Høyspentmast.

Når EU styrer strømprisen

Norge har en stor kraftforedlende industri som er nøkkelbedrifter i lokalsamfunn over det ganske land, der det eksporteres for over 100 milliarder i året.

Argumentasjonsark 1-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Industrien er helt avhengig av lave strømpriser, og Norge er det eneste landet i Europa der oppvarming er basert på strøm. Målet med EUs energimarkedspakke 3 (EP3) er et indre EU-marked med tilnærmet felles strømpris. EUs strømpris ligger langt over den norske. Den stiger etter hvert som kvoteprisen på CO2 øker. Dette selv om norske kraftverk ikke slipper ut et kilo CO2. EUs strømpris importeres automatisk gjennom utenlandskablene. I år kommer nye kabler til Tyskland og England i drift, og Skottlandskabelen NorthConnect er ikke død.

Gjennom tilslutningen til EUs Energiunion og EUs energibyrå ACER har Norge gitt fra seg muligheten til å styre strømprisen.

Om strømprisen blir så høy at den truer lønnsomhet i industrien og varmen i våre hjem, kan ikke Norge strupe strømeksporten for å holde prisene nede. Heller ikke for å ha nok kraft til å legge om i grønn retning. 

  • ACER har overtatt kontrollen med nettet vårt gjennom nyopprettede Reguleringsmyndighet for Energi (RME). RME må følge ACERs vedtak via ESA, mens det er lovbestemt at norske myndigheter ikke skal påvirke.
  • ACER vedtar når det er uenighet mellom partene i hver sin ende av utenlandskabler.
  • Det er traktatfestet at Norge skal følge EUs 10-årige nettutviklingsplan (TYNDP) og prioriterte prosjekt (PCI-prosjekt) som inkluderer Skottlandskabelen NorthConnect. Stortingsflertallet har nedstemt et forslag om å kreve den fjernet fra lista.
  • Statnett må søke RME om å få bruke inntektene fra utenlandskabler, flaskehalsinntekter, til å sette ned nettleia.

 

Tre nye forordninger med hjemmel i EP3 kommer til behandling i Stortinget:

  • Kraftflyt skal bestemmes av markedsbaserte algoritmer.
  • Avgjørelser om nett og forsyningssikkerhet flyttes fra Norge til regioner. Krav til enighet erstattes med flertallsavgjørelser. ACER vedtar ved uenighet.

 

Energimarkedspakke 4 (EP4) er vedtatt i EU – nye direktiver står i kø:

  • Vedtas infrastrukturforordningen innføres det stramme tidsfrister for konsesjonsbehandling. Møter et PCI-prosjekt som North-Connect problemer kan EU-kommisjonen utpeke en koordinator. ACER lager kost-nytte betraktninger som avgjør om prosjekt er samfunnsmessig lønnsomt eller ikke.
  • I den nye ACER-forordninga kan ACER opprette avdelingskontor i Norge. Også om norske myndigheter skulle være uenig.
  • I revidert elektrisitetsdirektiv pålegges RME å passe på at Statnetts nettplan er i tråd med EUs nettplan. Er den ikke skal det rapporteres til ACER og RME kan kreve planen endret.

Nei til EU mener vedtaket om å innføre Energimarkedspakke 3 krevde ¾ flertall. Høyesterett har gitt Nei til EU rett til å føre saken for domstolene. Nye direktiv og forordninger må derfor vente til saken er rettslig behandlet. Både historisk, i nåtid og i framtid er kontrollen med vannkrafta avgjørende for landets utvikling. Det er derfor vi fikk et folkeopprør mot ACER og EUs energiunion. NHO-direktører feilinformerer når de hevder at EU ikke bestemmer ACERs mandat og myndighet og dermed Norges energipolitikk.

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.