Meldeplikt til EU og ESA – nei takk!

Nei til EU mener det nye forslaget om meldeplikt til EU og ESA er et rent overgrep mot folkestyret i Norge så vel som i Europa.

Det er en oppskrift på forhåndssensur og selvsensur. Det er en fornærmelse mot velgerne og alle som står på lister ved høstens kommunevalg.
Meldepliktdirektivet er del av «tjenestepakka» til EU, med flere omstridte forslag til strømlinjeforming av tjenestesektoren. EU-kommisjonen er ikke fornøyd med hvordan Tjenestedirektivet blir etterlevd, og vil derfor stramme grepet om medlemsstatene i EØS-området. Hensikten er å hindre at det stilles «uforholdsmessige» begrensninger og kvalitetskrav til tjenesteytere. Solberg-regjeringen protesterer ikke, men er pådriver!

EU-kommisjonen ønsker å handle «proaktivt» gjennom pålegg om meldeplikt på alle nivåer i EØS-området. Nye nasjonale forslag til endringer som berører tjenestesektoren, skal siles før de fremmes. I dag er det slik at EU og ESA får rapport først etter at nasjonale vedtak er fattet.

Konsekvensen blir et voldsomt byråkrati. Enda verre er det at reguleringsmyndigheter og folkevalgte organer vil utøve selvsensur for ikke å risikere å komme på kant med EU og ESA.

Forhåndskontrollen vil skje i det skjulte, som del av saksbehandlingsprosessen. Slik vil «handlingsrommet» allerede være uttømt når det EU-akseptable forslaget legges på bordet til politisk behandling. Debatt, endringsforslag og politisk påvirkning mister sin mening. Kommunestyrene skal presses til å tenke innenfor rammene i EU-regulativene først, innbyggernes interesser kommer i andre rekke.

Vi er enige med LO som i sin høringsuttalelse i april 2017 understreket at «en viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».

Fra organisasjoner, kommuner og borgermestere over hele Europa kommer det protester. Bystyret i Amsterdam sier i en uttalelse at direktivforslaget «skader på alvorlig vis autonomien til lokale styringsorganer og utgjør derfor en trussel mot lokaldemokratiet». Også regjeringer i EU-land har gitt uttrykk for at forslaget er unødvendig og byråkratisk.

Denne motstanden ser ikke ut til å affisere den norske regjeringen. Sammen med de andre EFTA-statene i EØS trygler Norge EU om at overvåkingsorganet ESA skal utøve forhåndssensur før nye nasjonale og lokale reguleringer kommer opp til vedtak. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen presterer å kalle dette et eksempel på «aktiv europapolitikk».

Motstanden før Stortinget innførte Tjenestedirektivet var stor, ikke minst i fagbevegelsen. Så stor at Stoltenberg-regjeringen i 2009 ble presset til å ta inn en protokolltilførsel hvor «Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.»

Hvis dette tillegget skal være verdt papiret det er skrevet på, må Stortinget pålegge regjeringen å avvise forslaget til meldepliktdirektiv og EFTA-komiteens tilrådinger. Alt annet vil være en struping av det fra før av trange handlingsrommet i EØS.

reLATERT

Se alle arrangementer

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Vi sto han av, og vi står på fortsatt

18. okt. 2019

Vi sto han av i 1994, og Nei til EU står stadig på videre mot EU-medlemskap og EUs påvirkning, skriver Kathrine Kleveland.

– Intensiverer EØS-debatten

16. okt. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland mener Fellesforbundets landsmøte viser at EØS-debatten vil bli stadig viktigere fram mot Stortingsvalget 2021.

Utrede hva – av hvem?

15. okt. 2019

Hva kan Fellesforbundet få vite om EØS-erfaringene i arbeidslivet av en offentlig utredning?

De Facto-rapport: Nye reise-, kost og losjibestemmelser. Hva betyr de?

14. okt. 2019

Når det reviderte utsendingsdirektivet begynner å gjelde neste år, fins det ikke norske reise-, kost og losjibestemmelser som gjelder innleide fra Øst-Europa.

– Ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji

14. okt. 2019

Norges fremste arbeidslivsjurist, Stein Evju, er helt uenig med Fellesforbundets ledelse. Med nytt EU-direktiv er det ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji slik Fellesforbundets ledelse hevder i sin innstilling til landsmøtet.

Fellesforbundets landsmøte blir en thriller

11. okt. 2019

Fellesforbundets landsmøte er i gang. Sjelden har et landsmøte skapt så store overskrifter i forkant. Blir det ut av EØS-vedtak? Blir det krevd forbud mot bemanningsbransjen?

Kraftfull markering mot EUs fjerde jernbanepakke

11. okt. 2019

Mellom kl. 12.00-14.00 torsdag ble alle tog i Norge stanset da Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbunds streik mot EUs jernbanepakke.

Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, Nei til EU anker

11. okt. 2019

Oslo tingrett har gitt staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene. Nei til EU anker avgjørelsen.

Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

11. okt. 2019

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

Norge, EØS og alternative tilknytningsformer

10. okt. 2019

En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.

Ut av EØS-labyrinten?

09. okt. 2019

I EØS-debatten snakkes det vidløftig om handlingsrommet, men et annet bilde er mer beskrivende: EØS-avtalen som en labyrint der korridorene trekker seg sammen og utgangene blir færre og færre.