Høyspentmast.

Når EU styrer strømprisen

Norge har en stor kraftforedlende industri som er nøkkelbedrifter i lokalsamfunn over det ganske land, der det eksporteres for over 100 milliarder i året.

Argumentasjonsark 1-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Industrien er helt avhengig av lave strømpriser, og Norge er det eneste landet i Europa der oppvarming er basert på strøm. Målet med EUs energimarkedspakke 3 (EP3) er et indre EU-marked med tilnærmet felles strømpris. EUs strømpris ligger langt over den norske. Den stiger etter hvert som kvoteprisen på CO2 øker. Dette selv om norske kraftverk ikke slipper ut et kilo CO2. EUs strømpris importeres automatisk gjennom utenlandskablene. I år kommer nye kabler til Tyskland og England i drift, og Skottlandskabelen NorthConnect er ikke død.

Gjennom tilslutningen til EUs Energiunion og EUs energibyrå ACER har Norge gitt fra seg muligheten til å styre strømprisen.

Om strømprisen blir så høy at den truer lønnsomhet i industrien og varmen i våre hjem, kan ikke Norge strupe strømeksporten for å holde prisene nede. Heller ikke for å ha nok kraft til å legge om i grønn retning. 

  • ACER har overtatt kontrollen med nettet vårt gjennom nyopprettede Reguleringsmyndighet for Energi (RME). RME må følge ACERs vedtak via ESA, mens det er lovbestemt at norske myndigheter ikke skal påvirke.
  • ACER vedtar når det er uenighet mellom partene i hver sin ende av utenlandskabler.
  • Det er traktatfestet at Norge skal følge EUs 10-årige nettutviklingsplan (TYNDP) og prioriterte prosjekt (PCI-prosjekt) som inkluderer Skottlandskabelen NorthConnect. Stortingsflertallet har nedstemt et forslag om å kreve den fjernet fra lista.
  • Statnett må søke RME om å få bruke inntektene fra utenlandskabler, flaskehalsinntekter, til å sette ned nettleia.

 

Tre nye forordninger med hjemmel i EP3 kommer til behandling i Stortinget:

  • Kraftflyt skal bestemmes av markedsbaserte algoritmer.
  • Avgjørelser om nett og forsyningssikkerhet flyttes fra Norge til regioner. Krav til enighet erstattes med flertallsavgjørelser. ACER vedtar ved uenighet.

 

Energimarkedspakke 4 (EP4) er vedtatt i EU – nye direktiver står i kø:

  • Vedtas infrastrukturforordningen innføres det stramme tidsfrister for konsesjonsbehandling. Møter et PCI-prosjekt som North-Connect problemer kan EU-kommisjonen utpeke en koordinator. ACER lager kost-nytte betraktninger som avgjør om prosjekt er samfunnsmessig lønnsomt eller ikke.
  • I den nye ACER-forordninga kan ACER opprette avdelingskontor i Norge. Også om norske myndigheter skulle være uenig.
  • I revidert elektrisitetsdirektiv pålegges RME å passe på at Statnetts nettplan er i tråd med EUs nettplan. Er den ikke skal det rapporteres til ACER og RME kan kreve planen endret.

Nei til EU mener vedtaket om å innføre Energimarkedspakke 3 krevde ¾ flertall. Høyesterett har gitt Nei til EU rett til å føre saken for domstolene. Nye direktiv og forordninger må derfor vente til saken er rettslig behandlet. Både historisk, i nåtid og i framtid er kontrollen med vannkrafta avgjørende for landets utvikling. Det er derfor vi fikk et folkeopprør mot ACER og EUs energiunion. NHO-direktører feilinformerer når de hevder at EU ikke bestemmer ACERs mandat og myndighet og dermed Norges energipolitikk.

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.