Alicia Christin Gerald, Unsplash. Illustrasjonsfoto.

Minstelønna rykker nærmere

EUs ministerråd og EU-parlamentet ble 7. juni enige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Endelig vedtak fattes 16. juni.

Styringsorganene i EU har vært uenige om hvorvidt direktivet skal slå inn når tariffdekninga ligger under 70, 80 eller 90 prosent. De har nå samla seg om at minstelønn må innføres hvis tariffdekninga på arbeidsmarkedet er under 80 prosent i et land over et visst tidsrom.

I Norge er tariffdekninga 69 prosent (2017), med store forskjeller mellom privat og offentlig sektor. I Danmark og Sverige er dekninga foreløpig litt over 80 prosent.

Unntak som ikke er unntak

Sverige, Danmark, Finland, Østerrike og Italia har et lønnssystem basert på tarifforhandlinger og ingen minstelønn. Kypros har det samme, men er i ferd med å innføre ei minstelønn på mellom 55 og 60 prosent av medianlønn med direktivforslaget som bakteppe.

Sverige og Danmark har markert bastant motstand mot direktivet, men er blitt overkjørt. Begge land varsler at de vil stemme imot når direktivet vedtas 16. juni.

Svenskene skal riktignok ha fått såkalte garantier om at de ikke må innarbeide direktivet i svensk lovgivning. Men unntak fra direktivet får de ikke. Da gjenstår bare løftene fra arbeidskommissær Nicolas Schmit til Sverige og Italia om at minstelønn ikke trenger innføres i lovs form så lenge minstelønninger er beskyttet gjennom kollektive tariffavtaler.

I dette ligger trolig at medlemslanda med høy tariffdekningsgrad får et pusterom før de tvinges til å innføre lovbestemt minstelønn. Statene er pålagt å iverksette en handlingsplan der arbeidslivets parter trekkes med dersom tariffdekninga synker under 80 prosent, angivelig for å oppmuntre til flere kollektivavtaler. Handlingsplanen skal ha definerte mål og tidsfrister.

EU-domstolen er sjefen

Men hvem skal vurdere om og når disse målene er nådd, eller om tariffdekninga fortsetter å være så lav at myndighetene får pålegg om å innføre en lovbestemt minstelønn?  Det kan i siste instans bli EU-domstolen når en bedrift eller ansatt velger å stevne Sverige (eller Italia) for brudd på EU-direktivet.

All erfaring viser at minstelønn blir «normallønn» med tida.

Svenskene husker ennå Laval-dommen da EU-domstolen mente at kravet om svensk tariffavtale for lettiske arbeidere i Sverige var i strid med utstasjoneringsdirektivet. Det hjalp ikke at blokaden som var iverksatt av Byggnads og Elektrikerförbundet var rettmessige etter svensk lov. Forbundene ble dømt for bruk av ulovlige konfliktmidler.

All erfaring viser at minstelønn blir «normallønn» med tida. Tyskland innførte lovbestemt minstelønn i 2015. Siden har antallet arbeidende fattige økt til 11 prosent av arbeidsstyrken.

Danfoss-konsernet illustrerer tydelig hva dette betyr i praksis. Ved fabrikken i Nordborg i Sønderjylland har de tariffavtale. Men ved fabrikken i Flensburg, noen kilometer inn på tysk side av grensa, nekter bedriften å forhandle og henviser til den lovbestemte minstelønna.

Irrelevant sosialpolitikk?

Ledende EU-parlamentarikere skryter av at EU skriver «sosialpolitisk historie». Norske myndigheter, NHO og LO mener på sin side at direktivet ikke er EØS-relevant. LO-sekretær Are Tomasgard viser til at sosialpolitiske formål ikke er del av EØS-avtalen, og mener at direktivet ikke er innretta på hvordan det indre markedet fungerer. Det er neppe en tolkning alle er enige i, ettersom lønnsvilkår nødvendigvis påvirker flyten av arbeidskraft og kapital i det indre markedet.

LO risikerer å møte seg sjøl i døra. I handlingsprogrammets avsnitt om EU og EØS vedtatt på LO-kongressen i 2017 heter det at «LO mener at den sosiale dimensjonen i det indre marked må styrkes». LO og andre nordiske hovedsammenslutninger har uttrykt støtte til EUs sosiale pilar så lenge det ikke medfører en rekke lov- eller direktivforslag som skal fastsette reglene som ellers avtales mellom arbeidslivets parter.

Men det er nettopp det EUs sosiale pilar gjør på flere områder. Skal LO være konsekvente, må de også insistere på at for eksempel forordningen om den europeiske arbeidsmyndigheten ELA heller ikke er EØS-relevant.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Alicia Christin Gerald, Unsplash. Illustrasjonsfoto.

reLATERT

Se alle arrangementer

Togstreik mot oppsplitting og EU-diktat

14. juni 2022

«Støre hold nå ord, du er ved Kongens bord. Hold Jernbane-Norge samlet!» Slik lød refrenget fra allsangen på Jernbanetorget da togene sto i to timer den 14. juni.

Nye hull i veipakka

03. juni 2022

Et endringsdirektiv legger opp til at en transportør skal kunne leie kjøretøy innen hele EØS, og ikke bare i egen medlemsstat som i dag. Det gir transportører nye muligheter til å omgå de sosiale bestemmelsene i Veipakka.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

EU vil ha enda slakkere taxi-krav

07. april 2022

Samferdselsministeren har varslet storrengjøring i drosjenæringa. Så langt har han ikke kommet lengre enn til puss av taklampa. Sjøl det synes EU er i meste laget.

EU-modellen mot Oslomodellen

05. april 2022

Arbeiderpartiets Raymond Johansen mener det trengs en ny debatt om norsk EU-medlemskap (Aftenposten 27. mars), vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.  

Arbeidsmyndigheten ELA rykker innpå

25. mars 2022

EU-byrået European Labour Authority har til særlig oppgave å støtte opp om den frie flyten av arbeidskraft og tjenester.

​​​​​​​Truer ikke EUs minstelønnsdirektiv lenger den norske modellen?

11. mars 2022

EUs minstelønnsdirektiv vil gripe direkte inn i lønnsbetingelsene. Dette er en inngripen i det nordiske systemet der lønn er en sak mellom partene.

Solbergs snubletråd

07. mars 2022

Solberg-regjeringens invitasjon til ESA om utskilling av offentlige tjenester må trekkes tilbake.

Vett 1 2022: Kan arbeidslivet reddes ut av EØS-fella?

03. mars 2022

Taxi, jernbane, bemanningsbyrå, energiunionen, EUs minstelønnsdirektiv og offentlige tjenester er noen tema i det nye Vettheftet om arbeidsliv.