Nei til EU krever en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen 

Mer kunnskap om alternativene til EØS-avtalen kan gi en bedre opplyst debatt om Norges forhold til EU. De som avviser kravet, må forklare hvorfor de sier nei til mer kunnskap. 

Argumentasjonsark 3-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Vi trenger å oppklare EØS-myter 

EØS-avtalen begrenser norsk politikk på mange måter, som å stanse tiltak mot sosial dumping, øker importen av landbruksvarer, utsetter klimakutt i Norge og fratar nasjonal styring på energiområdet. Dessuten er det mange myter om hva EØS betyr for norsk handel, som en offentlig utredning kan oppklare. Nei til EU mener det mest aktuelle alternativet er en mer alminnelig og jevnbyrdig handelsavtale. 

Norske industrivarer har tollfrihet til EU uten EØS-avtalen – laksetollen vil være uendret 

Norge har allerede avtaler som overtar om EØS-avtalen sies opp. Handelsavtalen fra 1973 gir full tollfrihet på handel med industrivarer mellom Norge og EU. Det i dag to prosent toll på fersk norsk laks til EU, og tollen vil bli nøyaktig den samme utenfor EØS. Siden Norge ikke er og aldri har vært del av EUs tollunion, blir tollkontrollene akkurat som nå. 

EU står ikke fritt til å sette andre krav til godkjenning av norske varer. Den internasjonale WTO-avtalen regulerer slike «tekniske handelshindringer». Norge kan dessuten velge å innføre de samme produktkravene som EU uten å være med i EØS.  

EU vil ha stor egeninteresse i å inngå en ny handelsavtale med Norge 

Brexit-avtalen mellom Storbritannia og EU er nok et eksempel på at EU inngår omfattende handelsavtaler uten at motparten skal innføre nye EU-regler fortløpende eller er underlagt noe EU-organ eller tilsyn, slik som ESA overvåker Norge i EØS. 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS, det vil si fra andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. Over 150 land handler med EU uten en EØS-avtale. EØS er en spesiell og ubalansert avtale. 

Norge har varer og ressurser som EU trenger. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll. Norge er et kjøpesterkt marked for EU, og vi importerer mer tjenester fra EU enn det vi eksporterer. EU har derfor en stor interesse av å inngå en handelsavtale som beholder dagens frihandel med tjenester. 

Samarbeid om forskning og studentutveksling 

Samarbeidet med EU om forskning og studentutveksling startet før EØS-avtalen, og Sveits har også lenge deltatt uten å være med i EØS. Norge betaler årlige milliardbeløp til EU for dette, pengebidrag som EU selvsagt er interessert i å videreføre. 

Fellesforbundet krever også utredning av alternativene 

Fellesforbundet, som er det største fagforbundet i privat sektor, krever en offentlig utredning av EØS-alternativene. På Stortinget støttes dette per i dag av Senterpartiet, SV og Rødt. Det er regjeringen som nedsetter utvalg for offentlig utredning (NOU). 

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.