, kreativeten svekkes og forbildene forsvinner.

Harper understreket dessuten at Norge utenfor EU har handlefrihet i internasjonalt miljøsamarbeid, en rolle EU-land som Sverige og Danmark ikke har ettersom EU skal snakke med én stemme. Norge har blant annet vært viktig pådriver for bindende energieffektiviseringskrav til internasjonal skipsfart og en global regulering av kvikksølv.

– Det blir ikke noe EU-medlemskap, det toget har gått.

Ronald Øystein Bradal fra Europabevegelsen Innlandet tok for seg EUs betydning mer generelt. Bradal la vekt på at internasjonalt samarbeid er viktig og mente at EU er et stort fredsprosjekt. Noen norsk inntreden hadde han ikke tro på:

– Det blir ikke noe EU-medlemskap, det toget har gått.

Enestående god dyrehelse

Jorun Jarp, direktør for beredskap og sikkerhet ved Norsk Veterinærinstitutt, fastslo at den norske husdyrhelsen er enestående god. Det gir seg også utslag i at det er lite bruk av antibiotika.

– Selv om situasjonen er bra i Norge så er det ikke full kontroll og vi ser enkelte smitteutbrudd knyttet til forflytting av dyr. Det åpne arbeidsmarkedet i EU/EØS utgjør også en risiko for innførsel av smitte, påpekte Jarp.

Hun forklarte at noe av bakgrunnen for helt andre smitteproblemer i mange europeiske land er at husdyr forflyttes mye fra land til land. En gris for eksempel kan sendes på kryss og tvers innom mange land i produksjonen.

Seks bærekraftige fortrinn

Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, innledet ut fra problemstillingen «bidrar handelsavtaler til en ønsket utvikling?»

– Det korte svaret er nei. Avtalene gir liberalisering som ikke bidrar positivt for klimamål eller bærekraftmål, fortalte Hedstein, og la til:

– Handelsavtaler må bli et politisk verktøy for å fremme bærekraftig utvikling. Problemet med dagens avtaler er at de i stedet er innrettet på mest mulig økonomisk vekst for enhver pris.

– Handelsavtaler må bli et politisk verktøy for å fremme bærekraftig utvikling.

Hedstein trakk frem dette som hovedutfordringen vi står overfor: hvordan produsere mer mat på mindre areal og i et mer krevende klima til en voksende befolkning? Han understreket at utnyttelse av grasressursene til kjøttproduksjon er en del av svaret. Han pekte også på at forventet temperaturstigning vil gi matforsyningskriser. Derfor må det gjøres grundige risikovurderinger av matsikkerheten i Norge.

Norge har ifølge Hedstein seks unike og bærekraftige fortrinn: lite medisiner, lite kjemikalier, god dyrehelse, god plantehelse, lite klimaavtrykk og transparent verdikjede.

– Dette gir i dag ikke økonomisk uttelling. Det må komme inn lønnsomhet for miljøgevinsten, og det må utformingen av handelsavtalene bidra til.

Fri flyt av bier?

En sak som har skapt reaksjoner det siste året er forslaget i EU om at det skal være fritt frem å forflytte bier til andre land. I dag kan det stilles helsekrav.

Jan Arne Væringstad, leder i Hedmark Birøkterlag, fortalte at Norge er et av få land som ikke bruker antibiotika på biene og ikke har spor av kjemisk bekjempelse i honningen. Han mente at sammenlignet med andre land er det veldig god kontroll på biesykdommer i Norge. Han var svært bekymret for EUs ønske om fri flyt mellom alle EU/EØS-land.

– Det er ikke sikkert at mange vil flytte bier til Norge, men hvis det skjer er risikoen stor for spredning av smitte. Jeg er veldig skremt av faren for å skulle få bier fra Europa til Norge. Alle land i Europa har åpen yngelråte og bruker antibiotika for å bekjempe den. Det er tragisk om vi ikke selv skal kunne bestemme om syke bier får komme hit eller ikke.

Som en siste mulighet kan grunneiere nekte at det plasseres ut bier, men Væringstad mente det ville være vanskelig å praktisere.

Last ned foredragene (pdf):

Seminaret er del av en møteserie arrangert av Hedmark Nei til EU med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet. Neste seminar er på Tynset 7. desember.

Foto øverst (fra venstre): Morten Harper, Ludvig Bjerke-Narud, Jan Arne Væringstad, Kari Gjems, Ronald Øystein Bradal, Jorun Jarp og Ola Hedstein.

reLATERT

Se alle arrangementer

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

EUs klimapolitikk er hvilepute for Norge  

22. sep. 2020

I stedet for å sette konkrete mål for hvor mye Norge skal kutte i egne klimagassutslipp har Norge gått via EU-systemet for å oppfylle Paris-forpliktelsene. Dette har blitt en hvilepute som utsetter vår egen klimaomstilling, mens vi venter på at EU skal kutte utslipp.  

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Klima for handling?

18. sep. 2020

Nei til EU utgir innføringshefte om EUs klimapolitikk, og det hendige heftet skal ut i skoler over hele landet.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

EUs bioenergisatsning gir økte utslipp

04. sep. 2020

Over 60 % av EUs «fornybare» energiproduksjon, bygger på brenning av biomasse (hovedsakelig pellets) til energiformål. Gjennom fornybardirektivet som ble revidert i 2018 definerer EU denne energikilden som 100 % karbonnøytral. Å regne bioenergi som en nullutslippskilde har imidlertid lite faglig hold.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.