Nei til EU markerte åpningen av Høyesteretts behandling i januar ved å sende EUs energipakke i retur.

Når én pluss én blir én

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

Tirsdag 5. september starter Høyesterett behandlingen av ACER-søksmålet. Nei til EU har saksøkt staten fordi Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke uten å følge Grunnlovens krav hvis man skal avstå suverenitet.

Stortinget brukte ikke Grunnlovens særskilte bestemmelse om suverenitetsavståelse, § 115. Den krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall for å fatte vedtak. § 115 krever dessuten at minst to tredjedeler av representantene er til stede i stortingssalen under behandlingen, noe som ikke var tilfellet.

 

EUs energibyrå ACER kan treffe bindende vedtak med stor innvirkning på strømmarkedet, for Norges del via ESA og Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er uavhengig av norske myndigheter. ACER skriver beslutningene som ESA så skal vedta og RME gjennomfører i Norge. Det kan for eksempel være pålegg overfor Statnett. Vedtakene gjelder operasjonaliseringen av EUs energimarked, slik at strømmen flyter dit prisen er høyest.

Regjeringen og stortingsflertallet la til grunn at suverenitetsavståelsen var såkalt «lite inngripende», og at energipakken derfor kunne behandles med vanlig flertall etter Grunnloven § 26.2. Nei til EU mener suverenitetsavståelsen er mer enn «lite inngripende» og derfor i strid med Grunnloven.

 

Stortingets omstridte praksis ved suverenitetsavståelse innebærer at et vanlig flertall avgjør om det er påkrevd med et større, kvalifisert flertall for å fatte vedtak. Hvor blir det da av mindretallsvernet når regjering og et alminnelig flertall på Stortinget har tatt definisjonsmakten på hva som er «lite inngripende»?

Vedtakskravet i § 115 om tre fjerdedels flertall ble opprettholdt ved grunnlovsrevisjonen i 2014, og det er lite holdbart at et vanlig flertall på Stortinget skal kunne gjøre vedtak som setter bestemmelsen til side. Stortinget kan selvsagt endre § 115, men det forutsetter at forslaget fremmes før et valg og deretter vedtas med to tredjedels flertall etter valget. Stortingets ACER-vedtak er uttrykk for en praksis som uthuler både § 115 og flere bestemmelser om nasjonal myndighet (§§ 1, 3, 49, 75 og 88), og dermed i realiteten endrer Grunnloven – med vanlig flertall.

Vurderingen av «lite inngripende» reiser spørsmålet om suverenitetsavståelsen i stortingsvedtaket skal vurderes helt separat, eller om man skal gjøre en samlet vurdering på energiområdet. Konsekvensen hvis man vurderer vedtaket isolert, er at et alminnelig stortingsflertall kan omgå Grunnlovens mindretallsvern ved å dele opp og spre suverenitetsavståelsen i flere vedtak over tid. En slik logikk blir som å hevde at én pluss én ikke er to, men fortsatt bare én.  

 

Borgarting lagmannsrett kom i sin ACER-dom frem til at man kan trekke inn tidligere, relevant suverenitetsavståelse og vurdere den samlede effekten. Lagmannsretten overså imidlertid at det også var avståelse av suverenitet i EUs andre energimarkedspakke. ESAs myndighet til å kreve framlagt opplysninger og til å bøtelegge for overtredelse av opplysningsplikten ble etablert her. Lovavdelingen uttalte den gangen (2004) at den «under tvil» kom frem til at dette var «lite inngripende».

Staten har derimot kategorisk avvist at suverenitetsavståelsene skal ses i sammenheng.

Høyesterett uttalte i sin betenkning om EUs fjerde Jernbanepakke (2021) at det skal gjøres en samlet vurdering ved trinnvise myndighetsoverføringer. Dette er et åpenbart kjernepunkt i mindretallsvernet og for å forhindre en uthuling av Grunnloven.

 

Siden ACER-vedtaket i mars 2018 er det gjennomført fire forordninger i EØS som utfyller tredje energimarkedspakke, og EU har vedtatt en fjerde energimarkedspakke. Endringene gir en mer presis forståelse av hva som lå i hjemlene til ACER/ESA i utgangspunktet, samt en betydelig utvidelse av ACER/ESAs myndighet.

Innholdet i dette regelverket var kjent for regjering og storting allerede før ACER-vedtaket. De fire forordningene ble vedtatt i EU i 2015, og forslag til den nye energipakken forelå i 2016. Likevel ble dette ignorert i regjeringen og Stortingets vurderinger av hvor inngripende suverenitetsavståelsen er. Det fremstår dessuten merkelig at tredje energimarkedspakke og de fire forordningene ikke ble lagt frem for behandling i Stortinget samtidig.

 

Hvis Nei til EU får medhold i Høyesterett, vil det være slått fast at Grunnloven ble brutt ved Stortingets vedtak. Stortingsvedtaket blir i utgangspunktet ikke ugyldig, men regjering og storting skal rydde opp i grunnlovsbruddet. Et naturlig krav vil være omgjøring av endringene som ble innført i norske lover og forskrifter.

Tredje energimarkedspakke kan legges frem for ny behandling etter Grunnloven § 115, altså med krav om tre fjerdedels flertall. Et slikt flertall vil det ganske sikkert ikke være på Stortinget.

EØS-forpliktelsene om tredje energimarkedspakke vil ikke forsvinne av seg selv. Det er ingen angrerett i EØS-avtalen, men ved enighet med EU i EØS-komiteen kan man ta regelverk ut av EØS. Norges behov for å oppfylle konstitusjonelle vilkår er et sterkt hensyn å reise overfor EU i slike forhandlinger.

Høyesteretts avgjørelse kan endre måten EØS-saker om suverenitetsavståelse blir behandlet på. Det blir uhyre interessant hvordan og hvor detaljert dommen vil klargjøre grensen for hva som er «lite inngripende». Dette vil ha betydning for EØS-saker på alle områder. På energiområdet vil et medhold for Nei til EU måtte innebære at heller ikke EUs fjerde energimarkedspakke blir innført i Norge.

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 2. september 2023. 

Stort bilde i toppen: Nei til EU markerte åpningen av Høyesteretts behandling i januar ved å sende EUs energipakke i retur. (Foto: Eivind Formoe )

reLATERT

Se alle arrangementer

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av EUs energiunion!

06. juni 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

EU-sak mot Danmark om fornybardirektivet

05. juni 2025

EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.