Einar Frogner på Nei til EUs landsmøte i 2020.

Maten på bordet

Om jordbrukspolitikken er traktoren som skal gi matproduksjon, er tollvernet plogen for å sikre sjølforsyning og et jordbruk i hele landet.

I kjølvannet av Ukraina-krigen ser vi en forsterket internasjonal matvarekrise. Pandemien og EUs energikrise slår også tungt inn. Her hjemme merker landbruket at kostnadene løper løpsk, blant annet for gjødsel og drivstoff. I store deler av landet er det også historisk høye strømpriser.

Den pressede internasjonale matvaresituasjonen understreker behovet for styrket norsk matproduksjon basert på egne ressurser. Da er det lite fruktbart at deler av ja-siden benytter tragedien i Ukraina til å fremme en ny debatt om norsk EU-medlemskap. Skulle Norge bli del av EUs felles landbrukspolitikk og tollunion, ville det gjøre det svært vanskelig å drive mye av landbruket over vårt langstrakte land.

Krisene rundt oss er tvert imot et håndfast argument for at det fortsatt er best å være utenfor EU. Norsk landbruk gir trygg mat på bordet, mat produsert med høy dyrevelferd og langt mindre bruk av antibiotika enn hva vi ser i EU.

Det var en forutsetning for EØS-avtalen at landbruket skulle holdes utenfor og ikke bli skadelidende. Likevel har importen av landbruksvarer fra EU skutt i været. Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at Norge og EU skal gjennomgå handelen med landbruksvarer annethvert år. Flere ganger har EU fått økte tollfrie kvoter, noe som undergraver vår egen matproduksjon.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovnader om å trygge og øke norsk matproduksjon. Her er det grunn til å framheve denne setningen i plattformens innledende del: «Økt norsk matproduksjon er en kritisk del av vår beredskap.» Videre setter plattformen et «mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent».

Hurdalsplattformen anerkjenner viktigheten av tollvernet. Det heter at regjeringen skal sikre landbruk over hele landet blant annet gjennom et «sterkt importvern», og at man skal «sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler».

Nei til EU mener det også må være et mål å endre eksisterende avtaler slik at man styrker importvernet for å kunne øke den norske matvareberedskapen. Om EØS-avtalen heter det i Hurdalsplattformen at «handlingsrommet i avtalen skal utredes og brukes aktivt».

EØS-avtalen har liberalisert handelen både med landbruksvarer (artikkel 19) og bearbeidede produkter (protokoll 3). I likhet med importen av landbruksvarer som ost og kjøtt, har importen av bearbeidede produkter som smakstilsatt yoghurt, pizza og bakervarer økt kraftig.

Handelsutviklingen har blitt ensidig til EUs fordel. Denne importen går på bekostning av norsk matproduksjon og foredlingsindustri. Det er all grunn til å bruke det som måtte være av handlingsrom i EØS-avtalen til å endre på den ubalanserte utviklingen, ved å redusere de tollfrie kvotene.

Økt matvareberedskap og matsuverenitet, slik at den norske bonden kan få produsere mest mulig mat på ressurser som er tilpasset naturgrunnlaget, er et viktig mål. Å ha rett og plikt til å produsere mat for befolkningen er en viktig verdi. Spesielt i verdenssammenheng.

Innlegget er opprinnelig publisert på Nationen.no 14. mai 2022.

Stort bilde i toppen: Einar Frogner på Nei til EUs landsmøte i 2020. (Foto: Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Utenfor EU har Norge en større grad av kontroll over matproduksjonen

27. okt. 2023

Utfordringer for landbruket i EU, matforsyning og genredigering var tema for årets landbrukspolitiske konferanse. Nå kan du se hele konferansen i opptak.

Beredskapen som forsvant med EØS

24. aug. 2023

Svekker eller styrker EØS-avtalen vår nasjonale beredskap? Det meste tilsier at den har blitt en sovepute for mangelfull beredskap og forsyningssikkerhet.

Strøm og landbruk i Heidal

12. mai 2023

Flotte omgivelser og gode diskusjoner når Sel og Heidal Nei til EU inviterte til åpent møte på tradisjonsrike Øvre Aaseng gard.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

– Markedet kan ikke håndtere beredskap

24. okt. 2022

EUs politikk vil redusere matproduksjonen i Europa. Det var en advarsel fra flere av innlederne ved Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Mercosur rundt Magnette

10. okt. 2022

Mens Bolsonaro og Lula kjemper om makten i Brasil, vil EU-kommisjonen omgå demokratiet i Europa.

Femti år siden nei til EF og landbrukets rolle

12. sep. 2022

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke til et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.

Landbruk er ikke industri

06. sep. 2022

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

EUs feilslåtte datostempling

27. mai 2022

Nye EU-regler vil tvinge Norge til å hive gode og salmonellafrie egg. Det gir mer matsvinn og truer den desentraliserte eggproduksjonen over store deler av landet.