Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 8.oktober 2022.

Mercosur rundt Magnette

Mens Bolsonaro og Lula kjemper om makten i Brasil, vil EU-kommisjonen omgå demokratiet i Europa.

For seks år siden, i oktober 2016, vakte Paul Magnette internasjonal oppsikt da han som leder for den regionale regjeringen i Vallonia blokkerte godkjenningen av EUs handelsavtale med Canada, CETA. Motstanden skyldtes blant annet frykt for svakere mat- og miljøstandarder, og at avtalen var uformet på de store selskapenes premisser. CETA-avtalen skulle godkjennes nasjonalt i alle EU-landene, og i Belgia gjaldt det også de regionale parlamentene.

Magnettes veto fra Vallonia rystet både Brussel og Ottawa, og ennå har heller ikke land som Tyskland og Frankrike ratifisert CETA. EU-kommisjonen er imidlertid ikke av den sorten som gir opp på første forsøk. Etter en del rettslig og politisk manøvrering fant kommisjonen tilstrekkelige smutthull til at avtalen kunne iverksettes midlertidig, og det er fortsatt situasjonen, fem år senere.

 

Selv om blokkeringen av CETA ble overkjørt, er avtalen i en slags zombietilværelse som kommisjonen ønsker å unngå for nye handelsavtaler. Før valget til EU-parlamentet i 2024 har kommisjonen ambisjoner om å få gjennom handelsavtaler med New Zealand, Chile, Mexico og ikke minst den søramerikanske blokken Mercosur (Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay). Handelsstrategene i kommisjonen hadde nok sett for seg en ny giv etter at Macron vant presidentvalget. Det håpet brast da Macron endte opp med mindretall i parlamentet, og opposisjonsflertallet er uttalt mot nye store handelsavtaler.

I Vallonia er Magnette fortsatt president for Sosialistpartiet, som er sosialdemokratisk, og har ikke blitt mindre kritisk til CETA-lignende avtaler. Partiet sitter både i den føderale regjeringen og styrer den franskspråklige regionen sammen med De grønne.

 

Med svake utsikter til å få ratifikasjonsvedtak i alle land og regioner, kom det i forrige uke en lekkasje om Mercosuravtalen. EU-kommisjonen vil ganske enkelt hoppe over de mange parlamentene («Brussels looks to evade EU capitals to get Mercosur deal done», Politico.eu 28.09.22). Planen er å dele opp avtalen i flere stykker, der den viktige delen om handel er EUs enekompetanse. En slik handelsavtale trenger bare godkjenning på EU-nivå, det vil si av ministrene i rådet og av EU-parlamentet. Kommisjonen antar at behandlingen på EUs toppnivå vil foregå mer knirkefritt, og det har de nok rett i.

Mercosuravtalen, som EU og de fire landene ble enige om i 2019, er forsøkt solgt inn som billig biff, kaffe og sukker til europeiske forbrukere – og et marked på 270 millioner søramerikanere for bilfabrikantene og annen industri. Avtalen reduserer eller fjerner toll på en rekke varer, og liberaliserer til dels handelen med tjenester. Den omfatter også investeringer og offentlige anskaffelser.

 

Mercosur-landene står for en betydelig andel av produksjonen i verden av kylling og storfe. Europeiske bønder kan bli utkonkurrert av kjøtt som er billig, men produsert med dårligere helse- og miljøstandarder. Det er dokumentert at den intensive kjøttproduksjonen forsterker avskogingen i Amazonas. Dyrene fôres på soya, og det er ikke noe system som sikrer at soyaen ikke kommer fra jordbruksarealer som er ødelagt regnskog. Det er ikke uvanlig at soyaproduksjonen overtar beitearealer, som gjør at storfedriften flytter seg videre innover i regnskogen.

Kjøttimporten er heller ikke noe som hjelper de mange fattige bøndene som driver smått. Det er store internasjonale selskaper som dominerer eksporten av kjøtt fra Mercosur.

Under Jair Bolsonaro har avskogingen av regnskogen i Brasil satt nye rekorder. Miljømyndighetene har blitt svekket, samtidig som privates overtagelse av land i Amazonas er legalisert. Denne uansvarlige politikken har forsterket motstanden i Europa mot Mercosuravtalen. Derfor kan presidentvalget i Brasil ha en del å si. Motkandidaten Luiz Inácio Lula da Silva har lovet å bekjempe avskogingen, som kan gjøre handelsavtalen mer spiselig for mange. Samtidig krever han reforhandling av avtalen slik at Brasil bedre kan utvikle sin egen industri. Det er EU-kommisjonen ikke interessert i.

Det synes som kommisjonen er så ivrig etter å gjennomføre avtalen at man vil holde seg for nesen om Bolsonaro vinner, og effektuere planen for godkjenning på EU-nivå. Grepet med å gå utenom nasjonalforsamlingene og regionene er en finte for å utmanøvrere sivilsamfunnet og demokratiet i Europa. Dette er ganske åpenbart, og motreaksjonene kan bli desto sterkere.

 

Norge ble sammen med de andre EFTA-landene Sveits, Island og Liechtenstein også i 2019 enige med Mercosur om en lignende frihandelsavtale. Solberg-regjeringen sa seg fornøyd med resultatet, men avtalen ble liggende for «teknisk og juridisk» gjennomgang i departementet. Etter regjeringsskiftet ligger den fortsatt til vurdering.

Flere miljø-, solidaritets- og landbruksorganisasjoner har bedt regjeringen droppe avtalen. Senterpartiet lovet i stortingsprogrammet å «bidra til at Norge sier "nei" til Mercosur-avtalen». Med EU-kommisjonens plan om å lage en snarvei og valget i Brasil er saken mer aktuell enn på lenge. Et norsk «nei» nå vil bli lagt merke til i Brussel og Brasilia – og inspirere bevegelsene som forsøker å stanse EUs avtale. Det ville være en aktiv og solidarisk europapolitikk.

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 8. oktober 2022.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 8.oktober 2022.

reLATERT

Se alle arrangementer

Verden er større enn EU 

06. juni 2023

Et Norden fristilt fra EU er vårt langsiktige mål. For miljøets skyld.  

Råvarejakt vil koste naturen dyrt

23. mai 2023

EU har hastverk med å hente ut kritiske råvarer og sjeldne metaller til «grønn» produksjon. Norge er ivrig med på ferden. Naturen vår kan bli den store taperen.

Klima-ja til EU?

15. mai 2023

Det er mye som skurrer i ja-sidens talepunkter om EU og klima.

Strøm og landbruk i Heidal

12. mai 2023

Flotte omgivelser og gode diskusjoner når Sel og Heidal Nei til EU inviterte til åpent møte på tradisjonsrike Øvre Aaseng gard.

En rettferdig handelspolitikk 

19. april 2023

Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 16. april 2023.

Ute og sykler

17. april 2023

EUs Green Deal skal kutte klimautslipp, men er også en strategi for økonomisk vekst. Kommisjonen har mye å bevise.

Ikke slik vi vil Norge skal framstå

07. mars 2023

Det har over lang tid utviklet seg en maktarroganse på Stortinget og blant skiftende regjeringer. En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører.

Respekter Grunnloven og samiske interesser

01. mars 2023

Nei til EU forventer at regjeringa tar umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.