Mer harmonisering av EUs økologiregelverk

EU arbeider med nytt regelverk for økologisk produksjon og merking i EU og EØS.

Det er en pågående prosess i EU, gjennom Rådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen om et nytt regelverk innen økologisk produksjon. 22. mai 2018 godtok Rådet det overordna regelverket for økologisk landbruk og merking av økologisk produkt.

Det nye regelverket Regulation (EU) 2018/848 skifter ut Regulation (EU)834/2007, og skal tre i kraft i alle medlemslandene i EU fra 1. januar 2021.

Det er fra høsten 2018 startet et arbeid i EU (COP-komiteen) med utvikling av utfyllende regelverk for det nye økologiregelverket. Først i prosessen vil området «produksjonsregler» behandles. Det vil fortsatt være noen regler som er spesifikke for alle medlemsland og noen som er overordna hvor hvert enkelt medlemsland har særregler.

Mer harmonisering og mindre unntak

Bakgrunnen for at EU ønsket et nytt regelverk var en modernisering av regelverket fra 2007. Sektoren har økt stadig i hele EU de siste årene (125 prosent). EU ønsket også å harmonisere regelverket for økologisk både for alle medlemslandene og for land som ønsker å eksportere økologiske produkter til EU. På grunn av EØS-avtalen så må Norge følge EU sitt regelverk for økologisk landbruk. I mars 2018 implementerte Norge den forrige forordningen fra EU (EU 834/2007). Det forventes at Norge vil implementere det nye regelverket raskere denne gangen.

Det nye regelverket skal være enklere og ha mindre unntak og særregler for hvert enkelt land.

Påvirker økologisk produksjon i Norge

Her er noen punkter i det nye regelverket som vil påvirke økologisk produksjon i Norge:

● Dyrking i avgrenset medium vil ikke lenger være tillatt (gjelder stort sett alle drivhus i Norge) med unntak av blomster, urter og andre planter hvor hele planten blir spist. Finland, Danmark og Sverige har her fått en overgangsperiode fram til 2030. Vi vil forvente at Norge får samme overgangsordning.

● Krav om bruk av økologisk planteformeringsmateriale. Det har vært mulig å få unntak fra dette til nå da det har vært lite økologisk materiale tilgjengelig. Dette skal nå strammes inn og være vanskeligere å få unntak fra. Dette er i seg selv bra, men da må produksjonen av formeringsmateriale øke i tida framover i alle land for å få plantemateriale som passer til det enkelte land.

● Krav om at økologiske husdyr skal være født/klekket og oppvokst på økologiske enheter. Kan bli en utfordring i Norge for kylling/verpehøner og gris.

● Drøvtyggere skal ha minimum 60 prosent av fôret fra gården regionen, det skal økes til 70 prosent fra 1. januar 2023. Dette er per i dag ikke noe problem, men kan være et problem i 2023 og dersom husdyrproduksjonen øker uten at den norske kornproduksjonen øker (Norge har her definert hele landet som én region).

● For svin og kylling så skal minimum 30 prosent av foret komme fra gården/regionen. Det er ikke noen utfordring per dags dato, men kan bli en utfordring dersom produksjonen øker.

reLATERT

Se alle arrangementer

– EØS utfordrer norsk matpolitikk

23. nov. 2018

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, Silje Strøm fra Natur og Ungdom og Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, debatterte nasjonal matsikkerhet og beredskap på møte i Ås kulturhus.

EU – En trussel mot mattryggheten

16. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Norge har verdens friskeste husdyr. Det fører til svært lav forbruk av antibiotika, gir god dyrevelferd, trygg mat og er svært viktig for folkehelsa.

Tidenes smitteforsøk

16. okt. 2018

Daglig kommer et stort antall lastebiler over grensa fra EU-land med ulike former for grovfôr til norske trengende bønder. Uten kontroll i det hele tatt!

EU-landbruket: – Fortsatt fokus på marked og eksport

28. sep. 2018

– EUs landbrukspolitikk er stort sett på samme vei som før, fortalte Norges landbruksråd i Brussel, Kjetil Tysdal, på Nei til EUs landbruksseminar torsdag. Bondelagets nestleder Bjørn Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket.

10 000 unionsvakter innen 2020

19. sep. 2018

EU-kommisjonen vil mangedoble grensevaktstyrken og gi Frontex økt myndighet til å operere i og utenfor medlemslandene.

Frå Spatak mot EU til Grønt Spatak

06. sep. 2018

Feira 25 årsjubileum i sommar: – For meg er omsynet til primærnæringane hovudgrunnen for å vere mot EU-medlemskap, seier Ida Lovise Skylstad, som i sommar deltok på Grønt Spatak.

Matnyttig møte med Bondelaget

30. aug. 2018

Presentasjonen av Thomas Haug som ny generalsekretær var utgangspunktet for kontaktmøtet mellom Norges Bondelag og Nei til EU i Bondelagets kontoret nylig.

Nei til EU til stede ved Markens Grøde

21. aug. 2018

Helgen 10.–12. august, gikk Markens Grøde, Rakkestad i Østfold, av stabelen igjen. Dette er en landbruksmesse som finner sted andre helg i august hvert annet år, og som er et populært besøksmål.

Uka som gikk: Landbruket stanger mot EØS

10. aug. 2018

Storstilt import av storfekjøtt fra EU kan gi konkurser i norsk landbruk etter tørkesommeren. Samtidig fortsetter regjeringen sitt rekordforsøk i suverenitetsavståelse, og vil la overvåkingsorganet ESA bøtelegge firma i Norge.

Klimaavtalen med EU må gi rom for norsk jord- og skogbruk

12. juni 2018

Norge kan ikke akseptere en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for økt matproduksjon og økt bruk og planting av skog til klimaløsninger og verdiskapning. Uttalelse fra Nei til EUs styre 9. juni 2018.

Nei til EU med stand på årsmøtet i Norges Bondelag.

07. juni 2018

Nei til EU i samarbeid med Oppland Nei til EU var på plass med stand på årsmøtet i Norges Bondelag som ble avholdt på Lillehammer 6. og 7. juni.

Kathrine Kleveland hilste Bondetinget

07. juni 2018

– Genteknologiloven er et av de få varige unntakene Norge har i EØS-avtalen. Utvanning eller endring av loven kan sette hele unntaket i spill, sa Nei til EU-lederen i sin hilsen til Bondelagets årsmøte på Lillehammer.