Mat og miljø hos Tante Gerda

Kreativiteten svekkes i miljøpolitikken og forbildene forsvinner nå regler og politikk skal harmoniseres i EUs indre marked.

Er EØS-avtalen en bremsekloss eller pådriver for miljøpolitikk? Hvordan skal norsk landbruk beholde den gode dyrehelsen? Og bidrar handelsavtaler til en ønsket utvikling?

Det var sentrale problemstillinger da Hedmark Nei til EU lørdag 16. oktober inviterte til seminar på Hamar. Fylkeslagets Kari Gjems og Ludvig Bjerke-Narud ønsket velkommen i kafe og festlokalet Tante Gerda – et av byens gamle trehus.

Bremsekloss eller pådriver?

Nei til EUs utredningsleder Morten Harper innledet om EØS-avtalens konsekvenser for miljøpolitikken. Han oppsummerte hovedproblemet med EØS og harmoniseringen i det indre marked i tre punkter: Det hindrer bedre nasjonale regler, kreativeten svekkes og forbildene forsvinner.

Harper understreket dessuten at Norge utenfor EU har handlefrihet i internasjonalt miljøsamarbeid, en rolle EU-land som Sverige og Danmark ikke har ettersom EU skal snakke med én stemme. Norge har blant annet vært viktig pådriver for bindende energieffektiviseringskrav til internasjonal skipsfart og en global regulering av kvikksølv.

– Det blir ikke noe EU-medlemskap, det toget har gått.

Ronald Øystein Bradal fra Europabevegelsen Innlandet tok for seg EUs betydning mer generelt. Bradal la vekt på at internasjonalt samarbeid er viktig og mente at EU er et stort fredsprosjekt. Noen norsk inntreden hadde han ikke tro på:

– Det blir ikke noe EU-medlemskap, det toget har gått.

Enestående god dyrehelse

Jorun Jarp, direktør for beredskap og sikkerhet ved Norsk Veterinærinstitutt, fastslo at den norske husdyrhelsen er enestående god. Det gir seg også utslag i at det er lite bruk av antibiotika.

– Selv om situasjonen er bra i Norge så er det ikke full kontroll og vi ser enkelte smitteutbrudd knyttet til forflytting av dyr. Det åpne arbeidsmarkedet i EU/EØS utgjør også en risiko for innførsel av smitte, påpekte Jarp.

Hun forklarte at noe av bakgrunnen for helt andre smitteproblemer i mange europeiske land er at husdyr forflyttes mye fra land til land. En gris for eksempel kan sendes på kryss og tvers innom mange land i produksjonen.

Seks bærekraftige fortrinn

Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, innledet ut fra problemstillingen «bidrar handelsavtaler til en ønsket utvikling?»

– Det korte svaret er nei. Avtalene gir liberalisering som ikke bidrar positivt for klimamål eller bærekraftmål, fortalte Hedstein, og la til:

– Handelsavtaler må bli et politisk verktøy for å fremme bærekraftig utvikling. Problemet med dagens avtaler er at de i stedet er innrettet på mest mulig økonomisk vekst for enhver pris.

– Handelsavtaler må bli et politisk verktøy for å fremme bærekraftig utvikling.

Hedstein trakk frem dette som hovedutfordringen vi står overfor: hvordan produsere mer mat på mindre areal og i et mer krevende klima til en voksende befolkning? Han understreket at utnyttelse av grasressursene til kjøttproduksjon er en del av svaret. Han pekte også på at forventet temperaturstigning vil gi matforsyningskriser. Derfor må det gjøres grundige risikovurderinger av matsikkerheten i Norge.

Norge har ifølge Hedstein seks unike og bærekraftige fortrinn: lite medisiner, lite kjemikalier, god dyrehelse, god plantehelse, lite klimaavtrykk og transparent verdikjede.

– Dette gir i dag ikke økonomisk uttelling. Det må komme inn lønnsomhet for miljøgevinsten, og det må utformingen av handelsavtalene bidra til.

Fri flyt av bier?

En sak som har skapt reaksjoner det siste året er forslaget i EU om at det skal være fritt frem å forflytte bier til andre land. I dag kan det stilles helsekrav.

Jan Arne Væringstad, leder i Hedmark Birøkterlag, fortalte at Norge er et av få land som ikke bruker antibiotika på biene og ikke har spor av kjemisk bekjempelse i honningen. Han mente at sammenlignet med andre land er det veldig god kontroll på biesykdommer i Norge. Han var svært bekymret for EUs ønske om fri flyt mellom alle EU/EØS-land.

– Det er ikke sikkert at mange vil flytte bier til Norge, men hvis det skjer er risikoen stor for spredning av smitte. Jeg er veldig skremt av faren for å skulle få bier fra Europa til Norge. Alle land i Europa har åpen yngelråte og bruker antibiotika for å bekjempe den. Det er tragisk om vi ikke selv skal kunne bestemme om syke bier får komme hit eller ikke.

Som en siste mulighet kan grunneiere nekte at det plasseres ut bier, men Væringstad mente det ville være vanskelig å praktisere.

Last ned foredragene (pdf):

Seminaret er del av en møteserie arrangert av Hedmark Nei til EU med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet. Neste seminar er på Tynset 7. desember.

Foto øverst (fra venstre): Morten Harper, Ludvig Bjerke-Narud, Jan Arne Væringstad, Kari Gjems, Ronald Øystein Bradal, Jorun Jarp og Ola Hedstein.

reLATERT

Se alle arrangementer

Høyesterett legger fram ACER-kjennelse

27. feb. 2021

Følg framleggelsen av Høyesteretts kjennelse i ACER-saken mandag 1. mars kl 9:00.

Brexit viser at en frihandelsavtale er mulig 

24. feb. 2021

Brexit aktualiserer kravet om en offentlig utredning av en frihandelsavtale mellom Norge og EU, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

15. feb. 2021

Norsk vannkraft ble bygget ut av fellesskapet med to formål. Det ene var å sikre billig stabil kraft – for å gi landet konkurransekraft til å utvikle norske arbeidsplasser. Det andre var å sikre strøm til norske husholdninger.

Meningsmåling om EØS

15. feb. 2021

Sentios meningsmåling for februar viser en tilbakegang for de som støtter en frihandelsavtale framfor EØS.

EØS-AVTALEN BETYR SOSIAL DUMPING

02. feb. 2021

Nordland Nei til EU er en tverrpolitisk organisasjon som har medlemmer fra mange parti, både fra regjeringspartiene og opposisjonen. Det som forener oss er kampen for å forsvare folkets nei i folkeavstemningene i 1972 og 1994.

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.