Det var foredragsholderne Torbjørn Tufte fra Agri Analyse og Ingrid Melkild fra Nortura enig om foran de rundt 50 tilhørerne på Nei til EUs landbruksseminar i Oslo 17. november.
Årsaken er at handelen med landbruksvarer øker både mellom Norge og EU og på verdensbasis, på tvers av områder med ulik mikrobeflora og sjukdomsstatus. Det øker risikoen. Der har både EØS-avtalen og Veterinæravtalen bidratt.
Seminaret, kalt ”EØS og mattrygghet”, ble arrangert av Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg, med utvalgets leder Brita Skallerud som møteleder.
20 år etter kampen mot å fjerne den veterinære grensekontrollen, veterinæravtalen, er konklusjonen at det har gått bra. Maten vår er trygg, dyrehelsa er best i Verden. Det er fordi Norge kan gjennomføre kompensatoriske tiltak, som å ta forholdsregler fordi vi påviser at vi ikke har salmonella og en del dyresykdommer. ESA liker ikke at vi kan bruke isolat inntil prøver er tatt, men det kan fortsatt brukes. Dyreskandalene på 90-tallet med kugalskap og munn og klauvsjuke fikk EU til å vurdere og velge helse framfor handel som Steinar Svanemyr fra departementet formulerte det. 1000 milliarder kroner var kostnaden og minst 200 døde etter kugalskap.
Enda viktigere er det debattleder Ivar Hellesnes oppsummerte: Med veterinæravtalen ble grensekontrollen privatisert, men siden oppfølgingen var lagt i hendene på ansvarsfulle bønder og deres organ KOORIMP, så blir ble det nesten ikke importert avlsdyr, bare sæd og embryo som er mye tryggere enn livdyr.
Nei til EU sin argumentasjon i 1997-98 var at fjerning av grensekontrollen kombinert med betydelig lavere tollsatser ville gi sterk økning av import av kjøtt og kjøttvarer og dermed større forekomst av smitte her i landet. Tollen bestemmes av WTO og handelsavtaler, og der er det ikke blitt noen store endringer. Dermed har vi klart å opprettholde vår gode smittesituasjon.
Viktigst av alt er tollbeskyttelsen. Det er 7500 kr. i toll for å importere ei levende ku. Og ikke minst, tollen gjør at det som importeres er råstoffet til kraftfôr og vi lager det sjøl med varmebehandling som fjerner smittestoff som salmonella. Slik har vi verdens tryggeste mat, på tross av veterinæravtale og EØS-avtale. Trusselen framover er mer på planter og vegetabilsk mat enn dyr og dyreprodukter. Et varsel var da det ble tillatt å importere jordbærplanter. Da ble det importert to nye virus.
Siste innlegg var fra Landbruk- og matdepartementets Steinar Svanemyr. For mange av oss som har kjempet mot veterinæravtale og EU-direktiv om matsminke og tilsetningsstoffer, var det tankevekkende å høre at i internasjonale forhandlinger er det EU som er skyteskive for de som ønsker mer handel og lavere standarder. Om ikke EU er på høyde med Norge så gjør de i alle fall bruk av føre var-prinsippet, de sier nei til GMO og veksthormoner brukt for kjøttproduksjon. Mens USA bryr seg bare om det ferdige produkt, så er EU mer på den norske modellen fra gård til munn, det vil si å se på at hele prosessen er forsvarlig.
Svanemyr varslet også om nye utfordringer. I den internasjonale avtalen som heter SPS (som utlagt er "Agreement on Sanitary and Phytosanitary Measures") angripes føre var-prinsippet, rådende holdning er at det bare kan brukes midlertidig.
Last ned foredragene (PDF):
Torbjørn Tufte, prosjektleder i Agri Analyse: Utviklingen i handelen med landbruksvarer – i et mattrygghetsperspektiv
Unni Kjærnes, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO: Hva er forbrukernes forventninger til trygg mat – og hvordan skal dette ivaretas?
Ingrid Melkild, fagsjef mattrygghet i Nortura: Snart 20 år med veterinæravtalen: hva har skjedd med dyrehelse og mattrygghet?
Steinar Svanemyr, avdelingsdirektør i Landbruks- og matdepartementet: EU og mattrygghet i brytningen med internasjonalt regelverk. Hvordan påvirker dette Norge?
