Høyspentmast.

Når EU styrer strømprisen

Norge har en stor kraftforedlende industri som er nøkkelbedrifter i lokalsamfunn over det ganske land, der det eksporteres for over 100 milliarder i året.

Argumentasjonsark 1-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Industrien er helt avhengig av lave strømpriser, og Norge er det eneste landet i Europa der oppvarming er basert på strøm. Målet med EUs energimarkedspakke 3 (EP3) er et indre EU-marked med tilnærmet felles strømpris. EUs strømpris ligger langt over den norske. Den stiger etter hvert som kvoteprisen på CO2 øker. Dette selv om norske kraftverk ikke slipper ut et kilo CO2. EUs strømpris importeres automatisk gjennom utenlandskablene. I år kommer nye kabler til Tyskland og England i drift, og Skottlandskabelen NorthConnect er ikke død.

Gjennom tilslutningen til EUs Energiunion og EUs energibyrå ACER har Norge gitt fra seg muligheten til å styre strømprisen.

Om strømprisen blir så høy at den truer lønnsomhet i industrien og varmen i våre hjem, kan ikke Norge strupe strømeksporten for å holde prisene nede. Heller ikke for å ha nok kraft til å legge om i grønn retning. 

  • ACER har overtatt kontrollen med nettet vårt gjennom nyopprettede Reguleringsmyndighet for Energi (RME). RME må følge ACERs vedtak via ESA, mens det er lovbestemt at norske myndigheter ikke skal påvirke.
  • ACER vedtar når det er uenighet mellom partene i hver sin ende av utenlandskabler.
  • Det er traktatfestet at Norge skal følge EUs 10-årige nettutviklingsplan (TYNDP) og prioriterte prosjekt (PCI-prosjekt) som inkluderer Skottlandskabelen NorthConnect. Stortingsflertallet har nedstemt et forslag om å kreve den fjernet fra lista.
  • Statnett må søke RME om å få bruke inntektene fra utenlandskabler, flaskehalsinntekter, til å sette ned nettleia.

 

Tre nye forordninger med hjemmel i EP3 kommer til behandling i Stortinget:

  • Kraftflyt skal bestemmes av markedsbaserte algoritmer.
  • Avgjørelser om nett og forsyningssikkerhet flyttes fra Norge til regioner. Krav til enighet erstattes med flertallsavgjørelser. ACER vedtar ved uenighet.

 

Energimarkedspakke 4 (EP4) er vedtatt i EU – nye direktiver står i kø:

  • Vedtas infrastrukturforordningen innføres det stramme tidsfrister for konsesjonsbehandling. Møter et PCI-prosjekt som North-Connect problemer kan EU-kommisjonen utpeke en koordinator. ACER lager kost-nytte betraktninger som avgjør om prosjekt er samfunnsmessig lønnsomt eller ikke.
  • I den nye ACER-forordninga kan ACER opprette avdelingskontor i Norge. Også om norske myndigheter skulle være uenig.
  • I revidert elektrisitetsdirektiv pålegges RME å passe på at Statnetts nettplan er i tråd med EUs nettplan. Er den ikke skal det rapporteres til ACER og RME kan kreve planen endret.

Nei til EU mener vedtaket om å innføre Energimarkedspakke 3 krevde ¾ flertall. Høyesterett har gitt Nei til EU rett til å føre saken for domstolene. Nye direktiv og forordninger må derfor vente til saken er rettslig behandlet. Både historisk, i nåtid og i framtid er kontrollen med vannkrafta avgjørende for landets utvikling. Det er derfor vi fikk et folkeopprør mot ACER og EUs energiunion. NHO-direktører feilinformerer når de hevder at EU ikke bestemmer ACERs mandat og myndighet og dermed Norges energipolitikk.

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.