Mot ny ACER-strid?

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Rapporten Mot en ny ACER-strid? (rapport 1:2021) er en oppdatering av De Facto-rapport 1:2019 EUs energiunion, strømprisene og industrien fra april 2019. Etter den tid er direktivene og forordningene i EUs 4. energipakke ferdigbehandlet i EU, og snart vil de komme til behandling i Stortinget.

En ny ACER-forordning har stadfestet at EUs energibyrå har fått utvidet, overnasjonal makt i EUs energiunion. Nye regler og retningslinjer gir EU kontroll med hvordan strømmen skal flyte i det felles europeiske nettet. Statnett og NVE har nylig lagt fram prognoser for utviklingen i strømpriser fram mot 2040, og de bekrefter at det blir en stadig tettere kobling mellom norske strømpriser og de høyere prisene i våre naboland. I denne rapporten oppdateres konsekvenser for den kraftintensive industrien, hvor titusener av arbeidsplasser trues av at det norske konkurransefortrinnet med lave strømpriser gradvis vil forsvinne. 

Rapporten er skrevet av Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto - Kunnskapssenter for fagorganiserte.

Sammendrag

Stortinget skal snart behandle EUs 4. energipakke. Det handler om å ta fire direktiver og fire forordninger, om hvordan et felles europeisk energimarked skal kobles sammen, inn i norsk lov. Rammeverket for en europeisk energiunion er på plass, og ved vår tilslutning overføres mer makt over norsk energipolitikk til EUs unionsnivå. Der fattes vedtak som forplikter Norge, men uten norsk stemmerett.

Hovedmålsettingen for energiunionen er at strøm skal flyte fritt i et felles europeisk nett, basert på rene markedsbetingelser. For at dette skal være mulig må landenes strømnett kobles sammen med mellomlandsforbindelser, kabler og luftlinjer. Når ny kabel til Tyskland blir ferdig i 2020 og til England i 2021, vil Norge kunne eksportere 50-60 prosent av vår totale energiproduksjon. Det overgår den kapasiteten vi trenger til leveringssikkerhet med mange hundre prosent.

Stor overføringskapasitet legger til rette for mer lik strømpris, i første omgang i de regioner som er koblet tettest sammen. Strømmen flyter dit prisen er høyest. For Norge betyr det at overskuddet i det nasjonale strømnettet forsvinner ut, og vi vil importere høyere strømpriser. Dermed vil æraen med lave strømpriser til den kraftintensive industrien gå mot slutten. På sikt truer det opp mot 40 0000 arbeidsplasser på ensidige industristeder kysten rundt.

Den kraftintensive industrien, med produksjon av aluminium, stål, ferrolegeringer, kjemiske råvarer og papir, sysselsetter i dag 15-16000 ansatte direkte. Når man inkluderer ringvirkningseffekter, er rundt 40 000 arbeidsplasser i 15 lokalsamfunn basert på denne industrien. Samlet eksportverdi fra den kraftintensive industrien var i 2019 mer enn 120 milliarder kroner. God tilgang på kraft, til lavere pris enn det konkurrenter i andre land har, har vært den avgjørende betingelsen for at denne industrien er lokalisert i Norge. Med integreringen i EUs energiunion vil dette konkurransefortrinnet gradvis forsvinne.

Det er to avgjørende betingelser for at EUs energiunion skal føre til like strømpriser i det felles europeiske energimarkedet. Den ene er at nettene i land og regioner er koblet sammen med tilstrekkelig overføringskapasitet. Den andre er at reglene for hvordan strømmen skal flyte gjennom kablene baseres på rene markedsbetingelser, og at ingen land kan overstyre markedet ut fra nasjonale interesser. Gjennom den 4. energipakken sikres begge deler.

De forordningene som Stortinget snart får til behandling, sørger for at makta over hvordan utenlandskablene skal brukes blir flyttet til EUs unionsnivå. I en ny, revidert forordning får ACER mer makt til å fastsette regler og retningslinjer for hvordan kapasiteten i kablene skal fordeles, hvordan inntektene fra kablene NY ACER-strid? 6 skal brukes, og til å treffe avgjørelser i saker hvor land ikke er enige. Dette er en betydelig utvidelse av ACERs makt i forhold til det som lå i den forrige ACERforordningen, som Stortinget sluttet seg til i mars 2018.

Kontroll over strømflyten betyr kontroll over strømprisen. For Norge, og for den kraftintensive industrien, betyr dette at makta over strømprisen er flyttet fra norske, politiske prioriteringer til det europeiske markedet. Kapasitetsregulering av strøm gjennom utenlandskablene, som har til formål å sikre lav strømpris til industrien, vil være ulovlig. 

I en av de nye forordningene fra EU, om kapasitetsregulering og flaskehalsinn-- tekter (CACM), slås det fast at tildeling av kapasitet skal skje på grunnlag av åpne auksjoner i markedet, og at de (flaskehals)inntektene som eierne av kablene får primært skal brukes til å vedlikeholde og bygge ut mer overføringskapasitet. I regjeringens høringsutkast heter det: Reglene for hva flaskehalsinntekter kan brukes til endres noe. Nytt i forordningen er at ACER skal godkjenne TSOenes forslag til metodene for bruk av flaskehalsinntekter. Forordningen viderefører krav i tredje energimarkedspakke om at flaskehalsinntekter primært skal brukes til å garantere tilgjengeligheten av den tildelte kapasiteten og/eller til nettinvesteringer som opprettholder eller øker kapasiteten. Hittil har Statnett brukt flaskehalsinntekter til en marginal reduksjon av nettleien for kundene i Norge. Heretter er det ACER som skal bestemme om det kan fortsette.

El-forordningen (EU 2019/943) slår fast at det er EUs regionale koordineringssentre (RCC) som skal ha ansvar for forsyningssikkerheten i medlemslandene. Dette er et forhold som blant andre Statnett advarte mot på et tidligere tidspunkt, hvor man påpekte det uheldige i at ansvaret for landets forsyningssikkerhet flyttes ut av nasjonal kontroll. Norske myndigheters bekymringer ble ikke tatt hensyn til.

En del av EUs 4. energipakke er et revidert fornybardirektiv. Dette direktivet pålegger medlemslandene (og Norge) å opprettholde et system med handel av såkalte «opprinnelsesgarantier». Disse gir selskap som kjøper dem et papir på at «strømmen kommer fra fornybar kraft». I et innlegg i Dagbladet sommeren 2019 beskrev lederne i fagbevegelsen og industrien (se s. 24-25) ordningen slik: Dersom ordningen brer om seg, «tvinges» industri og strømkunder i Norge til å betale ekstra for å bevise at de støtter fornybar kraft. Fornybar kraft som de allerede har støttet gjennom faktisk å kjøpe den. Systemet er en papirmølle som svartmaler grønn kraft og grønnvasker svart kraft. … Vi som er opptattav klima og norsk industris konkurransekraft, kan ikke sitte stille og se på at dette salget av ingenting brer om seg. Problemet med salget av opprinnelsesgarantier er at det undergraver klima- og fornybarfordelen for industriproduksjon i Norge. Det vil fremover også true arbeidsplasser og investeringsvilje. Det de samme lederne unnlot å nevne, var at fornybardirektivet er en del av regelverket for EUs energiunion og at EØS-avtalen pålegger Norge å svekke industriens konkurranseevne.

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?