Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen.
Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen erkjenner at det er «vanskelig å si nøyaktig» hvor mye EØS-avtalen har bidratt med til økonomisk vekst i Norge (DN 13. mai). Likevel mener de å kunne fastslå at «effekten er klart positiv». Grunnlaget er primært modellberegninger av EUs indre marked generelt.
Resultatet i modellene varierer enormt. Det burde være en påminnelse om at premissene for en modell er avgjørende for summen som kommer ut. Generelt ser det ut til at offentlig sektor er uinteressant i regnestykkene. Likeledes begrensningene i mulighetene for å drive en aktiv statlig næringspolitikk, for eksempel med støttemidler eller prosjekttildeling. Og hva med konsekvenser for norsk næringsliv og verdiskapning av langt høyere strømpriser ved integreringen i EUs kraftmarked? Mye er utenfor modellenes horisont.
Eldring og Slettebø skriver avslutningsvis: «Utvalget viser ellers til forskning som konkluderer med at EØS har gitt økt handel, i størrelsesorden 35 til 65 prosent høyere enn dersom Norge ikke var med i det indre marked.» Dette kan jo høres overbevisende ut, men tallene er hentet fra NUPI-rapporten «Blikk på EØS 30 år», som igjen har gjort et løst anslag og ikke bygger på en bestemt utregning. Fremstilt på denne måten er ikke dette forskning, men politisk retorikk.
Hva er nullalternativet for Eldring og Slettebø når de bruker disse tallene? Uten EØS-avtalen har Norge uansett tollfrihet for industrivarer til EU (og vice versa). Eksporten av olje og gass vil opplagt heller ikke bli berørt.
Det er svært lite troverdig at handelen skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. Verken NUPI-rapporten eller EØS-utredningen gir noen forklaring på hvordan det skulle skje.
Europautredningen i 2012 viste at utviklingen i eksport fra Sveits, som er utenfor EØS, til EU ikke er så ulik den fra Norge til EU. Eldring-utvalget har ikke undersøkt dette videre. En rapport fra Menon Economics har vist at Norge og Sveits i perioden 2008-2018 hadde en nokså lik prosent-økning i volum varer som ble eksportert til EU. Interessant nok hadde Canada en mye større økning, mens de solgte varene på grunnlag av WTO-regler og etter hvert en handelsavtale med EU.
Hvis EUs indre marked er en økonomisk velsignelse, er det snedig at Sveits troner aller øverst og Storbritannia har fjerdeplassen på den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen WIPOs indeks over de mest innovative økonomiene i verden. Eneste EU/EØS-land i topp 5 er Sverige.
Eldring og Slettebø prøver å gjøre det til et argument for EØS at et flertall av britene er skuffet over brexit. Hva tenker de da om at sveitserne er godt fornøyde med sitt «utenforskap», og viser en solid støtte til de bilaterale avtalene med EU.
Innlegget er trykt i DN 24. mai 2024.