Norge trenger en god avtale med britene

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nei til EU mener at den norske regjeringen må være langt mer offensiv i forhandlingene med Storbritannia.

Den bør aktivt søke handelsløsninger med det landet som er Norges største eksportmarked for varer. Et Storbritannia utenfor EU betyr både utfordringer og nye muligheter for Norge, og åpner for alternativer til vår nåværende EØS-avtale

Fredag 29. mars 2019 forlater Storbritannia Den europeiske union. Det var det 17,4 millioner briter stemte for 23. juni 2016. De ønsket å være herre i eget hus.

Forhandlingene mellom EU og den britiske regjeringen om en Brexit-avtale har vært svært krevende, og de er ennå ikke i mål. EU har utvist liten grad av fleksibilitet og på mange områder har de forventet at Storbritannia skal følge EUs regelverk, også når landet har gått ut av EU. Brexit-forhandlingene minner på mange måter om forhandlingene land var gjennom før de ble medlemmer av unionen. Det dreier seg ikke om hvilket lovverk som skal tas inn i nasjonal lovgivning, men om hvordan det skal gjøres.

Den britiske regjeringen med statsminister Theresa May i spissen forhandler om kapp med tiden. Hvis det skal inngås en Brexit-avtale som er akseptabel for begge parter, må det skje innen jul. Det er mange skjær i sjøen som kan hindre at en avtale vil bli inngått, og den største prøven blir avstemningen i det britiske parlamentet. 

Det er langt fra sikkert at en eventuell avtale vil bli godkjent av parlamentet og da vil det ikke foreligge en avtale mellom EU og Storbritannia.

Storbritannia er det største norske eksportmarkedet for varer. I 2015 utgjorde Storbritannia 25,4 % av norsk eksport til EU, og 20,1 % av all norsk vareeksport. Alene av den grunnen bør Norge aktivt søke andre handelsløsninger med Storbritannia. Den norske regjeringen må være langt mer offensiv enn det vi har sett hittil og den må ivareta norske interesser og sikre norske arbeidsplasser, ikke bare følge EU i forhandlingene. Norge kan havne i en situasjon hvor landet ikke har noen avtale med Storbritannia etter Brexit fordi regjeringen velger å følge EU i ett og alt. Det vil være utfordrende.

Hvis ikke den norske regjeringen vil stå opp for Norge og norske interesser, hvem skal da gjøre det?

reLATERT

Se alle arrangementer

Naturens nei

01. juli 2024

EUs nye femårsstrategi viser hvorfor miljøargumentene mot EU er styrket siden 1994.

Høyresving i EU-parlamentet

21. juni 2024

EU-parlamentsvalget 2024 og hva det kan bety for EUs politikk de neste årene.

Parlament uten stemmer

17. juni 2024

Hva er legitimiteten til EU-parlamentet som folkevalgt forsamling når halvparten av velgerne ikke stemmer?

EU-borgerne vendte ryggen til EU-valget 

10. juni 2024

Deltagelsen i valget til EU-parlamentet ble igjen svært lavt. Nesten halvparten av velgerne unnlot å bruke stemmeretten. 

Venter framgang for ytre høyre-partier

05. juni 2024

Den danske Folkebevægelsen mod EU venter at ytre høyre vil gå kraftig fram i EU-parlamentsvalget 6.–9. juni, i en valgkamp som har handlet mest om forsvars- og sikkerhetspolitikk.  

Foran valget til EU-parlamentet

31. mai 2024

Hvilken rolle spiller EU-parlamentet, og hva er forventningene til valget sett fra Danmark? Se webinaret onsdag 5. juni klokka 11.00 her!

Byrået for demokrati

21. mai 2024

Tanken om å styrke folkestyret i Europa gjennom enda et byråkratisk organ har mange motsetninger.

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt

03. mai 2024

I en tid med menneskerettighetsbrudd, krig og klimakrise. Er dette virkelig tidspunktet hvor EU skal gjøre det enda vanskeligere å søke asyl?

Kan EU erstatte Nato?

03. april 2024

En europeisk forsvarsgaranti er lite annet enn en ønskedrøm på ja-sida.

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

EU-politikere vil ha tilgang til folkets sparepenger

28. feb. 2024

Pengebingen tømmes fort i EU. Sentrale franske og tyske politikere vil derfor ha lettere tilgang til pensjonsmidler og sparepenger som tilhører vanlige europeere.