Alicia Christin Gerald, Unsplash. Illustrasjonsfoto.

Minstelønna rykker nærmere

EUs ministerråd og EU-parlamentet ble 7. juni enige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Endelig vedtak fattes 16. juni.

Styringsorganene i EU har vært uenige om hvorvidt direktivet skal slå inn når tariffdekninga ligger under 70, 80 eller 90 prosent. De har nå samla seg om at minstelønn må innføres hvis tariffdekninga på arbeidsmarkedet er under 80 prosent i et land over et visst tidsrom.

I Norge er tariffdekninga 69 prosent (2017), med store forskjeller mellom privat og offentlig sektor. I Danmark og Sverige er dekninga foreløpig litt over 80 prosent.

Unntak som ikke er unntak

Sverige, Danmark, Finland, Østerrike og Italia har et lønnssystem basert på tarifforhandlinger og ingen minstelønn. Kypros har det samme, men er i ferd med å innføre ei minstelønn på mellom 55 og 60 prosent av medianlønn med direktivforslaget som bakteppe.

Sverige og Danmark har markert bastant motstand mot direktivet, men er blitt overkjørt. Begge land varsler at de vil stemme imot når direktivet vedtas 16. juni.

Svenskene skal riktignok ha fått såkalte garantier om at de ikke må innarbeide direktivet i svensk lovgivning. Men unntak fra direktivet får de ikke. Da gjenstår bare løftene fra arbeidskommissær Nicolas Schmit til Sverige og Italia om at minstelønn ikke trenger innføres i lovs form så lenge minstelønninger er beskyttet gjennom kollektive tariffavtaler.

I dette ligger trolig at medlemslanda med høy tariffdekningsgrad får et pusterom før de tvinges til å innføre lovbestemt minstelønn. Statene er pålagt å iverksette en handlingsplan der arbeidslivets parter trekkes med dersom tariffdekninga synker under 80 prosent, angivelig for å oppmuntre til flere kollektivavtaler. Handlingsplanen skal ha definerte mål og tidsfrister.

EU-domstolen er sjefen

Men hvem skal vurdere om og når disse målene er nådd, eller om tariffdekninga fortsetter å være så lav at myndighetene får pålegg om å innføre en lovbestemt minstelønn?  Det kan i siste instans bli EU-domstolen når en bedrift eller ansatt velger å stevne Sverige (eller Italia) for brudd på EU-direktivet.

All erfaring viser at minstelønn blir «normallønn» med tida.

Svenskene husker ennå Laval-dommen da EU-domstolen mente at kravet om svensk tariffavtale for lettiske arbeidere i Sverige var i strid med utstasjoneringsdirektivet. Det hjalp ikke at blokaden som var iverksatt av Byggnads og Elektrikerförbundet var rettmessige etter svensk lov. Forbundene ble dømt for bruk av ulovlige konfliktmidler.

All erfaring viser at minstelønn blir «normallønn» med tida. Tyskland innførte lovbestemt minstelønn i 2015. Siden har antallet arbeidende fattige økt til 11 prosent av arbeidsstyrken.

Danfoss-konsernet illustrerer tydelig hva dette betyr i praksis. Ved fabrikken i Nordborg i Sønderjylland har de tariffavtale. Men ved fabrikken i Flensburg, noen kilometer inn på tysk side av grensa, nekter bedriften å forhandle og henviser til den lovbestemte minstelønna.

Irrelevant sosialpolitikk?

Ledende EU-parlamentarikere skryter av at EU skriver «sosialpolitisk historie». Norske myndigheter, NHO og LO mener på sin side at direktivet ikke er EØS-relevant. LO-sekretær Are Tomasgard viser til at sosialpolitiske formål ikke er del av EØS-avtalen, og mener at direktivet ikke er innretta på hvordan det indre markedet fungerer. Det er neppe en tolkning alle er enige i, ettersom lønnsvilkår nødvendigvis påvirker flyten av arbeidskraft og kapital i det indre markedet.

LO risikerer å møte seg sjøl i døra. I handlingsprogrammets avsnitt om EU og EØS vedtatt på LO-kongressen i 2017 heter det at «LO mener at den sosiale dimensjonen i det indre marked må styrkes». LO og andre nordiske hovedsammenslutninger har uttrykt støtte til EUs sosiale pilar så lenge det ikke medfører en rekke lov- eller direktivforslag som skal fastsette reglene som ellers avtales mellom arbeidslivets parter.

Men det er nettopp det EUs sosiale pilar gjør på flere områder. Skal LO være konsekvente, må de også insistere på at for eksempel forordningen om den europeiske arbeidsmyndigheten ELA heller ikke er EØS-relevant.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Alicia Christin Gerald, Unsplash. Illustrasjonsfoto.

reLATERT

Se alle arrangementer

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Enda en seier for innleiereglene  

22. jan. 2025

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen er å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen!

Minstelønnsdirektivet kan bli annullert

17. jan. 2025

EUs minstelønnsdirektiv skal annulleres sier EU-domstolens generaladvokat i sin innstilling til avgjørelse i den omstridte saken.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.