Nytt Vett-hefte om suverenitet: Stortinget fulgte ikke kravene i Grunnlovens paragraf 115 om suverenitetsavståelse da Acer-saken ble behandlet. Nei til EU mener vedtaket derfor er grunnlovsstridig og arbeider for en rettslig prøving.
- Denne artikkelen er fra Standpunkt 2-2018 og er basert på en tekst som står i det nye nummeret av Vett «EØS setter suvereniteten i spill» (1-2018). Medlemmer av Nei til EU kan gratis abonnere på Vett. For å få Vett vedlagt Standpunkt, send en melding til medlem@neitileu.no eller ring 22 17 90 20.
Etter Stortingets behandling av EUs tredje energimarkedspakke 22. mars kom det påstander om at vedtaket ble gjort med tre fjerdedels flertall, i tråd med Grunnlovens krav til suverenitetsavståelse. Da er det grunn til å minne om det som står i Grunnlovens paragraf 115 (første ledd): «For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.»
Paragraf 115 setter som vilkår at det er tre fjerdedels flertall og at minst to tredjedeler av stortingsrepresentantene er til stede i behandlingen. Det vil si at 113 av de 169 representantene må være i salen for å gjøre et gyldig vedtak.
Stortingets voteringsoversikt viser at det var det ikke i Acer-behandlingen. Stortinget godkjente at energipakken tas inn i EØS-avtalen med 73 for (Høyre, Frp, V, Ap og MDG) og 23 mot (Sp, SV, Krf og Rød), der partigruppene stemte i felles flokk. Det vil si totalt 96 representanter. Altså et godt stykke unna kravet Grunnlovens paragraf 115 setter for gyldig vedtak.
Grunnlovens paragraf 115 ble avvist
Et forslag fra Senterpartiet og SV om å behandle saken etter Grunnlovens paragraf 115 ble nedstemt med 24 stemmer for (Sp, SV, Krf, Rødt og MDG) og 72 mot (Høyre, Frp, V og Ap).
Energipakken ble i stedet behandlet etter Grunnlovens paragraf 26 som bare krever alminnelig flertall. Bestemmelsen er benyttet i flere EØS-saker med begrunnelsen at suverenitetsavståelsen er «lite inngripende».
Nei til EU mener suverenitetsavståelsen i Acer-saken i alle fall er mer enn «lite inngripende», og derfor skulle vært behandlet etter paragraf 115. Juridisk fagekspertise ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø påpekte før Stortingets behandling at tilknytningen til Acer enten var i strid med Grunnloven eller måtte behandles i henhold til paragraf 115.
For Norge er det overvåkingsorganet ESA som skal gjøre det formelle vedtaket. Det er imidlertid en uttrykt forutsetning at ESAs vedtak skal følge det utkastet til vedtak som Acer lager, altså et kopivedtak.
Eirik Holmøyvik og Halvard Haukeland Fredriksen – begge professorer ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen – kommenterer i Klassekampen 5. januar situasjonen der det er uenighet mellom de nasjonale myndighetene slik: «Her er den mildt sagt pragmatiske løsningen at Acer fatter et vedtak som binder reguleringsmyndighetene i EU, mens Esa samtidig fatter et forutsetningsvis likelydende vedtak som binder norske myndigheter. At vedtakene i realiteten skal treffes av Acer, reflekteres også i en rekke EØS-tilpasninger til saksbehandlings-reglene som i praksis reduserer Esa til en mellommann som formidler kontakt mellom norske reguleringsmyndigheter og Acer.»
Eivind Smith – professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo – mener at ESAs vedtak får direkte konsekvenser for norsk rett. I et intervju med Klassekampen 29. januar sier han det slik: «Det er jo nettopp tale om vedtak som får direkte verknad i nasjonal rett i Noreg og som grip inn i den råderetten over forvaltningsapparatet som Grunnlova legg til den lovgjevande makta.»
Smith sier videre: «Den nye Reguleringsstyresmakten for energi (RME) skal vere uavhengig av politisk styring på eit vis som ikkje gjeld for noko anna uavhengig organ i forvaltninga.»
