EU arbeider med nytt regelverk for økologisk produksjon og merking i EU og EØS.
Det er en pågående prosess i EU, gjennom Rådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen om et nytt regelverk innen økologisk produksjon. 22. mai 2018 godtok Rådet det overordna regelverket for økologisk landbruk og merking av økologisk produkt.
Det nye regelverket Regulation (EU) 2018/848 skifter ut Regulation (EU)834/2007, og skal tre i kraft i alle medlemslandene i EU fra 1. januar 2021.
Det er fra høsten 2018 startet et arbeid i EU (COP-komiteen) med utvikling av utfyllende regelverk for det nye økologiregelverket. Først i prosessen vil området «produksjonsregler» behandles. Det vil fortsatt være noen regler som er spesifikke for alle medlemsland og noen som er overordna hvor hvert enkelt medlemsland har særregler.
Mer harmonisering og mindre unntak
Bakgrunnen for at EU ønsket et nytt regelverk var en modernisering av regelverket fra 2007. Sektoren har økt stadig i hele EU de siste årene (125 prosent). EU ønsket også å harmonisere regelverket for økologisk både for alle medlemslandene og for land som ønsker å eksportere økologiske produkter til EU. På grunn av EØS-avtalen så må Norge følge EU sitt regelverk for økologisk landbruk. I mars 2018 implementerte Norge den forrige forordningen fra EU (EU 834/2007). Det forventes at Norge vil implementere det nye regelverket raskere denne gangen.
Det nye regelverket skal være enklere og ha mindre unntak og særregler for hvert enkelt land.
Påvirker økologisk produksjon i Norge
Her er noen punkter i det nye regelverket som vil påvirke økologisk produksjon i Norge:
● Dyrking i avgrenset medium vil ikke lenger være tillatt (gjelder stort sett alle drivhus i Norge) med unntak av blomster, urter og andre planter hvor hele planten blir spist. Finland, Danmark og Sverige har her fått en overgangsperiode fram til 2030. Vi vil forvente at Norge får samme overgangsordning.
● Krav om bruk av økologisk planteformeringsmateriale. Det har vært mulig å få unntak fra dette til nå da det har vært lite økologisk materiale tilgjengelig. Dette skal nå strammes inn og være vanskeligere å få unntak fra. Dette er i seg selv bra, men da må produksjonen av formeringsmateriale øke i tida framover i alle land for å få plantemateriale som passer til det enkelte land.
● Krav om at økologiske husdyr skal være født/klekket og oppvokst på økologiske enheter. Kan bli en utfordring i Norge for kylling/verpehøner og gris.
● Drøvtyggere skal ha minimum 60 prosent av fôret fra gården regionen, det skal økes til 70 prosent fra 1. januar 2023. Dette er per i dag ikke noe problem, men kan være et problem i 2023 og dersom husdyrproduksjonen øker uten at den norske kornproduksjonen øker (Norge har her definert hele landet som én region).
● For svin og kylling så skal minimum 30 prosent av foret komme fra gården/regionen. Det er ikke noen utfordring per dags dato, men kan bli en utfordring dersom produksjonen øker.
