Alicia Christin Gerald, Unsplash. Illustrasjonsfoto.

Minstelønna rykker nærmere

EUs ministerråd og EU-parlamentet ble 7. juni enige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Endelig vedtak fattes 16. juni.

Styringsorganene i EU har vært uenige om hvorvidt direktivet skal slå inn når tariffdekninga ligger under 70, 80 eller 90 prosent. De har nå samla seg om at minstelønn må innføres hvis tariffdekninga på arbeidsmarkedet er under 80 prosent i et land over et visst tidsrom.

I Norge er tariffdekninga 69 prosent (2017), med store forskjeller mellom privat og offentlig sektor. I Danmark og Sverige er dekninga foreløpig litt over 80 prosent.

Unntak som ikke er unntak

Sverige, Danmark, Finland, Østerrike og Italia har et lønnssystem basert på tarifforhandlinger og ingen minstelønn. Kypros har det samme, men er i ferd med å innføre ei minstelønn på mellom 55 og 60 prosent av medianlønn med direktivforslaget som bakteppe.

Sverige og Danmark har markert bastant motstand mot direktivet, men er blitt overkjørt. Begge land varsler at de vil stemme imot når direktivet vedtas 16. juni.

Svenskene skal riktignok ha fått såkalte garantier om at de ikke må innarbeide direktivet i svensk lovgivning. Men unntak fra direktivet får de ikke. Da gjenstår bare løftene fra arbeidskommissær Nicolas Schmit til Sverige og Italia om at minstelønn ikke trenger innføres i lovs form så lenge minstelønninger er beskyttet gjennom kollektive tariffavtaler.

I dette ligger trolig at medlemslanda med høy tariffdekningsgrad får et pusterom før de tvinges til å innføre lovbestemt minstelønn. Statene er pålagt å iverksette en handlingsplan der arbeidslivets parter trekkes med dersom tariffdekninga synker under 80 prosent, angivelig for å oppmuntre til flere kollektivavtaler. Handlingsplanen skal ha definerte mål og tidsfrister.

EU-domstolen er sjefen

Men hvem skal vurdere om og når disse målene er nådd, eller om tariffdekninga fortsetter å være så lav at myndighetene får pålegg om å innføre en lovbestemt minstelønn?  Det kan i siste instans bli EU-domstolen når en bedrift eller ansatt velger å stevne Sverige (eller Italia) for brudd på EU-direktivet.

All erfaring viser at minstelønn blir «normallønn» med tida.

Svenskene husker ennå Laval-dommen da EU-domstolen mente at kravet om svensk tariffavtale for lettiske arbeidere i Sverige var i strid med utstasjoneringsdirektivet. Det hjalp ikke at blokaden som var iverksatt av Byggnads og Elektrikerförbundet var rettmessige etter svensk lov. Forbundene ble dømt for bruk av ulovlige konfliktmidler.

All erfaring viser at minstelønn blir «normallønn» med tida. Tyskland innførte lovbestemt minstelønn i 2015. Siden har antallet arbeidende fattige økt til 11 prosent av arbeidsstyrken.

Danfoss-konsernet illustrerer tydelig hva dette betyr i praksis. Ved fabrikken i Nordborg i Sønderjylland har de tariffavtale. Men ved fabrikken i Flensburg, noen kilometer inn på tysk side av grensa, nekter bedriften å forhandle og henviser til den lovbestemte minstelønna.

Irrelevant sosialpolitikk?

Ledende EU-parlamentarikere skryter av at EU skriver «sosialpolitisk historie». Norske myndigheter, NHO og LO mener på sin side at direktivet ikke er EØS-relevant. LO-sekretær Are Tomasgard viser til at sosialpolitiske formål ikke er del av EØS-avtalen, og mener at direktivet ikke er innretta på hvordan det indre markedet fungerer. Det er neppe en tolkning alle er enige i, ettersom lønnsvilkår nødvendigvis påvirker flyten av arbeidskraft og kapital i det indre markedet.

LO risikerer å møte seg sjøl i døra. I handlingsprogrammets avsnitt om EU og EØS vedtatt på LO-kongressen i 2017 heter det at «LO mener at den sosiale dimensjonen i det indre marked må styrkes». LO og andre nordiske hovedsammenslutninger har uttrykt støtte til EUs sosiale pilar så lenge det ikke medfører en rekke lov- eller direktivforslag som skal fastsette reglene som ellers avtales mellom arbeidslivets parter.

Men det er nettopp det EUs sosiale pilar gjør på flere områder. Skal LO være konsekvente, må de også insistere på at for eksempel forordningen om den europeiske arbeidsmyndigheten ELA heller ikke er EØS-relevant.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Alicia Christin Gerald, Unsplash. Illustrasjonsfoto.

reLATERT

Se alle arrangementer

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

Del 2 Arbeidsliv i forandring - kamp mot sosial dumping og løsarbeid

12. feb. 2024

EU og EØS-avtalen har forandret europeisk og norsk arbeidsliv dramatisk. Fagbevegelsen i Europa er sterkt svekket.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Dramatisk skifte om EØS, ACER og innleie i Fellesforbundet

27. okt. 2023

– Vedtakene på Fellesforbundets landsmøte er svært viktige, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU. 

Europas arme arbeidere

02. okt. 2023

​​​​​​​Arbeid skulle være veien ut av fattigdom, men de arbeidende fattige blir stadig flere i EUs indre marked.

Forsvar innleieforbudet mot ESA!

11. aug. 2023

Forbudet mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlands-området trådte nylig i kraft. Fellesforbundet og LO fikk endelig gjennomslag for et gammelt krav. Forbudet er et viktig tiltak mot sosial dumping i bygg og anlegg.

Ris til egen bak

07. aug. 2023

Når EØS-tilsynet ESA vil stanse norske tiltak mot sosial dumping, er det Norge som betaler for jobben.

Drosjeutvalget balanserer på den gule veistripa

06. juli 2023

Ved å styre strengt etter den gule stripa håper Drosjeutvalget at de ikke blir overkjørt av ESA.

Sertifisert skuebrød

26. juni 2023

Ti år etter at klesfabrikkene i Rana Plaza raste sammen, skal vi ikke glemme at det som er fleksibelt for noen, kan være skjebnesvangert for andre.

Nytt EU-press på Norge for lovbestemt minstelønn

15. juni 2023

Norsk fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner og stortingsflertallet har vært ganske unisone i sin avvisning av EUs minstelønnsdirektiv. 

Uten grenser, uten vern

22. mai 2023

Hvor ble det av arbeidervernet og likebehandlingen i alt mylderet?