Lovavdelingen måtte skrive ny vurdering
Regjeringen hevdet i sine proposisjoner til Stortinget at det ikke foreligger noen direkte myndighetsoverføring eller suverenitetsavståelse. Man baserte seg på en uttalelse fra Lovavdelingen 25. april 2016, men denne var skrevet før den endelige EØS-løsningen var avklart med EU.
Etter dette ble regjeringen presset til å innhente en ny uttalelse fra Lovavdelingen, som kom 27. februar. Lovavdelingen har her vurdert om vedtaksmyndigheten til overvåkingsorganet ESA og kravet om uavhengighet for den norske reguleringsmyndigheten for energi innebærer myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Dette er avgjørende for om Grunnlovens paragraf 115 må anvendes eller ikke.
Lovavdelingen fastslår at Acer-saken innebærer myndighetsoverføring. Reguleringsmyndighetens (RME) uavhengighet fra nasjonale organer avskjærer den instruksjonsretten som regjeringen har etter Grunnlovens paragraf 3. Konklusjonen er likevel at myndighetsoverføringen er «lite inngripende» og derfor kan godkjennes av Stortinget med alminnelig flertall. Det er ikke overbevisende.
I det hele tatt fremstår teorien om lite inngripende myndighetsoverføring først og fremst motivert av politiske bekvemmelighetsgrunner for å unngå vilkårene i paragraf 115 om et større flertall og at Norge må være med i organisasjonen det gjelder.
Grunnlovens bestemmelse
Stortinget har i flere EØS-saker gjort vedtak med alminnelig flertall etter Grunnlovens paragraf 26, med den begrunnelsen at suverenitetsavståelsen er «lite inngripende». Dette begrepet fremgår ikke i Grunnlovens ordlyd og praksisen er bestridt i juridisk teori, selv om lovavdelingen mener den er «sikker».
Grunnloven har en egen bestemmelse om suverenitetsavståelse, paragraf 115. Respekten for Grunnlovens system burde tilsi at det også er denne bestemmelsen Stortinget benytter – uavhengig av hvordan regjeringens lovavdeling fra sak til sak vurderer omfanget av suverenitetsavståelsen. Det vil ofte by på problemer å forutse fremtidige konfliktsituasjoner og hva suverenitetsavståelsen vil bety i en noe lengre tidshorisont. Derfor kan skillet mellom lite inngripende og det som er noe mer vanskelig bli en eksakt vitenskap. I det hele tatt fremstår teorien om lite inngripende myndighetsoverføring først og fremst motivert av politiske bekvemmelighetsgrunner for å unngå vilkårene i paragraf 115 om et større flertall og at Norge må være med i organisasjonen det gjelder.
Mer enn «lite inngripende»
Lovavdelingen argumenterer med at suverenitetsavståelsen gjelder et bestemt og avgrenset saksområde, og at hevder at Stortinget kan trekke opp rammer for RMEs virksomhet gjennom lovgivning. Det er en meget tvilsom vurdering. EU-regelverket pålegger at organet er uavhengig, og nasjonale myndigheter kan ikke begrense rammene for de enkeltvedtakene fra Acer og ESA som RME skal kopiere og iverksette.
EUs energibyrå Acer, som skriver vedtakene for ESA, har i EU truffet avgjørelser som gjelder verdier for flere hundre millioner kroner. Acer kan også avgjøre fordeling av kapasitet i det grensekryssende energinettet. Dessuten gis det fullmakt til å hente inn opplysninger hos private energiaktører og å gi bøter dersom noen ikke retter seg etter denne opplysningsplikten.
I tillegg kommer det at energi er et sentralt og sensitivt område for Norge som stat, private selskaper og borgerne. Beslutningene kan få særlig omfattende konsekvenser. Gir det da mening å hevde noe annet enn at enhver myndighetsoverføring er inngripende?
Stort bilde: Vett 1-2018 er nå på lager og kan bestilles på nettbutikken til Nei til EU.
