Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nordområdene har kommet i verdens søkelys for sine potensielle enorme rikdommer på grunn av endrede klimatiske forhold. Land og stormakter har spesielt etter år 2000 vist stor interesse for disse områdene – også EU!
Arktisk Råd må styrkes slik det er sammensatt nå. Rådet må få kompetanse til å behandle den økte internasjonale interessen på en slik måte at rådets målsettinger blir ivaretatt.
Arktisk Råd, etablert i 1996, er et regionalt samarbeidsorgan for de arktiske landene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Rådets målsetting er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktisk.
6 internasjonale urfolkorganisasjoner har status som permanent deltagere i rådet. 13 ikke-arktiske stater og flere internasjonale organisasjoner har observatørstatus, av dem 7 europeiske stater: Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Spania, UK og Tyskland.
EU har søkt om observatørstatus, men er blitt stoppet av Canada og Russland. Flere av urfolkorganisasjonen har hatt et blandet syn på å gi EU observasjonsstatus fordi de frykter å bli marginalisert, og at det vil gi de ikke-arktiske statene en helt ny og annen styrke.
EU fikk en ny strategi i 2016. EUs nye strategi er ledet av Federica Mogherini, høykommisær for utenrikssaker og sikkerhet. Hun har lagt fram 3 prioriterte områder: klimaendringer og ivaretakelse av det artiske miljøet, fremme bærekraftig utvikling, og større internasjonalt samarbeid gjennom regionalt og multilateralt samarbeid.
EU vil også ta hensyn til urbefolkningen og dessuten satse sterkt på forskning i regionen.
Pakket godt inn i honnørord om bærekraft, respekt for urbefolkningen, miljøhensyn osv. kommer punkter om investeringsmuligheter – 140 milliarder euro – og utnytting av de enorme mineralforekomstene, fiskeressursene osv. i regionen. Og åpning av ny vannvei mellom Asia og Europa og USA på grunn av isfritt hav.
De erfaringene verdenssamfunnet allerede har med EUs ivaretakelse av for eksempel fiskeressursene i havområdene utenfor Afrikas vestkyst, er svært dårlige – for å si det forsiktig!
EU er utsatt for et enormt press fra transnasjonale selskaper som vil ha noe å si i utformingen av EU-politikken.
Det er 20 000–25 000 lobbyister bare i Brussel som jobber inn mot EU systemet. Innen finans, farmasi, våpen- og bilindustri har disse transnasjonale selskapene stor gjennomslagskraft på EUs politikk og lovverk.
Det burde være et varsko!
Landsmøtet i Nei til EU oppfordrer regjeringen til å styrke Arktisk Råd slik at det kan møte disse nye utfordringene
