Høyspentmast.

Når EU styrer strømprisen

Norge har en stor kraftforedlende industri som er nøkkelbedrifter i lokalsamfunn over det ganske land, der det eksporteres for over 100 milliarder i året.

Argumentasjonsark 1-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Industrien er helt avhengig av lave strømpriser, og Norge er det eneste landet i Europa der oppvarming er basert på strøm. Målet med EUs energimarkedspakke 3 (EP3) er et indre EU-marked med tilnærmet felles strømpris. EUs strømpris ligger langt over den norske. Den stiger etter hvert som kvoteprisen på CO2 øker. Dette selv om norske kraftverk ikke slipper ut et kilo CO2. EUs strømpris importeres automatisk gjennom utenlandskablene. I år kommer nye kabler til Tyskland og England i drift, og Skottlandskabelen NorthConnect er ikke død.

Gjennom tilslutningen til EUs Energiunion og EUs energibyrå ACER har Norge gitt fra seg muligheten til å styre strømprisen.

Om strømprisen blir så høy at den truer lønnsomhet i industrien og varmen i våre hjem, kan ikke Norge strupe strømeksporten for å holde prisene nede. Heller ikke for å ha nok kraft til å legge om i grønn retning. 

  • ACER har overtatt kontrollen med nettet vårt gjennom nyopprettede Reguleringsmyndighet for Energi (RME). RME må følge ACERs vedtak via ESA, mens det er lovbestemt at norske myndigheter ikke skal påvirke.
  • ACER vedtar når det er uenighet mellom partene i hver sin ende av utenlandskabler.
  • Det er traktatfestet at Norge skal følge EUs 10-årige nettutviklingsplan (TYNDP) og prioriterte prosjekt (PCI-prosjekt) som inkluderer Skottlandskabelen NorthConnect. Stortingsflertallet har nedstemt et forslag om å kreve den fjernet fra lista.
  • Statnett må søke RME om å få bruke inntektene fra utenlandskabler, flaskehalsinntekter, til å sette ned nettleia.

 

Tre nye forordninger med hjemmel i EP3 kommer til behandling i Stortinget:

  • Kraftflyt skal bestemmes av markedsbaserte algoritmer.
  • Avgjørelser om nett og forsyningssikkerhet flyttes fra Norge til regioner. Krav til enighet erstattes med flertallsavgjørelser. ACER vedtar ved uenighet.

 

Energimarkedspakke 4 (EP4) er vedtatt i EU – nye direktiver står i kø:

  • Vedtas infrastrukturforordningen innføres det stramme tidsfrister for konsesjonsbehandling. Møter et PCI-prosjekt som North-Connect problemer kan EU-kommisjonen utpeke en koordinator. ACER lager kost-nytte betraktninger som avgjør om prosjekt er samfunnsmessig lønnsomt eller ikke.
  • I den nye ACER-forordninga kan ACER opprette avdelingskontor i Norge. Også om norske myndigheter skulle være uenig.
  • I revidert elektrisitetsdirektiv pålegges RME å passe på at Statnetts nettplan er i tråd med EUs nettplan. Er den ikke skal det rapporteres til ACER og RME kan kreve planen endret.

Nei til EU mener vedtaket om å innføre Energimarkedspakke 3 krevde ¾ flertall. Høyesterett har gitt Nei til EU rett til å føre saken for domstolene. Nye direktiv og forordninger må derfor vente til saken er rettslig behandlet. Både historisk, i nåtid og i framtid er kontrollen med vannkrafta avgjørende for landets utvikling. Det er derfor vi fikk et folkeopprør mot ACER og EUs energiunion. NHO-direktører feilinformerer når de hevder at EU ikke bestemmer ACERs mandat og myndighet og dermed Norges energipolitikk.

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.