Vi trenger å oppklare EØS-myter 

EØS-avtalen begrenser norsk politikk på mange måter, som å stanse tiltak mot sosial dumping, øker importen av landbruksvarer, utsetter klimakutt i Norge og fratar nasjonal styring på energiområdet. Dessuten er det mange myter om hva EØS betyr for norsk handel, som en offentlig utredning kan oppklare. Nei til EU mener det mest aktuelle alternativet er en mer alminnelig og jevnbyrdig handelsavtale. 

Norge har allerede avtaler som overtar om EØS-avtalen sies opp. Handelsavtalen fra 1973 gir full tollfrihet på handel med industrivarer mellom Norge og EU. Det i dag to prosent toll på fersk norsk laks til EU, og tollen vil bli nøyaktig den samme utenfor EØS. Siden Norge ikke er og aldri har vært del av EUs tollunion, blir tollkontrollene akkurat som nå. 

EU står ikke fritt til å sette andre krav til godkjenning av norske varer. Den internasjonale WTO-avtalen regulerer slike «tekniske handelshindringer». Norge kan dessuten velge å innføre de samme produktkravene som EU uten å være med i EØS.  

EU vil ha stor egeninteresse i å inngå en ny handelsavtale med Norge 

Brexit-avtalen mellom Storbritannia og EU er nok et eksempel på at EU inngår omfattende handelsavtaler uten at motparten skal innføre nye EU-regler fortløpende eller er underlagt noe EU-organ eller tilsyn, slik som ESA overvåker Norge i EØS. 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS, det vil si fra andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. Over 150 land handler med EU uten en EØS-avtale. EØS er en spesiell og ubalansert avtale. 

Norge har varer og ressurser som EU trenger. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll. Norge er et kjøpesterkt marked for EU, og vi importerer mer tjenester fra EU enn det vi eksporterer. EU har derfor en stor interesse av å inngå en handelsavtale som beholder dagens frihandel med tjenester. 

Samarbeid om forskning og studentutveksling 

Samarbeidet med EU om forskning og studentutveksling startet før EØS-avtalen, og Sveits har også lenge deltatt uten å være med i EØS. Norge betaler årlige milliardbeløp til EU for dette, pengebidrag som EU selvsagt er interessert i å videreføre. 

Fellesforbundet krever også utredning av alternativene 

Fellesforbundet, som er det største fagforbundet i privat sektor, krever en offentlig utredning av EØS-alternativene. På Stortinget støttes dette per i dag av Senterpartiet, SV og Rødt. Det er regjeringen som nedsetter utvalg for offentlig utredning (NOU).