Matberedskap og sjølforsyning i koronakrisa

Grenser stenges. Butikkhyller tømmes. Folk hamstrer fordi de ikke stoler på at leveransene er sikre. Koronaviruset har igjen satt spørsmålet om forsyningssikkerhet på dagsordenen. Høy grad av sjølforsyning var visst ikke så dumt likevel.

Mat? Ikke noe problem, det er bare å importere det vi trenger! Dette budskapet har dominert den offentlige debatten og flere regjeringer i flere tiår. Store jordbruksarealer er lagt brakk eller omdisponert til andre formål. Norge importerer omkring 60 prosent av maten vi spiser og omtrent 70 prosent av denne maten kommer fra EU. Siden inngåelsen av EØS-avtalen har importen av landbruksvarer fra EU økt voldsomt. 

De som har snakket om sjølforsyning, sikring av kornlagre, mest mulig bruk av eget fôr som gras og aktiv bearbeiding av fisken i kystsamfunnene, har gjerne blitt latterliggjort som gammeldagse eller bakstreverske.  

Helt til den dagen importen er uforutsigbar fordi transportsystemer knaker og alle land tenker mest på seg sjøl – denne gangen av frykt for et usynlig virus. I disse koronatider er det veldig stille fra de som har ropt høyt om at vi ikke trenger egne bønder, husdyr eller lokal filetindustri. Helt stille, faktisk. 

Lærdommen fra krigsåra 

Unntakstilstanden Norge nå opplever er det nærmeste vi foreløpig kommer krigserfaringene under den tyske okkupasjonen 1940–1945. Inntil videre er det neppe fare for matforsyningene, men all erfaring viser at hvert land tenker på seg sjøl i krisetider. Det gjelder ikke minst innen EU, der medlemslanda ga Italia en kald skulder da regjeringa i Roma innstendig ba sine «bestevenner» om å avse smittevernutstyr. 

En av lærdommene det frigjorte Norge tok med seg etter 1945, var å bygge opp sivil beredskap og solide lagre med korn, fôr og livsnødvendigheter. En annen lærdom var at det vesle dyrkbare arealet som fins i dette landet, må utnyttes til å produsere mat. 

I mellom- og etterkrigstiden satset myndighetene på å bygge ut lagerbeholdning og silokapasitet i Norge. Den er nå i ferd med å forsvinne.  

På 50-tallet var det lovfesta at det skulle være lager av forsyninger tilsvarende ett års krigsforbruk. Sjølforsyning og økt nasjonal produksjon fikk fornyet fokus på 1970-tallet, det resulterte i det såkalte opptrappingsvedtaket i 1975. Bøndenes inntekter skulle løftes parallelt med økt produksjon. Stortingsmelding 14 (1976–77) la opp til at kornbruksarealet skulle utvides til 3,6 millioner dekar, import av råvarer til kraftfôrproduksjon reduseres, og total selvforsyningsgrad skulle nå opp på 52 % av kaloriinntaket (Almås, 2002).  

Det fungerte. Norskandelen i matkornet lå på 4 % i 1973, og økte til 41 % i 1990, en andel like høy som under andre verdenskrig.  

Fra oppgang til nedgang 

Men så snudde det. Fra et totalareal på 3,7 millioner dekar i 1991, har det blitt redusert med 21 % til 2012, en årlig nedgang på 34 705 dekar. Ved omlegging av markedsordninga i 1995 ble beredskapskravene endret til 6 måneders normalforbruk for matkorn/mjøl og 3 måneders forbruk av fôrkorn og kraftfôr. Det var en halvering av de respektive beredskapslagrene man var enige om ved jordbruksoppgjøret i 1988. 

Norge har doblet kornimporten siden tusenårsskiftet. 

Å opprettholde nasjonal produksjon og nasjonalt produksjonsgrunnlag er det viktigste beredskapstiltaket for norsk matsikkerhet, het det i NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst». 

