Norge har holdt igjen for adgangen for norske finansforetak til å kjøpe seg opp i andre land eller etablere datterselskaper i utlandet. Det er en politikk som EØS-tilsynet ESA vil ha slutt på.
Dagens regler krever autorisasjon av Finanstilsynet før banker og forsikringsselskaper m.v. etablerer datterselskap i en annen EØS-stat. Foretakene skal dessuten melde fra til Finanstilsynet dersom de oppnår eierskap på ti prosent eller mer av kapitalen (og stemmene) i et finansforetak i et land innenfor EØS-området. Det samme gjelder erverv som øker eierandelen til 20 prosent eller mer av kapitalen i et annet foretak. Hvis Finanstilsynet mener foretakets administrative eller økonomiske forhold ikke gir et forsvarlig grunnlag for å etablere en utenlandsk filial, kan tilsynet si nei med hjemmel i Lov om finansforetak.
I en brevveksling med ESA som har pågått siden 2015, har norske myndigheter gjentatte ganger vist til at regelverket har som mål å trygge den finansielle stabiliteten. Norge mener tiltak som er risikodempende er proporsjonale og derfor ikke bryter med etableringsfriheten i EØS.
Finanstilsynet skal ikke ha vetorett, sier ESA
Dette avviser ESA. Vurderingskriteriene og saksbehandlingsreglene for erverv eller økning av eierandeler i finanssektoren er fullharmonisert i EØS-området. Ingen EØS-stat kan gi strengere rammer enn maksimumsreglene i Kapitalkravdirektivet, og Norge «kan ikke påtvinge sitt eget beskyttelsesnivå på andre EØS-stater». Reglene skal håndheves av tilsynet i landet der oppkjøpet skjer eller der filialen skal etableres, sier ESA. Og da kan ikke Finanstilsynet ha vetorett i form av autorisasjonskrav, mener EØS-organet som nå bringer saken inn for EFTA-domstolen.
Bankene tøyer strikken
Skattemessige og andre hensyn tilsier vaktsomhet mot aktivitetene til banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner. En utenlandsk filial skatter for eksempel ikke til Norge. Det kan også være gunstig å overføre midler som dermed svekker egenkapitalen i morselskapet og gjør finansforetaket mer sårbart under kriser.
EU-lovgivningen skal i teorien gi mer rettferdig konkurranse mellom finansaktørene. Bankkunder opplever imidlertid i liten grad at de stadige oppkjøpene og fusjonene i bank- og finansmarkedene kommer dem til gode. De fleste vil nok mene at monopoliseringen på det europeiske bank- og forsikringsmarkedet fører til mindre reell konkurranse.
Skandinaviske storbanker som Danske Bank og SEB har vært involvert i store hvitvaskingsskandaler. For Danske Bank sitt vedkommende ble dette organisert gjennom bankens filial i Estland. Også DNB Bank ASA ble etter tilsyn i 2020 ilagt millionbøter av Finanstilsynet for manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven.
Vil ha vekk bostedskrav
Forslaget fra Finanstilsynet til lov- og forskriftsendringer på finansmarkedsområdet hadde høringsfrist 1. juni 2023. Blant tilsynets anbefalinger er opphevelse av nasjonalitets- og bostedskravet i finansforetaksloven og endringer av kravene til innhold i melding ved filialetablering i Norge. Restriksjon på etableringsretten på grunn av nasjonalitet er bare tillatt dersom den er begrunnet i hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelsen, jf. EØS-avtalen art. 33, jf. art. 34, påpeker Finanstilsynet.
Det skal også gis utvidet adgang til lån mellom foretak. Med lovendringene i 2016 kan ethvert foretak innen samme konsern låne til og av hverandre. Finanstilsynet vil opprettholde denne regelen, og vil i tillegg åpne for at «foretak som har betydelig eierandel, men ikke inngår i konsern, skal kunne gi lån til foretak det har betydelige eierandeler i, uten konsesjon». Det vil også gjelde lån til foretak i en annen EØS-stat, med mindre regelverket i det aktuelle landet krever autorisasjon.
Hvordan og hvorfor slike tiltak bidrar til å sikre den finansielle stabiliteten, er alt annet enn åpenbart.
Mindre politisk styring med Finanstilsynet
Samtidig forbereder regjeringa forslag til ny finanstilsynslov. I utkast til ny lov fra et regjeringsoppnevnt utvalg foreslås det å begrense departementets adgang til å instruere Finanstilsynet i behandling av enkeltsaker, og at klager på Finanstilsynets vedtak som en hovedregel skal behandles av en klagenemd. Finans Norge er, ikke overraskende, begeistret for lovframlegget.
Disse føringene er til forveksling lik dem som gjelder for Reguleringsmyndigheten for Energi etter at Norge adopterte EUs tredje energimarkedspakke. Forvaltningsmyndigheten forholder seg di et slikt system overhodet ikke til norske politiske myndigheter, men bare til EØS-retten og EUs tre finansbyråer via ESA. Det betyr en ytterligere beskjæring av politisk styring gjennom departementet.
Det ville være en smule ironisk hvis en finansminister fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, skal fronte et lovforslag som innebærer EØS-pålagt beskjæring av statsrådens egen myndighet.
Konsekvent anvendelse av EU-retten
Finanslovutvalget leverte sin rapport i mars i år. Utvalget viser bl.a. til at forordningene om de europeiske finanstilsynsmyndighetene; Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA) og Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA), er gjennomført i lov 17. juni 2016 nr. 30 om EØS-finanstilsyn («tilsynsforordningene»).
EU har oppdatert forordningene i 2019, men disse er ennå ikke del av EØS-avtalen.
Etter det oppdaterte regelverket har «de europeiske finanstilsynsmyndighetene etter artiklene 8 nr. 1 bokstav b til oppgave å bidra til en konsistent anvendelse av juridisk bindende EU-rettsakter. Dette skal særlig skje gjennom nærmere opplistede tiltak, herunder gjennom å fremme og overvåke tilsynsmessig uavhengighet hos nasjonale vedkommende myndigheter» (NOU 2023 : 6; 15.2 EU/EØS-rett.).
Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.
Les mer
- EUs finansregler – en tikkende bombe? (Vett 1–2019)
Stort bilde i toppen: Finanstilsynets kontor i Oslo. (Foto: Nei til EU / Jan R. Steinholt)
