Mat og miljø hos Tante Gerda

Er EØS-avtalen en bremsekloss eller pådriver for miljøpolitikk? Hvordan skal norsk landbruk beholde den gode dyrehelsen? Og bidrar handelsavtaler til en ønsket utvikling?

Det var sentrale problemstillinger da Hedmark Nei til EU lørdag 16. oktober inviterte til seminar på Hamar. Fylkeslagets Kari Gjems og Ludvig Bjerke-Narud ønsket velkommen i kafe og festlokalet Tante Gerda – et av byens gamle trehus.

Bremsekloss eller pådriver?

Nei til EUs utredningsleder Morten Harper innledet om EØS-avtalens konsekvenser for miljøpolitikken. Han oppsummerte hovedproblemet med EØS og harmoniseringen i det indre marked i tre punkter: Det hindrer bedre nasjonale regler, kreativeten svekkes og forbildene forsvinner.

Harper understreket dessuten at Norge utenfor EU har handlefrihet i internasjonalt miljøsamarbeid, en rolle EU-land som Sverige og Danmark ikke har ettersom EU skal snakke med én stemme. Norge har blant annet vært viktig pådriver for bindende energieffektiviseringskrav til internasjonal skipsfart og en global regulering av kvikksølv.

– Det blir ikke noe EU-medlemskap, det toget har gått.

Ronald Øystein Bradal fra Europabevegelsen Innlandet tok for seg EUs betydning mer generelt. Bradal la vekt på at internasjonalt samarbeid er viktig og mente at EU er et stort fredsprosjekt. Noen norsk inntreden hadde han ikke tro på:

– Det blir ikke noe EU-medlemskap, det toget har gått.

Enestående god dyrehelse

Jorun Jarp, direktør for beredskap og sikkerhet ved Norsk Veterinærinstitutt, fastslo at den norske husdyrhelsen er enestående god. Det gir seg også utslag i at det er lite bruk av antibiotika.

– Selv om situasjonen er bra i Norge så er det ikke full kontroll og vi ser enkelte smitteutbrudd knyttet til forflytting av dyr. Det åpne arbeidsmarkedet i EU/EØS utgjør også en risiko for innførsel av smitte, påpekte Jarp.

Hun forklarte at noe av bakgrunnen for helt andre smitteproblemer i mange europeiske land er at husdyr forflyttes mye fra land til land. En gris for eksempel kan sendes på kryss og tvers innom mange land i produksjonen.

Seks bærekraftige fortrinn

Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, innledet ut fra problemstillingen «bidrar handelsavtaler til en ønsket utvikling?»

– Det korte svaret er nei. Avtalene gir liberalisering som ikke bidrar positivt for klimamål eller bærekraftmål, fortalte Hedstein, og la til:

– Handelsavtaler må bli et politisk verktøy for å fremme bærekraftig utvikling. Problemet med dagens avtaler er at de i stedet er innrettet på mest mulig økonomisk vekst for enhver pris.

– Handelsavtaler må bli et politisk verktøy for å fremme bærekraftig utvikling.

Hedstein trakk frem dette som hovedutfordringen vi står overfor: hvordan produsere mer mat på mindre areal og i et mer krevende klima til en voksende befolkning? Han understreket at utnyttelse av grasressursene til kjøttproduksjon er en del av svaret. Han pekte også på at forventet temperaturstigning vil gi matforsyningskriser. Derfor må det gjøres grundige risikovurderinger av matsikkerheten i Norge.

Norge har ifølge Hedstein seks unike og bærekraftige fortrinn: lite medisiner, lite kjemikalier, god dyrehelse, god plantehelse, lite klimaavtrykk og transparent verdikjede.

– Dette gir i dag ikke økonomisk uttelling. Det må komme inn lønnsomhet for miljøgevinsten, og det må utformingen av handelsavtalene bidra til.

Fri flyt av bier?

En sak som har skapt reaksjoner det siste året er forslaget i EU om at det skal være fritt frem å forflytte bier til andre land. I dag kan det stilles helsekrav.

Jan Arne Væringstad, leder i Hedmark Birøkterlag, fortalte at Norge er et av få land som ikke bruker antibiotika på biene og ikke har spor av kjemisk bekjempelse i honningen. Han mente at sammenlignet med andre land er det veldig god kontroll på biesykdommer i Norge. Han var svært bekymret for EUs ønske om fri flyt mellom alle EU/EØS-land.

– Det er ikke sikkert at mange vil flytte bier til Norge, men hvis det skjer er risikoen stor for spredning av smitte. Jeg er veldig skremt av faren for å skulle få bier fra Europa til Norge. Alle land i Europa har åpen yngelråte og bruker antibiotika for å bekjempe den. Det er tragisk om vi ikke selv skal kunne bestemme om syke bier får komme hit eller ikke.

Som en siste mulighet kan grunneiere nekte at det plasseres ut bier, men Væringstad mente det ville være vanskelig å praktisere.

Last ned foredragene (pdf):

• Morten Harper: Bremsekloss eller pådriver? EØS-avtalens miljøbestemmelser
• Jorun Jarp: Hvordan opprettholde vår gode dyrehelsesituasjon etter innføring av ny dyrehelselov i EU
• Ola Hedstein: Bidrar handelsavtaler til en ønsket utvikling?

Seminaret er del av en møteserie arrangert av Hedmark Nei til EU med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet. Neste seminar er på Tynset 7. desember.

Foto øverst (fra venstre): Morten Harper, Ludvig Bjerke-Narud, Jan Arne Væringstad, Kari Gjems, Ronald Øystein Bradal, Jorun Jarp og Ola Hedstein.