Einar Frogner på Nei til EUs landsmøte i 2020. (Foto: Nei til EU.)

Maten på bordet

Om jordbrukspolitikken er traktoren som skal gi matproduksjon, er tollvernet plogen for å sikre sjølforsyning og et jordbruk i hele landet.

I kjølvannet av Ukraina-krigen ser vi en forsterket internasjonal matvarekrise. Pandemien og EUs energikrise slår også tungt inn. Her hjemme merker landbruket at kostnadene løper løpsk, blant annet for gjødsel og drivstoff. I store deler av landet er det også historisk høye strømpriser.

Den pressede internasjonale matvaresituasjonen understreker behovet for styrket norsk matproduksjon basert på egne ressurser. Da er det lite fruktbart at deler av ja-siden benytter tragedien i Ukraina til å fremme en ny debatt om norsk EU-medlemskap. Skulle Norge bli del av EUs felles landbrukspolitikk og tollunion, ville det gjøre det svært vanskelig å drive mye av landbruket over vårt langstrakte land.

Krisene rundt oss er tvert imot et håndfast argument for at det fortsatt er best å være utenfor EU. Norsk landbruk gir trygg mat på bordet, mat produsert med høy dyrevelferd og langt mindre bruk av antibiotika enn hva vi ser i EU.

Det var en forutsetning for EØS-avtalen at landbruket skulle holdes utenfor og ikke bli skadelidende. Likevel har importen av landbruksvarer fra EU skutt i været. Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at Norge og EU skal gjennomgå handelen med landbruksvarer annethvert år. Flere ganger har EU fått økte tollfrie kvoter, noe som undergraver vår egen matproduksjon.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovnader om å trygge og øke norsk matproduksjon. Her er det grunn til å framheve denne setningen i plattformens innledende del: «Økt norsk matproduksjon er en kritisk del av vår beredskap.» Videre setter plattformen et «mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent».

Hurdalsplattformen anerkjenner viktigheten av tollvernet. Det heter at regjeringen skal sikre landbruk over hele landet blant annet gjennom et «sterkt importvern», og at man skal «sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler».

Nei til EU mener det også må være et mål å endre eksisterende avtaler slik at man styrker importvernet for å kunne øke den norske matvareberedskapen. Om EØS-avtalen heter det i Hurdalsplattformen at «handlingsrommet i avtalen skal utredes og brukes aktivt».

EØS-avtalen har liberalisert handelen både med landbruksvarer (artikkel 19) og bearbeidede produkter (protokoll 3). I likhet med importen av landbruksvarer som ost og kjøtt, har importen av bearbeidede produkter som smakstilsatt yoghurt, pizza og bakervarer økt kraftig.

Handelsutviklingen har blitt ensidig til EUs fordel. Denne importen går på bekostning av norsk matproduksjon og foredlingsindustri. Det er all grunn til å bruke det som måtte være av handlingsrom i EØS-avtalen til å endre på den ubalanserte utviklingen, ved å redusere de tollfrie kvotene.

Økt matvareberedskap og matsuverenitet, slik at den norske bonden kan få produsere mest mulig mat på ressurser som er tilpasset naturgrunnlaget, er et viktig mål. Å ha rett og plikt til å produsere mat for befolkningen er en viktig verdi. Spesielt i verdenssammenheng.

Innlegget er opprinnelig publisert på Nationen.no 14. mai 2022.

Stort bilde i toppen: Einar Frogner på Nei til EUs landsmøte i 2020. (Foto: Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

EUs feilslåtte datostempling

27. mai 2022

Nye EU-regler vil tvinge Norge til å hive gode og salmonellafrie egg. Det gir mer matsvinn og truer den desentraliserte eggproduksjonen over store deler av landet.

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Svenske erfaringer viser at det er viktig for norsk landbruk å være utenfor EU 

10. juni 2021

Uttalelse vedtatt på rådsmøte i Nei til EU 5. juni 2021  

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Svensk jordbruk - 25 år i EU

27. mai 2021

Redusert sjølforsyning og internasjonalisering er resultatet etter den kraftige omlegginga av landbrukspolitikken i Sverige.

Vi støtter bøndene!

25. mai 2021

- Vi kan vanskelig unngå å få den mistanken at tilpassing til EU ligger bak regjeringens politikk, men vil håpe at vi tar feil. Landbruket er ofte blitt behandlet som en salderingspost av EU-vennlige styrende politikere.

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

Vett 2 2021: EUs nye landbrukspolitikk og handelen med landbruksvarer

12. mai 2021

EUs landbruk står overfor store planlagte reformer. Hva kan dette bety for miljø og matvarepriser?

Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

04. mai 2021

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

Bollestad må bruke brexit til å styrke norsk landbruk

15. mars 2021

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.