Mot franske tilstander i velferden

Kvinnene går i spissen for å forsvare offentlige helsetilbud og velferdsordninger, i Frankrike som i Norge. Folkehelseminister Listhaug burde bekymre seg langt mer for franske tilstander enn for svenske!

Kvinnekonferansen til Nei til EU analyserte de medisinske og politiske utfordringene på helse- og velferdsområdet etter innsiktsfulle bidrag fra mange innledere fra inn- og utland.

Fri flyt og antibiotikaresistens

dag-berild
Dag Berild, professor ved UiO og OsloMet, advarer mot resistente bakterier. Foto: Nei til EU | JRS

– Antibiotika er det viktigste medikamentet som er oppfunnet, sa en engasjert professor Dag Berild fra Oslo Universitetssykehus. Han poengterte sterkt hvordan vaksiner og antibiotika har forlenget levealderen dramatisk. Samtidig er voksende resistens en av verdens største helsetrusler. Jo mer du bruker det, desto mer utvikler resistensen seg. – Politikerne har ikke forstått alvoret, freste Berild, som også hudflettet myndighetene for altfor liten satsing på forskning og egenproduksjon av legemidler.

Helseturismen som blant annet EUs pasientdirektiv oppfordrer til, er uetisk, sa han. – Skal man absolutt fikse på puppene, så bør man gjøre det hjemme i Norge, slo den frittalende professoren fast.

«Helse er politikk»

Unni Hagen fra Fagforbundet pekte på at dagens regjering ikke skiller mellom private og offentlige tjenester i velferden. Denne tankegangen bryter med en lang politisk tradisjon. Men heller ikke den rødgrønne regjeringa klarte å reversere foretaksmodellen, minnet hun om. Nyliberalismen begynte å infisere oss allerede i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid, og siden har det bare tiltatt.

unni-hagen
Unni Hagen fra Fagforbundet.

Ideen med Pasientrettighetsdirektivet fra EU, som i dag er del av norsk lovgivning gjennom EØS, handler om at det nasjonale helsesystemet skal tilpasses det indre markedet gjennom de fire friheter. Omtrent samtidig med at direktivet ble innført i Norge, forsvant godkjenningsordninga. – Nå kan i prinsippet hvem som helst etablere sykehus, sa Hagen.

Hun vil at det nasjonale handlingsrommet i EØS må utredes og avklares.

Unni Hagen viste til at både New Zealand og Skottland har klart å reversere privatiseringsvanviddet ved å ta sykehusene tilbake i offentlig eie. Også i Norge må vi tilbake til offentlig forvaltning og avvikle dagens stykkprisfinansiering. Dette er mulig gjennom å bygge allianser mellom folkelige bevegelser som bunadsgeriljaen og politiske partier.

Fra Finnmark til Danmark

Helseminister Høie hevder at fødetilbudet i Norge aldri har vært bedre. Men tallene viser at antall fødetilbud er redusert fra 186 til 45 siden 1967, påpekte Åse Lilleåsen, bioingeniør og nestleder i Senterkvinnene. Denne utviklinga er forsert de seinere åra. Helseforetakene planlegger større og sentraliserte sjukehus som berører fødetilbudet.

I Finnmark er det mer enn to timers reisevei til nærmeste fødested i de fleste kommunene. Ikke bare øker dette antallet fødsler som ikke er planlagte, dødelighetsrisikoen er fire ganger høyere ved slike «fødsler i grøftekanten». Derfor er et differensiert og desentralisert helsetilbud så viktig å beholde, sa Lilleåsen.

Overfylte norske fødeavdelinger øker presset for å gjøre liggetida for fødende enda kortere. Den er nå foreslått redusert til seks timer.

Enda verre kan det bli.

cathrine-pedersen1
Cathrine Pedersen fra organisasjonen Kvinder i Kamp, Danmark.

I Danmark er liggetida bare fire timer, fortalte Cathrine Pedersen fra organisasjonen Kvinder i Kamp.

