Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia.

Nødnummer 112 må brukes mot Wizz Air

Regjeringa stiller krav om respekt for faglige rettigheter når den lyser ut konkurranse om statlig kjøp av 18 mindre trafikkerte flyruter. Dette er bra, men på ingen måte nok til å stanse virksomheten til Wizz Air på norske innenriksruter.

Samferdselsdepartementet har lyst ut en konkurranse om drift av de 18 flyrutene som pr. januar 2021 inngår i det midlertidige minimumstilbudet. Det er i hovedsak snakk om ruter i Nord-Norge og på Vestlandet. Alle flyselskaper i EU og EØS kan delta i konkurransen. Altså også ungarske Wizz Air, dersom selskapet finner det formålstjenlig. Om selskapet vil, kan det opprette parallelle ruter for egen regning. Flyselskapene står fritt til å levere flere avganger enn det som kreves i avtalen, men da uten kompensasjon, melder Samferdselsdepartementet

Kortsiktig tiltak 

De nye avtalene skal tre i kraft 1. mars 2021 og varer i to måneder, med opsjon på inntil to måneders forlengelse. Det vil ikke bli tildelt eneretter på flyrutene og de aktuelle rutene skal fordeles mellom flere aktører. 

Når de ekstra statlige kjøpene av flyruter grunnet covid-19 er lagt ut på anbud i hele EU/EØS-området, er det slutt på at de tre flyselskapene Widerøe, SAS og Norwegian blir favorisert. Forbundsleder Yngve Carlsen i Norsk Flygerforbund mener at støttebeløpet på 1,2 milliarder kroner heller burde blitt lagt inn i en helt nødvendig kompensasjonsordning for de tre norske flyselskapene, ifølge Fri Fagbevegelse.

Det er imidlertid positivt at operatørene blir avkrevd at grunnleggende fagforeningsrettigheter og retten til kollektive forhandlinger må ivaretas, slik det følger av bl.a. ILO-konvensjon nr. 87 og 98. Kravet omfatter så vel egen virksomhet som eventuelle underleverandører.

Liten grunn til ovasjoner

Likevel er det ingen grunn til å bryte ut i vill jubel. Statlig kjøp berører ikke de kommersielle rutene som Wizz Air opererer. Det vil særlig si rutene mellom Oslo og Bergen, Stavanger og Trondheim – ofte beskrevet som indrefileten i det norske flymarkedet. Tiltakene er dessuten svært kortsiktige. 

Regjeringa gir inntrykk av å ha lånt øre til de mange advarslene og boikottvedtakene – vedtak Wizz Air på sin side mener er ulovlige og har reist søksmål mot. Likevel fremstår tiltakene det er snakk om som halvhjerta. 

Statens flykjøp er på ingen måte nok til å stanse Wizz Air, så fremt selskapet står ved sin strategi for satsing på det norske innenriksmarkedet. Krava som er stilt får i beste fall indirekte virkning på selskapets reint kommersielle rutetrafikk.

Wizz Air bygger muskler

Ungarske Wizz Air har tidligere kunngjort at selskapet vil bygge seg opp i Norge over fem år. Det har selskapet økonomi til. For ytterligere å styrke sin kontantbeholdning for å erobre nye markedsandeler under pandemien, har konsernet nettopp utstedt obligasjoner for fem milliarder kroner.  

Obligasjonene ble raskt overtegnet, til tross for at kredittvurderingsbyråer som Moody’s rangerer Wizz Air som et middels sikkert investeringsobjekt (BBB).

EØS-avtalen gir Norge rett til å treffe ensidige tiltak i krisesituasjoner

Så langt er det lite som tyder på at Wizz Air har tenkt å la seg spille av (rulle)banen. Slik EØS-avtalen fungerer, er det bare beskyttelsespargrafen i EØS-avtalen (artikkel 112) som duger i dette tilfellet. Bestemmelsen gir Norge full rett til å treffe ensidige tiltak når alvorlige økonomiske og samfunnsmessige vanskeligheter oppstår i en sektor eller i et distrikt.  

Dersom samferdselsminister Hareide virkelig ønsker å legge press på selskapet og redde norsk flybransje, er det slike beskyttelsestiltak han bør påberope seg. 

Isteden velger han å åpne for ny konkurranse om norske skattepenger mellom flyselskaper i hele EØS-området. 

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia. (Markus Winkler, unsplash.com)

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS-AVTALEN BETYR SOSIAL DUMPING

02. feb. 2021

Nordland Nei til EU er en tverrpolitisk organisasjon som har medlemmer fra mange parti, både fra regjeringspartiene og opposisjonen. Det som forener oss er kampen for å forsvare folkets nei i folkeavstemningene i 1972 og 1994.

Trange kår for kabotasje etter brexit

29. jan. 2021

De liberale kabotasjereglene i EØS skaper trøbbel i Norge, særlig innen godstrafikken og i luftfarten. Storbritannia strammer derimot kraftig inn på alle transportsektorer, slik avtalen med EU gir rom for.

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Wizz Air-boikott og fagbevegelsen

07. jan. 2021

Nærmere 400 tillitsvalgte skrevet under et opprop for at Wizz Air skal kastes ut av Norge. Boye Ullmann forklarer hvorfor.

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

EUs frie flyt trumfer det meste

21. des. 2020

Fri flyt trumfer kanskje ikke alt, men for land som vil regulere arbeidslivet bedre mot sosial dumping, ser vi at EU-prinsippene trumfer langt det meste.

Nei til kabotasje i norsk luftfart!

07. des. 2020

Det må være et unisont krav fra opposisjonen på Stortinget, fra fagbevegelsen og et samlet folk at Wizz Air kun får operere mellom destinasjoner i Norge og utlandet.

EUs minstelønn passer ikke i Norge 

11. nov. 2020

EU-kommisjonen har sendt ut et forslag om å innføre en lovbestemt minstelønn der landene selv bestemmer lønnssatsen. Innføres dette i Norge vil det svekke fagbevegelsen og dermed den norske arbeidslivsmodellen. 

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

ESA punkterer drosjenæringa

29. okt. 2020

Den nye Yrkestransportloven trer i kraft 1. november 2020, etter noen måneders koronautsettelse. Loven punkterer drosjenæringa slik vi kjenner den.