Høyspentmast.

Når EU styrer strømprisen

Norge har en stor kraftforedlende industri som er nøkkelbedrifter i lokalsamfunn over det ganske land, der det eksporteres for over 100 milliarder i året.

Argumentasjonsark 1-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Industrien er helt avhengig av lave strømpriser, og Norge er det eneste landet i Europa der oppvarming er basert på strøm. Målet med EUs energimarkedspakke 3 (EP3) er et indre EU-marked med tilnærmet felles strømpris. EUs strømpris ligger langt over den norske. Den stiger etter hvert som kvoteprisen på CO2 øker. Dette selv om norske kraftverk ikke slipper ut et kilo CO2. EUs strømpris importeres automatisk gjennom utenlandskablene. I år kommer nye kabler til Tyskland og England i drift, og Skottlandskabelen NorthConnect er ikke død.

Gjennom tilslutningen til EUs Energiunion og EUs energibyrå ACER har Norge gitt fra seg muligheten til å styre strømprisen.

Om strømprisen blir så høy at den truer lønnsomhet i industrien og varmen i våre hjem, kan ikke Norge strupe strømeksporten for å holde prisene nede. Heller ikke for å ha nok kraft til å legge om i grønn retning. 

  • ACER har overtatt kontrollen med nettet vårt gjennom nyopprettede Reguleringsmyndighet for Energi (RME). RME må følge ACERs vedtak via ESA, mens det er lovbestemt at norske myndigheter ikke skal påvirke.
  • ACER vedtar når det er uenighet mellom partene i hver sin ende av utenlandskabler.
  • Det er traktatfestet at Norge skal følge EUs 10-årige nettutviklingsplan (TYNDP) og prioriterte prosjekt (PCI-prosjekt) som inkluderer Skottlandskabelen NorthConnect. Stortingsflertallet har nedstemt et forslag om å kreve den fjernet fra lista.
  • Statnett må søke RME om å få bruke inntektene fra utenlandskabler, flaskehalsinntekter, til å sette ned nettleia.

 

Tre nye forordninger med hjemmel i EP3 kommer til behandling i Stortinget:

  • Kraftflyt skal bestemmes av markedsbaserte algoritmer.
  • Avgjørelser om nett og forsyningssikkerhet flyttes fra Norge til regioner. Krav til enighet erstattes med flertallsavgjørelser. ACER vedtar ved uenighet.

 

Energimarkedspakke 4 (EP4) er vedtatt i EU – nye direktiver står i kø:

  • Vedtas infrastrukturforordningen innføres det stramme tidsfrister for konsesjonsbehandling. Møter et PCI-prosjekt som North-Connect problemer kan EU-kommisjonen utpeke en koordinator. ACER lager kost-nytte betraktninger som avgjør om prosjekt er samfunnsmessig lønnsomt eller ikke.
  • I den nye ACER-forordninga kan ACER opprette avdelingskontor i Norge. Også om norske myndigheter skulle være uenig.
  • I revidert elektrisitetsdirektiv pålegges RME å passe på at Statnetts nettplan er i tråd med EUs nettplan. Er den ikke skal det rapporteres til ACER og RME kan kreve planen endret.

Nei til EU mener vedtaket om å innføre Energimarkedspakke 3 krevde ¾ flertall. Høyesterett har gitt Nei til EU rett til å føre saken for domstolene. Nye direktiv og forordninger må derfor vente til saken er rettslig behandlet. Både historisk, i nåtid og i framtid er kontrollen med vannkrafta avgjørende for landets utvikling. Det er derfor vi fikk et folkeopprør mot ACER og EUs energiunion. NHO-direktører feilinformerer når de hevder at EU ikke bestemmer ACERs mandat og myndighet og dermed Norges energipolitikk.

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.