271 danske kommuner har blitt til 98 som følge av strukturreformer anbefalt av EU.

Siden Danmark er underlagt finanspakten til EU, legger dette stramme føringer for det danske statsbudsjettet og overføringene. Selv om kommunene har penger, gjør budsjettreglene at disse midlene i mange tilfeller ikke kan benyttes på barn og helse.

Men det er slett ikke alt som er bedre i «utenforlandet» Norge. Her har vi i årevis blitt pålagt stigende egenandeler i det som i prinsippet skal være et gratis helsevesen. I Danmark har man så langt ikke innført denne typen skatt på helsa. 

Franske tilstander

Skildringa av hva som skjer i Frankrike satte en ekstra støkk i konferansedeltakerne. President Macron har satt ekstra fart på en politikk som ble innledet for tretti år siden. Fattigdomsproblemet har eksplodert. 70 prosent av arbeiderkvinnene er fattige. Landets helsepersonell er fullstendig overarbeidet og så desperate at de har gått til flere ulovlige streiker, også på akuttmottakene.

Det trengs 40 000 flere ansatte i landets helsesektor. Men det eneste som øker er de private helsetjenestene. Regjeringa i Paris foreslår nye store kutt i helsebudsjettet for 2020, kunne Ana Azaria, leder av kvinneorganisasjonen Femmes Égalité (Kvinner for likeverd), fortelle.

Teksten fortsetter under bildet.

ana-azaria-fe2
Ana Azaria, leder for kvinneorganisasjonen Femmes Égalité i Frankrike.

Politikken til president Emmanuel Macron går ut på å kvele de offentlige tilbudene for at private skal overta. I Frankrike kommer det arbeider- og kvinnefiendtlige forslag nesten ukentlig. Makthaverne håper at folk ikke rekker å reagere når utspillene kommer på løpende bånd, sa Azaria.

– Politikken til president Emmanuel Macron går ut på å kvele de offentlige tilbudene for at private skal overta.

Et offentlig sykehus er lagt ut for salg, noe slikt har aldri tidligere skjedd i Frankrike.

Nå forener de helseansatte ved sykehus og i omsorgssektoren seg, og det lover godt. En landsomfattende aksjonsdag er planlagt den 14. november. 

Velferdsprofitører er blitt et begrep i Norge, med tidligere Aleris som en av aktørene. Franske Orpea og Korian er blant de største helsekonsernene Europa. Disse er foreløpig ukjente hos oss. – Pass på, kanskje kommer de til Norge også, advarte Ana Azaria.

Femmes Égalité er overbevist om De gule vestenes oppslutning på den franske landsbygda har sammenheng med at offentlige tjenester som postkontor, helsetilbud og institusjoner legges ned. Folk i distriktene er helt avhengige av bil, og da blir økte drivstoffavgifter dråpen som får det til å renne over (økte avgifter på bensin og diesel utløste protestbevegelsen som eksploderte i november 2018 og fortsatt pågår i noe mindre omfang). Selv om norske bevegelser som bunadsgeriljaer og bompengepartier har en helt annen karakter, er de uttrykk for mye av den samme frustrasjonen og motstanden.

I begynnelsen var De gule vestene kritiske til fagbevegelsen, ikke bare til de politiske partiene. De var «verken høyre eller venstre». Men etterhvert begynte de å samarbeide med fagforeningene. Da ble Macron virkelig skremt. Han måtte befeste Elysée-palasset mot folket og har trukket tilbake noen av de mest usosiale forslagene.

Bunadsgeriljaen her hjemme og De gule og røde vestene i Frankrike er svært forskjellige, ytre sett. Men mange av kravene de reiser er uttrykk for protest mot den samme kvinnefiendtlige nyliberale politikken. Det er en politikk som rammer alle, unntatt de mest velstående.

