Mot ny ACER-strid?

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Rapporten Mot en ny ACER-strid? (rapport 1:2021) er en oppdatering av De Facto-rapport 1:2019 EUs energiunion, strømprisene og industrien fra april 2019. Etter den tid er direktivene og forordningene i EUs 4. energipakke ferdigbehandlet i EU, og snart vil de komme til behandling i Stortinget.

En ny ACER-forordning har stadfestet at EUs energibyrå har fått utvidet, overnasjonal makt i EUs energiunion. Nye regler og retningslinjer gir EU kontroll med hvordan strømmen skal flyte i det felles europeiske nettet. Statnett og NVE har nylig lagt fram prognoser for utviklingen i strømpriser fram mot 2040, og de bekrefter at det blir en stadig tettere kobling mellom norske strømpriser og de høyere prisene i våre naboland. I denne rapporten oppdateres konsekvenser for den kraftintensive industrien, hvor titusener av arbeidsplasser trues av at det norske konkurransefortrinnet med lave strømpriser gradvis vil forsvinne. 

Rapporten er skrevet av Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto - Kunnskapssenter for fagorganiserte.

Sammendrag

Stortinget skal snart behandle EUs 4. energipakke. Det handler om å ta fire direktiver og fire forordninger, om hvordan et felles europeisk energimarked skal kobles sammen, inn i norsk lov. Rammeverket for en europeisk energiunion er på plass, og ved vår tilslutning overføres mer makt over norsk energipolitikk til EUs unionsnivå. Der fattes vedtak som forplikter Norge, men uten norsk stemmerett.

Hovedmålsettingen for energiunionen er at strøm skal flyte fritt i et felles europeisk nett, basert på rene markedsbetingelser. For at dette skal være mulig må landenes strømnett kobles sammen med mellomlandsforbindelser, kabler og luftlinjer. Når ny kabel til Tyskland blir ferdig i 2020 og til England i 2021, vil Norge kunne eksportere 50-60 prosent av vår totale energiproduksjon. Det overgår den kapasiteten vi trenger til leveringssikkerhet med mange hundre prosent.

Stor overføringskapasitet legger til rette for mer lik strømpris, i første omgang i de regioner som er koblet tettest sammen. Strømmen flyter dit prisen er høyest. For Norge betyr det at overskuddet i det nasjonale strømnettet forsvinner ut, og vi vil importere høyere strømpriser. Dermed vil æraen med lave strømpriser til den kraftintensive industrien gå mot slutten. På sikt truer det opp mot 40 0000 arbeidsplasser på ensidige industristeder kysten rundt.

Den kraftintensive industrien, med produksjon av aluminium, stål, ferrolegeringer, kjemiske råvarer og papir, sysselsetter i dag 15-16000 ansatte direkte. Når man inkluderer ringvirkningseffekter, er rundt 40 000 arbeidsplasser i 15 lokalsamfunn basert på denne industrien. Samlet eksportverdi fra den kraftintensive industrien var i 2019 mer enn 120 milliarder kroner. God tilgang på kraft, til lavere pris enn det konkurrenter i andre land har, har vært den avgjørende betingelsen for at denne industrien er lokalisert i Norge. Med integreringen i EUs energiunion vil dette konkurransefortrinnet gradvis forsvinne.

Det er to avgjørende betingelser for at EUs energiunion skal føre til like strømpriser i det felles europeiske energimarkedet. Den ene er at nettene i land og regioner er koblet sammen med tilstrekkelig overføringskapasitet. Den andre er at reglene for hvordan strømmen skal flyte gjennom kablene baseres på rene markedsbetingelser, og at ingen land kan overstyre markedet ut fra nasjonale interesser. Gjennom den 4. energipakken sikres begge deler.

De forordningene som Stortinget snart får til behandling, sørger for at makta over hvordan utenlandskablene skal brukes blir flyttet til EUs unionsnivå. I en ny, revidert forordning får ACER mer makt til å fastsette regler og retningslinjer for hvordan kapasiteten i kablene skal fordeles, hvordan inntektene fra kablene NY ACER-strid? 6 skal brukes, og til å treffe avgjørelser i saker hvor land ikke er enige. Dette er en betydelig utvidelse av ACERs makt i forhold til det som lå i den forrige ACERforordningen, som Stortinget sluttet seg til i mars 2018.

Kontroll over strømflyten betyr kontroll over strømprisen. For Norge, og for den kraftintensive industrien, betyr dette at makta over strømprisen er flyttet fra norske, politiske prioriteringer til det europeiske markedet. Kapasitetsregulering av strøm gjennom utenlandskablene, som har til formål å sikre lav strømpris til industrien, vil være ulovlig. 

I en av de nye forordningene fra EU, om kapasitetsregulering og flaskehalsinn-- tekter (CACM), slås det fast at tildeling av kapasitet skal skje på grunnlag av åpne auksjoner i markedet, og at de (flaskehals)inntektene som eierne av kablene får primært skal brukes til å vedlikeholde og bygge ut mer overføringskapasitet. I regjeringens høringsutkast heter det: Reglene for hva flaskehalsinntekter kan brukes til endres noe. Nytt i forordningen er at ACER skal godkjenne TSOenes forslag til metodene for bruk av flaskehalsinntekter. Forordningen viderefører krav i tredje energimarkedspakke om at flaskehalsinntekter primært skal brukes til å garantere tilgjengeligheten av den tildelte kapasiteten og/eller til nettinvesteringer som opprettholder eller øker kapasiteten. Hittil har Statnett brukt flaskehalsinntekter til en marginal reduksjon av nettleien for kundene i Norge. Heretter er det ACER som skal bestemme om det kan fortsette.

El-forordningen (EU 2019/943) slår fast at det er EUs regionale koordineringssentre (RCC) som skal ha ansvar for forsyningssikkerheten i medlemslandene. Dette er et forhold som blant andre Statnett advarte mot på et tidligere tidspunkt, hvor man påpekte det uheldige i at ansvaret for landets forsyningssikkerhet flyttes ut av nasjonal kontroll. Norske myndigheters bekymringer ble ikke tatt hensyn til.

En del av EUs 4. energipakke er et revidert fornybardirektiv. Dette direktivet pålegger medlemslandene (og Norge) å opprettholde et system med handel av såkalte «opprinnelsesgarantier». Disse gir selskap som kjøper dem et papir på at «strømmen kommer fra fornybar kraft». I et innlegg i Dagbladet sommeren 2019 beskrev lederne i fagbevegelsen og industrien (se s. 24-25) ordningen slik: Dersom ordningen brer om seg, «tvinges» industri og strømkunder i Norge til å betale ekstra for å bevise at de støtter fornybar kraft. Fornybar kraft som de allerede har støttet gjennom faktisk å kjøpe den. Systemet er en papirmølle som svartmaler grønn kraft og grønnvasker svart kraft. … Vi som er opptattav klima og norsk industris konkurransekraft, kan ikke sitte stille og se på at dette salget av ingenting brer om seg. Problemet med salget av opprinnelsesgarantier er at det undergraver klima- og fornybarfordelen for industriproduksjon i Norge. Det vil fremover også true arbeidsplasser og investeringsvilje. Det de samme lederne unnlot å nevne, var at fornybardirektivet er en del av regelverket for EUs energiunion og at EØS-avtalen pålegger Norge å svekke industriens konkurranseevne.

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?