Nødnummer 112 må brukes mot Wizz Air

Samferdselsdepartementet har lyst ut en konkurranse om drift av de 18 flyrutene som pr. januar 2021 inngår i det midlertidige minimumstilbudet. Det er i hovedsak snakk om ruter i Nord-Norge og på Vestlandet. Alle flyselskaper i EU og EØS kan delta i konkurransen. Altså også ungarske Wizz Air, dersom selskapet finner det formålstjenlig. Om selskapet vil, kan det opprette parallelle ruter for egen regning. Flyselskapene står fritt til å levere flere avganger enn det som kreves i avtalen, men da uten kompensasjon, melder Samferdselsdepartementet. 

Kortsiktig tiltak 

De nye avtalene skal tre i kraft 1. mars 2021 og varer i to måneder, med opsjon på inntil to måneders forlengelse. Det vil ikke bli tildelt eneretter på flyrutene og de aktuelle rutene skal fordeles mellom flere aktører. 

Når de ekstra statlige kjøpene av flyruter grunnet covid-19 er lagt ut på anbud i hele EU/EØS-området, er det slutt på at de tre flyselskapene Widerøe, SAS og Norwegian blir favorisert. Forbundsleder Yngve Carlsen i Norsk Flygerforbund mener at støttebeløpet på 1,2 milliarder kroner heller burde blitt lagt inn i en helt nødvendig kompensasjonsordning for de tre norske flyselskapene, ifølge Fri Fagbevegelse.

Det er imidlertid positivt at operatørene blir avkrevd at grunnleggende fagforeningsrettigheter og retten til kollektive forhandlinger må ivaretas, slik det følger av bl.a. ILO-konvensjon nr. 87 og 98. Kravet omfatter så vel egen virksomhet som eventuelle underleverandører.

Liten grunn til ovasjoner

Likevel er det ingen grunn til å bryte ut i vill jubel. Statlig kjøp berører ikke de kommersielle rutene som Wizz Air opererer. Det vil særlig si rutene mellom Oslo og Bergen, Stavanger og Trondheim – ofte beskrevet som indrefileten i det norske flymarkedet. Tiltakene er dessuten svært kortsiktige. 

Regjeringa gir inntrykk av å ha lånt øre til de mange advarslene og boikottvedtakene – vedtak Wizz Air på sin side mener er ulovlige og har reist søksmål mot. Likevel fremstår tiltakene det er snakk om som halvhjerta. 

Statens flykjøp er på ingen måte nok til å stanse Wizz Air, så fremt selskapet står ved sin strategi for satsing på det norske innenriksmarkedet. Krava som er stilt får i beste fall indirekte virkning på selskapets reint kommersielle rutetrafikk.

Wizz Air bygger muskler

Ungarske Wizz Air har tidligere kunngjort at selskapet vil bygge seg opp i Norge over fem år. Det har selskapet økonomi til. For ytterligere å styrke sin kontantbeholdning for å erobre nye markedsandeler under pandemien, har konsernet nettopp utstedt obligasjoner for fem milliarder kroner.  

Obligasjonene ble raskt overtegnet, til tross for at kredittvurderingsbyråer som Moody’s rangerer Wizz Air som et middels sikkert investeringsobjekt (BBB).

EØS-avtalen gir Norge rett til å treffe ensidige tiltak i krisesituasjoner

Så langt er det lite som tyder på at Wizz Air har tenkt å la seg spille av (rulle)banen. Slik EØS-avtalen fungerer, er det bare beskyttelsespargrafen i EØS-avtalen (artikkel 112) som duger i dette tilfellet. Bestemmelsen gir Norge full rett til å treffe ensidige tiltak når alvorlige økonomiske og samfunnsmessige vanskeligheter oppstår i en sektor eller i et distrikt.  

Dersom samferdselsminister Hareide virkelig ønsker å legge press på selskapet og redde norsk flybransje, er det slike beskyttelsestiltak han bør påberope seg. 

Isteden velger han å åpne for ny konkurranse om norske skattepenger mellom flyselskaper i hele EØS-området.