Rasert velferd i Hellas 

Bildet av et Europa hvor offentlig sektor og helsetilbud går i oppløsning, ble forsterket ytterligere av reiseberetningen fra Reidun Heggen Berntsen, leder av Ungdom mot EU

Da en ungdomsdelegasjon besøkte Hellas for en tid tilbake, fikk de ved selvsyn erfare de dramatiske følgene av krisa og kuttpolitikken som ble påtvunget landet av den såkalte troikaen (EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet IMF). Hellas hadde solide velferdstjenester, men disse er i stor grad historie. De mange arbeidsløse (18 prosent) har rett og slett mistet helsetilbudet sitt. I privat sektor er folk nesten rettsløse, og tør ikke fagorganisere seg. Ansatte som blir gravide blir oppsagt på dagen.

Samtidig har folk utvikla kreative kollektive løsninger som motsvar. Leger og helsepersonell har for eksempel opprettet gratistilbud på frivillig basis. Siden krisa slo inn, har de behandlet hele 70 000 pasienter. 

Kvinnekonferansen ga et mangefasettert bilde av europeiske velferdsstater i forfall. Kathrine Kleveland og Bodil Christine Erichsen holdt appeller som trakk fram historiske lærdommer og konsekvenser for Norge som følger av EØS-avtalen.

Men konferansen viste også at denne «turbokapitalismen» møter motstand, og kan slås tilbake. Ved å forstå utviklinga i andre land, kan vi også utvikle solidariteten over landegrensene og styrke hverandre gjensidig.

Kvinnekonferansen vedtok ved akklamasjon en uttalelse som uttrykker nettopp denne grenseoverskridende kvinne- og velferdskampen. 

STORT BILDE: Ana Azaria og Katia Steinhart fra kvinneorganisasjonen Femmes Égalité.


Her finner du presentasjoner fra konferansen (PowerPoint og pdf)

reLATERT

Se alle arrangementer

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Suverene nasjonalstater i et forpliktende internasjonalt samarbeid

08. juli 2020

God kriseberedskap er suverene nasjonalstater i et forpliktende, forutsigbart og solidarisk internasjonalt samarbeid.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Korona – hvorfor skjedde det?

02. juni 2020

Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.

Korona-kamp på tvers av grenser

01. juni 2020

Korona-pandemien stiller land overfor utfordringer av enorm rekkevidde. Der hvor smitten slår til, må viktige deler av arbeidslivet stenges.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

EU truer testing mot pandemi

28. april 2020

Innføringen i EØS-avtalen av EUs forordning om medisinsk utstyr og testing i laboratorium svekker helseberedskapen. Norske sykehus må kjøpe standardiserte tester fra kommersielle selskaper i stedet for å kunne lage testene selv.

This is the end

27. april 2020

Coronaen herjer, Norge er så å si stengt ned. Kanskje klarer vi å stanse epidemien, men hva blir ettervirkningene?

Appell ved inngangen til mai

27. april 2020

Mai måned blir i år veldig annerledes enn noen gang. Når det fine været skulle få folk til å samle seg, må vi i år holde oss mest mulig for oss selv.

EØS-avtalen har gjort Norge sårbart

20. april 2020

I 1953 vedtok Stortinget opprettelsen av Norsk Medisinaldepot som samtidig fikk enerett på import, eksport og engrossalg av alle legemidler i Norge. Regjeringa Gerhardsen med helsedirektør Karl Evang i spissen gjorde dette for å gi den norske stat monopol på import og eksport av legemidler.

EU makter ikke å skape trygghet under kriser

20. april 2020

En lærdom i disse dager må være den avgjørende betydningen av en funksjonell stat med et velfungerende offentlig helsevesen. I tillegg må landets infrastruktur – i form av digitale løsninger (internett), strømtilførsel, vei, jernbane, vann, postombæring og telefoni – være sikret, og være av beste kvalitet i hele landet.

Matberedskap og sjølforsyning i koronakrisa

20. mars 2020

Grenser stenges. Butikkhyller tømmes. Folk hamstrer fordi de ikke stoler på at leveransene er sikre. Koronaviruset har igjen satt spørsmålet om forsyningssikkerhet på dagsordenen. Høy grad av sjølforsyning var visst ikke så dumt likevel.