Norsk politikk må stå opp for norsk matproduksjon og arbeidsplasser

 Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig de siste årene. I 2000 hadde importen en verdi på vel 10 milliarder kroner. I 2018 var importverdien steget til ca. 42 milliarder kroner.

Ubalansen i handelen med landbruksvarer er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet. Slik trenger det ikke å være. Artikkel 19 sier at partene skal søke å liberalisere handelen innenfor rammene av landbrukspolitikken til den enkelte, og at liberaliseringen skal skje på gjensidig fordelaktig basis. Handelsubalansen på dette området er nå økt til ca. 35 milliarder kroner, og vilkårene i avtalen er ikke til stede.

En nasjonal landbruksproduksjon er viktig for beredskap, kultur, bosetting og verdiskaping.

Landbruket er den største fastlandsindustrien i Norge, og avgjørende for sysselsettingen i distriktene. Rundt 90 000 personer er sysselsatt i primærledd og industri. I tillegg gir landbruket ringvirkninger for 17 000 personer i andre næringer.

Det er derfor svært viktig for Norge og norske bønder og næringsmiddelindustri at det ikke kommer ytterligere import av landbruksvarer som vi har gode forutsetninger for å produsere selv. Norge bør ikke gi innrømmelser på landbruk i de pågående Mercosur-forhandlingene, og Storbritannias uttreden fra EU er en god mulighet til å ta grep. Storbritannia utgjør nesten 20 prosent av BNP i EU. Når EU-økonomien krymper, er det også naturlig at kvotene EU har gjennom artikkel 19 reduseres tilsvarende.

Regjeringen må nå stå opp for norsk matproduksjon og arbeidsplasser, og si nei til krav fra EU om mer markedsadgang inn til Norge.

Bilde: Bondelagets leder Lars Petter Bartnes holdt tale for Nei til EUs rådsmøte. Foto: Sindre Humberset

Stort bilde i toppen: Bondelagets leder Lars Petter Bartnes, her fra Nei til EUs rådsmøte i 2019. (Foto: Sindre Humberset)