Mer harmonisering av EUs økologiregelverk

EU arbeider med nytt regelverk for økologisk produksjon og merking i EU og EØS.

Det er en pågående prosess i EU, gjennom Rådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen om et nytt regelverk innen økologisk produksjon. 22. mai 2018 godtok Rådet det overordna regelverket for økologisk landbruk og merking av økologisk produkt.

Det nye regelverket Regulation (EU) 2018/848 skifter ut Regulation (EU)834/2007, og skal tre i kraft i alle medlemslandene i EU fra 1. januar 2021.

Det er fra høsten 2018 startet et arbeid i EU (COP-komiteen) med utvikling av utfyllende regelverk for det nye økologiregelverket. Først i prosessen vil området «produksjonsregler» behandles. Det vil fortsatt være noen regler som er spesifikke for alle medlemsland og noen som er overordna hvor hvert enkelt medlemsland har særregler.

Mer harmonisering og mindre unntak

Bakgrunnen for at EU ønsket et nytt regelverk var en modernisering av regelverket fra 2007. Sektoren har økt stadig i hele EU de siste årene (125 prosent). EU ønsket også å harmonisere regelverket for økologisk både for alle medlemslandene og for land som ønsker å eksportere økologiske produkter til EU. På grunn av EØS-avtalen så må Norge følge EU sitt regelverk for økologisk landbruk. I mars 2018 implementerte Norge den forrige forordningen fra EU (EU 834/2007). Det forventes at Norge vil implementere det nye regelverket raskere denne gangen.

Det nye regelverket skal være enklere og ha mindre unntak og særregler for hvert enkelt land.

Påvirker økologisk produksjon i Norge

Her er noen punkter i det nye regelverket som vil påvirke økologisk produksjon i Norge:

● Dyrking i avgrenset medium vil ikke lenger være tillatt (gjelder stort sett alle drivhus i Norge) med unntak av blomster, urter og andre planter hvor hele planten blir spist. Finland, Danmark og Sverige har her fått en overgangsperiode fram til 2030. Vi vil forvente at Norge får samme overgangsordning.

● Krav om bruk av økologisk planteformeringsmateriale. Det har vært mulig å få unntak fra dette til nå da det har vært lite økologisk materiale tilgjengelig. Dette skal nå strammes inn og være vanskeligere å få unntak fra. Dette er i seg selv bra, men da må produksjonen av formeringsmateriale øke i tida framover i alle land for å få plantemateriale som passer til det enkelte land.

● Krav om at økologiske husdyr skal være født/klekket og oppvokst på økologiske enheter. Kan bli en utfordring i Norge for kylling/verpehøner og gris.

● Drøvtyggere skal ha minimum 60 prosent av fôret fra gården regionen, det skal økes til 70 prosent fra 1. januar 2023. Dette er per i dag ikke noe problem, men kan være et problem i 2023 og dersom husdyrproduksjonen øker uten at den norske kornproduksjonen øker (Norge har her definert hele landet som én region).

● For svin og kylling så skal minimum 30 prosent av foret komme fra gården/regionen. Det er ikke noen utfordring per dags dato, men kan bli en utfordring dersom produksjonen øker.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Handelen med landbruksvarer etter brexit

09. juni 2020

Målet må være reduksjon av importen fra EU og et mer jevnbyrdig handelsforhold. En forutsetning for EØS-avtalen var at landbruk ikke skulle bli skadelidende slik det nå har blitt med store produksjonskutt på grunn av unødvendig import fra EU.

Matberedskap? Det var før, det!

05. juni 2020

Hvorfor kommer Norge så dårlig ut på områdene sjølforsyning og matberedskap?

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

Fri innreise for sesongarbeidere i landbruket – felles for hele EU

14. april 2020

Regjeringen har foreslått å gjøre unntak for innreiseforbudet for sesongarbeidere i landbruket.

EU og EØS har svekket immunforsvaret

25. mars 2020

Det er selvsagt altfor tidlig å oppsummere de samfunnsmessige følgene av koronakrisa. Men noen slutninger kan vi trekke allerede etter de første ukene.

Matberedskap og sjølforsyning i koronakrisa

20. mars 2020

Grenser stenges. Butikkhyller tømmes. Folk hamstrer fordi de ikke stoler på at leveransene er sikre. Koronaviruset har igjen satt spørsmålet om forsyningssikkerhet på dagsordenen. Høy grad av sjølforsyning var visst ikke så dumt likevel.

Ny vår for EFTA i jubileumsåret?

18. feb. 2020

Frihandelsforbundet EFTA runder 60 år. Det som en gang var Vest-Europas største handelsblokk har blitt en europeisk lilleputt i skyggen av EU. Kan EFTA få en ny vår?

Nei til EU møtte Bondelaget i «Korntørka»

12. feb. 2020

Møterommet het Korntørka da leder i Bondelaget Lars-Petter Bartnes og generalsekretær Sigrid Hjørnegård møtte generalsekretær Thomas Haug og leder Kathrine Kleveland i Nei til EU onsdag morgen.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Mat og miljø hos Tante Gerda

18. nov. 2019

Kreativiteten svekkes i miljøpolitikken og forbildene forsvinner nå regler og politikk skal harmoniseres i EUs indre marked.