Det er en oppskrift på forhåndssensur og selvsensur. Det er en fornærmelse mot velgerne og alle som står på lister ved høstens kommunevalg.
Meldepliktdirektivet er del av «tjenestepakka» til EU, med flere omstridte forslag til strømlinjeforming av tjenestesektoren. EU-kommisjonen er ikke fornøyd med hvordan Tjenestedirektivet blir etterlevd, og vil derfor stramme grepet om medlemsstatene i EØS-området. Hensikten er å hindre at det stilles «uforholdsmessige» begrensninger og kvalitetskrav til tjenesteytere. Solberg-regjeringen protesterer ikke, men er pådriver!

EU-kommisjonen ønsker å handle «proaktivt» gjennom pålegg om meldeplikt på alle nivåer i EØS-området. Nye nasjonale forslag til endringer som berører tjenestesektoren, skal siles før de fremmes. I dag er det slik at EU og ESA får rapport først etter at nasjonale vedtak er fattet.

Forhåndskontrollen vil skje i det skjulte, som del av saksbehandlingsprosessen. Slik vil «handlingsrommet» allerede være uttømt når det EU-akseptable forslaget legges på bordet til politisk behandling. Debatt, endringsforslag og politisk påvirkning mister sin mening. Kommunestyrene skal presses til å tenke innenfor rammene i EU-regulativene først, innbyggernes interesser kommer i andre rekke.

Vi er enige med LO som i sin høringsuttalelse i april 2017 understreket at «en viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».

Fra organisasjoner, kommuner og borgermestere over hele Europa kommer det protester. Bystyret i Amsterdam sier i en uttalelse at direktivforslaget «skader på alvorlig vis autonomien til lokale styringsorganer og utgjør derfor en trussel mot lokaldemokratiet». Også regjeringer i EU-land har gitt uttrykk for at forslaget er unødvendig og byråkratisk.

Denne motstanden ser ikke ut til å affisere den norske regjeringen. Sammen med de andre EFTA-statene i EØS trygler Norge EU om at overvåkingsorganet ESA skal utøve forhåndssensur før nye nasjonale og lokale reguleringer kommer opp til vedtak. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen presterer å kalle dette et eksempel på «aktiv europapolitikk».

Motstanden før Stortinget innførte Tjenestedirektivet var stor, ikke minst i fagbevegelsen. Så stor at Stoltenberg-regjeringen i 2009 ble presset til å ta inn en protokolltilførsel hvor «Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.»

Hvis dette tillegget skal være verdt papiret det er skrevet på, må Stortinget pålegge regjeringen å avvise forslaget til meldepliktdirektiv og EFTA-komiteens tilrådinger. Alt annet vil være en struping av det fra før av trange handlingsrommet i EØS.