NHO og regjeringen har i sommer spredt påstanden om at EØS-avtalen reddet oss fra EUs ståltoll. Denne påstanden har ikke grunnlag i EUs egen begrunnelse, som er på tolv linjer, og handler om hva som tjener EUs interesser best. Uttalelse fra Nei til EUs styremøte 18. august 2018.
Hvis påstanden om at EØS reddet oss fra ståltoll var riktig, hadde det ikke vært noen grunn til den store usikkerheten som oppstod da EU varslet straffetollen. Regjeringa og NHO har drevet utstrakt diplomati og lobbyvirksomhet for å vinne fram slik at Norge unnslapp 25% straffetoll på stål. Hvorfor var dette nødvendig, hvis EØS-avtalen allerede garanterte tollfrihet? Sannheten er at EØS-avtalen på ingen måte garanterer at vi unnslipper straffetoll. Dette er det flere eksempler på.
I 2002 innførte USA under president Bush 30% toll på stål. Også da vedtok EU mottiltak. Verken Norge eller andre EØS-land ble unntatt fra EUs toll. Tvert imot, EU-kommisjonen hevdet at ståltollen ikke handlet om EØS-avtalen eller det indre markedet, men om reglene i WTO. Et annet eksempel er at i 2005 innførte EU toll på norsk laks. EØS-avtalen har ikke sikret konkurransevilkårene for verken norsk stål eller norsk laks, men tvang tvert i mot Norge til å øke arbeidsgiveravgifta på stålindustrien i Rana fra 5,1 % til 14,1%. Heller enn å berge norsk stålindustri, har altså EØS gitt oss dårligere rammevilkår enn frihandelsavtalen fra 1973, som ikke ville latt EU tvinge oss til å øke arbeidsgiveravgiften.
Skadevirkningene av en eventuell ståltoll er også sterkt overdrevet. EUs ståltoll er utformet slik at den først begynner å virke når eksporten til EU overstiger gjennomsnittet av eksporten i de siste tre år. Norsk ståleksport består i all hovedsak av armeringsstål til et ganske stabilt marked i Sverige, Danmark og Finland. Trolig ville Celsa i Rana levd godt med en slik ordning.
Så hvorfor ble Norge og Island unntatt fra EUs toll? EUs egen begrunnelse overfor WTO er ikke EØS-avtalen. Riktignok skriver EU-kommisjonen innledningsvis i sin begrunnelse at EØS-landenes økonomi er tett sammenvevd med EUs. Hovedbegrunnelsen fra EU er likevel at å unnta EØS-landa vil ha liten eller ingen virkning for beskyttelsen av EUs stålindustri. Importen er svært liten og går til et marked som i hovedsak er mettet. Siden EØS-landa omtrent ikke eksporterer til USA så er det sannsynlig at importen øker til EU. EUs toll på stål, og en eventuell senere toll på aluminium, er der for å beskytte EUs egen industri.
EU husker nok også hvordan det gikk med straffetollen på norsk laks. Da opplevde EU et opprør fra sin egen fiskeindustri. De opplevde økning av sin råvarepris og måtte gå til permitteringer. Det var grunnen til at EU i juni 2005 erstattet straffetoll med minstepris. Senere fikk Norge medhold i WTO og EU måtte oppheve også minstepris.
Avslutningsvis er det verdt å huske at Norge eksporterer store mengder aluminium til EU. I EU brukes dette som råvarer i stål, bygnings- og bilindustri. EU må uansett importere aluminium, så en toll på import av norsk aluminium vil svekke EUs egen konkurranseevne. Om Norge og Island blir pålagt straffetoll avhenger altså fullt og helt av hva som tjener EU best, ikke av EØS-avtalen.
Bakgrunnsinfo: https://www.dn.no/nyheter/article236818.ece
- For spørsmål og kommentarer, kontakt Kathrine Kleveland på 928 25 162.
