Mer harmonisering av EUs økologiregelverk

EU arbeider med nytt regelverk for økologisk produksjon og merking i EU og EØS.

Det er en pågående prosess i EU, gjennom Rådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen om et nytt regelverk innen økologisk produksjon. 22. mai 2018 godtok Rådet det overordna regelverket for økologisk landbruk og merking av økologisk produkt.

Det nye regelverket Regulation (EU) 2018/848 skifter ut Regulation (EU)834/2007, og skal tre i kraft i alle medlemslandene i EU fra 1. januar 2021.

Det er fra høsten 2018 startet et arbeid i EU (COP-komiteen) med utvikling av utfyllende regelverk for det nye økologiregelverket. Først i prosessen vil området «produksjonsregler» behandles. Det vil fortsatt være noen regler som er spesifikke for alle medlemsland og noen som er overordna hvor hvert enkelt medlemsland har særregler.

Mer harmonisering og mindre unntak

Bakgrunnen for at EU ønsket et nytt regelverk var en modernisering av regelverket fra 2007. Sektoren har økt stadig i hele EU de siste årene (125 prosent). EU ønsket også å harmonisere regelverket for økologisk både for alle medlemslandene og for land som ønsker å eksportere økologiske produkter til EU. På grunn av EØS-avtalen så må Norge følge EU sitt regelverk for økologisk landbruk. I mars 2018 implementerte Norge den forrige forordningen fra EU (EU 834/2007). Det forventes at Norge vil implementere det nye regelverket raskere denne gangen.

Det nye regelverket skal være enklere og ha mindre unntak og særregler for hvert enkelt land.

Påvirker økologisk produksjon i Norge

Her er noen punkter i det nye regelverket som vil påvirke økologisk produksjon i Norge:

● Dyrking i avgrenset medium vil ikke lenger være tillatt (gjelder stort sett alle drivhus i Norge) med unntak av blomster, urter og andre planter hvor hele planten blir spist. Finland, Danmark og Sverige har her fått en overgangsperiode fram til 2030. Vi vil forvente at Norge får samme overgangsordning.

● Krav om bruk av økologisk planteformeringsmateriale. Det har vært mulig å få unntak fra dette til nå da det har vært lite økologisk materiale tilgjengelig. Dette skal nå strammes inn og være vanskeligere å få unntak fra. Dette er i seg selv bra, men da må produksjonen av formeringsmateriale øke i tida framover i alle land for å få plantemateriale som passer til det enkelte land.

● Krav om at økologiske husdyr skal være født/klekket og oppvokst på økologiske enheter. Kan bli en utfordring i Norge for kylling/verpehøner og gris.

● Drøvtyggere skal ha minimum 60 prosent av fôret fra gården regionen, det skal økes til 70 prosent fra 1. januar 2023. Dette er per i dag ikke noe problem, men kan være et problem i 2023 og dersom husdyrproduksjonen øker uten at den norske kornproduksjonen øker (Norge har her definert hele landet som én region).

● For svin og kylling så skal minimum 30 prosent av foret komme fra gården/regionen. Det er ikke noen utfordring per dags dato, men kan bli en utfordring dersom produksjonen øker.

reLATERT

Se alle arrangementer

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Svenske erfaringer viser at det er viktig for norsk landbruk å være utenfor EU 

10. juni 2021

Uttalelse vedtatt på rådsmøte i Nei til EU 5. juni 2021  

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Svensk jordbruk - 25 år i EU

27. mai 2021

Redusert sjølforsyning og internasjonalisering er resultatet etter den kraftige omlegginga av landbrukspolitikken i Sverige.

Vi støtter bøndene!

25. mai 2021

- Vi kan vanskelig unngå å få den mistanken at tilpassing til EU ligger bak regjeringens politikk, men vil håpe at vi tar feil. Landbruket er ofte blitt behandlet som en salderingspost av EU-vennlige styrende politikere.

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

Vett 2 2021: EUs nye landbrukspolitikk og handelen med landbruksvarer

12. mai 2021

EUs landbruk står overfor store planlagte reformer. Hva kan dette bety for miljø og matvarepriser?

Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

04. mai 2021

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

Bollestad må bruke brexit til å styrke norsk landbruk

15. mars 2021

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.

Nei til EUs nye ledelse møtte Bondelaget

23. nov. 2020

Forrige uka hadde nyvalgt leder Roy Pedersen, nestleder Einar Frogner og generalsekretær Thomas Haug møte med Bondelagets leder og generalsekretær.

– Det kan bli tøffe tider for EU-landbruket

30. okt. 2020

EU arbeider med nye mål for miljø og dyrevelferd i landbruket. Det kan gi mer klimavennlig matproduksjon og bedre dyrehelse i Europa. Men det kan også føre til at mer av maten blir importert fra andre deler av verden. Nei til EUs landbrukspolitiske seminar gikk EU-strategien Farm to Fork etter i sømmene.