Nordområdene – EUs «nye» strategi

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nordområdene har kommet i verdens søkelys for sine potensielle enorme rikdommer på grunn av endrede klimatiske forhold. Land og stormakter har spesielt etter år 2000 vist stor interesse for disse områdene – også EU!

Arktisk Råd  må styrkes slik det er sammensatt nå. Rådet må få kompetanse til å behandle den økte internasjonale interessen på en slik måte at rådets målsettinger blir ivaretatt.

Arktisk Råd, etablert i 1996, er et regionalt samarbeidsorgan for de arktiske landene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Rådets målsetting er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktisk.

6 internasjonale urfolkorganisasjoner har status som permanent deltagere i rådet. 13 ikke-arktiske stater og flere internasjonale organisasjoner har observatørstatus, av dem 7 europeiske stater: Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Spania, UK og Tyskland.

EU har søkt om observatørstatus, men er blitt stoppet av Canada og Russland. Flere av urfolkorganisasjonen har hatt et blandet syn på å gi EU observasjonsstatus fordi de frykter å bli marginalisert, og at det vil gi de ikke-arktiske statene en helt ny og annen styrke.

EU fikk en ny strategi i 2016. EUs nye strategi er ledet av Federica Mogherini, høykommisær for utenrikssaker og sikkerhet. Hun har lagt fram 3 prioriterte områder: klimaendringer og ivaretakelse av det artiske miljøet, fremme bærekraftig utvikling, og større internasjonalt samarbeid gjennom regionalt og multilateralt samarbeid.

EU vil også ta hensyn til urbefolkningen og dessuten satse sterkt på forskning i regionen.

Pakket godt inn i honnørord om bærekraft, respekt for urbefolkningen, miljøhensyn osv. kommer punkter om investeringsmuligheter – 140 milliarder euro – og utnytting av de enorme mineralforekomstene, fiskeressursene osv. i regionen. Og åpning av ny vannvei mellom Asia og Europa og USA på grunn av isfritt hav.

De erfaringene verdenssamfunnet allerede har med EUs ivaretakelse av for eksempel fiskeressursene i havområdene utenfor Afrikas vestkyst, er svært dårlige – for å si det forsiktig!

EU er utsatt for et enormt press fra transnasjonale selskaper som vil ha noe å si i utformingen av EU-politikken.

Det er  20 000–25 000 lobbyister bare i Brussel som jobber inn mot EU systemet. Innen finans, farmasi, våpen- og bilindustri har disse transnasjonale selskapene stor gjennomslagskraft på EUs politikk og lovverk.

Det burde være et varsko!

Landsmøtet i Nei til EU oppfordrer regjeringen til å styrke Arktisk Råd slik at det kan møte disse nye utfordringene

reLATERT

Se alle arrangementer

Skattejakten til EU bør starte hjemme

13. mars 2019

Etter skandaler som LuxLeaks, Panama Papers og Paradise Papers satte EU seg i 2017 fore å slå ned på skatteparadiser. Først må unionen rydde i eget hus, sier Oxfam i sin ferske rapport 'Off the hook'.

Kvinner betaler for EUs krisepolitikk

06. mars 2019

Vi er ikke i mål med likestillingspolitikken i Norge, men det siste vi trenger er at EU drar utviklingen i feil retning, skriver Reidun Heggen og Kathrine Kleveland.

Ulf Ulriksen valgt som leder i nyoppstarta Vefsna Nei til EU

25. feb. 2019

På årsmøte i Vefsn Nei til EU den 21. februar ble det vedtatt å slå sammen 3 lokallag i regionen, og det sammenslåtte laget skal hete Vefsna Nei til EU.

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Bokomtale: EU sett fra venstre

14. jan. 2019

Den europeiske venstresida må kvitte seg med fantasien om at EU består av nøytrale institusjoner som kan fylles med en alternativ politikk til den rådende nyliberalismen. Det mener økonomen Costas Lapavitsas.

Nytt Vett-hefte: Har EU lært av finanskrisa?

07. jan. 2019

EU har som mål å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Når OECD tar til vettet

18. des. 2018

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet.

Vett 1-2019: EUs finansregler – en tikkende bombe?

17. des. 2018

Bankunion, finanstilsyn og kapitalmarkedsunion. Det er hovedstolpene i EUs finansielle union. Store deler av regelverket kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen.

Standpunkt 1-2019

12. des. 2018

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at debatten om EØS-avtalen har tatt en ny vending etter vedtaket i Fellesforbundets største avdeling, og kravet om ny EØS-utredning fra SV.

Informasjonskrigen trappes opp

11. des. 2018

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

Fisken er vår!

28. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nei til EU mener at det er på høy tid at retten til de marine ressurser grunnlovsfestes, som en eiendomsrett for det norske folk i fellesskap.