Utredningens anbefalinger er bare delvis fulgt opp. Dersom fisk holdes utenfor, beregnes andelen av matforbruket som er produsert i norsk jordbruk i 2018 til 44 prosent. Med korrigering for fôrimporten var selvforsyningsgraden på 36 prosent i 2018. Tallene for 2018 er ekstra lave på grunn av tørkesommeren det året. Likevel er den nedadgående tendensen tydelig nok.   

En villet EU-politikk 

Sjøl om Norge ikke er del av landbrukspolitikken til EU, har det vært en enorm økning i importen fra EU siden EØS-avtalen ble inngått, mens eksporten har stått på stedet hvil. Dette skyldes blant annet avtalens artikkel 19 som forplikter til en gradvis liberalisering av importvernet. EUs mål om fri flyt av landbruksvarer står i diametral motsetning til et mål om økt sjølforsyningsgrad i land der de naturgitte forholdene for landbruksproduksjon er mindre gunstige, som i Norge. Vårt dyrkbare areal er rundt 3 prosent, sammenlignet med 48 % i Ungarn og 57 % i Danmark. 

Ubalansen i handelen med landbruksvarer er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet, uttalte Nei til EUs rådsmøte i april 2019. 

Inntil politikerne igjen kommer på bedre tanker, er det en fattig trøst at tendensen er enda tydeligere i vårt naboland Sverige. Sverige var i praksis sjølforsynt med mat fram til nedbygginga begynte på 90-tallet, omtrent samtidig som landet søkte medlemskap i EU. I dag er sjølforsyningsgraden bare femti prosent.  

Sverige har et mye større dyrkbart areal enn Norge, men også mye mer brakkmark. Arealet i Sverige som er lagt brakk, tilsvarer jordbruksarealet som gir Norge en minst like høy sjølforsyningsgrad som Sverige. 

Beredskap handler om å være forberedt på det vi ikke ønsker skal skje, klimakrise, dårlige avlinger, naturkatastrofer – eller koronavirus. Et internasjonalt marked med ubegrenset tilgang på mat er en utopi. Vi må være beredt på hjemmebane!

reLATERT

Se alle arrangementer

EU og EØS har svekket immunforsvaret

25. mars 2020

Det er selvsagt altfor tidlig å oppsummere de samfunnsmessige følgene av koronakrisa. Men noen slutninger kan vi trekke allerede etter de første ukene.

Nei til EU om EUs koronarespons i Dagsnytt 18

19. mars 2020

– Vi synes det er et paradoks at Italia ser ut til å ha fått mer hjelp fra Kina enn fra Brussel, sa Kathrine Kleveland i sendingen.

Flygeblad til kvinnedagen 8. mars

03. mars 2020

Last ned 8. mars-flygebladet «Nei til uthuling av velferdsstaten, ut av EØS!»

Nyttig og godt møte med Fagforbundet

19. feb. 2020

Fagforbundet og Nei til EU deler bekymringen over at kommunal virksomhet presses til å tilby tjenester på ordinære markedsvilkår.

Ny vår for EFTA i jubileumsåret?

18. feb. 2020

Frihandelsforbundet EFTA runder 60 år. Det som en gang var Vest-Europas største handelsblokk har blitt en europeisk lilleputt i skyggen av EU. Kan EFTA få en ny vår?

Nei til EU møtte Bondelaget i «Korntørka»

12. feb. 2020

Møterommet het Korntørka da leder i Bondelaget Lars-Petter Bartnes og generalsekretær Sigrid Hjørnegård møtte generalsekretær Thomas Haug og leder Kathrine Kleveland i Nei til EU onsdag morgen.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

04. des. 2019

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.

Mat og miljø hos Tante Gerda

18. nov. 2019

Kreativiteten svekkes i miljøpolitikken og forbildene forsvinner nå regler og politikk skal harmoniseres i EUs indre marked.

Nei til EU hilste landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbukarlag

11. nov. 2019

– Norsk Bonde- og Småbrukarlag er sammen med resten av norsk landbruk, viktig for Nei til EU, sa Nei til EUs generalsekretær Thomas Haug i sin hilsen til landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 9. november.