NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

Debatten om EØS og fisk har nå kommet opp for fullt. Vi løfter derfor fram denne artikkelen fra oktober 2017. 

Norge har fortsatt fiskeripolitisk handlefrihet på to viktige områder:

  1. Forvaltningen av fiskeressursene er fortsatt et norsk ansvar.
  2. Norge kan fortsatt opptre på egen hånd i internasjonal hav- og fiskeripolitikk.

Det siste er særlig viktig fordi Norge og EU på så mange måter har motstridende interesser. Norge slåss for kyststatenes interesser, mens EU slåss for å begrense dem mest mulig. Norge har rike fiskeressurser i forhold til folketallet og eksporterer det meste av fangsten. EU er i motsatt situasjon – med knappe fiskeressurser i egne farvann og med stor import av fisk.

EU har i tillegg en fiskeflåte som er alt for stor, og som derfor er på jakt etter fisk i andre farvann. Ved hver korsvei har derfor EU krevd å bytte markedsadgang med fiskekvoter. For at Norge skal få selge fisk til EU, har EU krevd at EUs fiskere får fiske i norske farvann. Det skjedde under forhandlingene om EØS-avtalen i 1992 – og på nytt under forhandlingene om EU-medlemskap i 1994.

EU-tilpasninger av fiskeripolitikken

Det har skjedd mange EU-tilpasninger av den norske fiskeripolitikken. Noen av dem er en konsekvens av EØS-avtalen, andre ble gjort for å foregripe et EU-medlemskap som det ikke ble noe av.

Omslag EØS-meldingen del 2
Omslag EØS-meldingen del 2.

Råfiskloven av 1951 ga salgslag monopol på førstehandsomsetningen av de fleste fiskeslag. Siden salgslaga kunne sette en minstepris, hadde fiskerne stor makt i forhold til foredlingsbedriftene. Råfiskloven ble i 1992 endra slik at salgslaga ikke lenger kan bestemme hvem som har rett til å være fiskekjøper. Det er det nå Fiskeridirektoratet som avgjør. Også andre endringer undergraver den innflytelsen fiskerne har hatt over egen næring.
Tilvirkerloven, som regulerte annenhåndsomsetningen, er opphevd, og fiskeeksportloven er endra slik at det nå er fri adgang til å eksportere fisk. Tidligere ble det eksportert i regi av eksportutvalg for ulike fiskeslag og fiskeprodukter. 
 
Sjøgrenseloven ble endra slik at utenlandske fiskebåter får levere fisk i Norge på samme vilkår som norske. Tidligere var det bare i særlige tilfelle at de kunne få levert fisk i Norge.

Utlendinger kan ikke kjøpe opp norske fiskefartøy eller etablere seg i norsk fiske med egne fiskefartøy. Det kan heller ikke skje selv om utlendinger kjøper opp norske mottaksanlegg eller fiskeindustri som eier fiskefartøy. Hvis så skjer, kan departementet bestemme at kjøper må selge fiskefartøyet.

Men ellers gjelder de fire frihetene under EØS. Dette betyr for eksempel at mannskaper i fiskefartøy er underlagt reglene om fri flyt av arbeidskraft, noe som sakte men sikkert fører til at «dyre» fiskere (medlemmer i Norsk sjømannsforbund eller i mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag) blir erstatta av stadig flere utlendinger uten tariffavtale.

Denne utviklingen har nå kommet langt. Snart er fiskefartøyene like fristilt fra norske bemanningsregler og tariffer som norsk skipsfart på NIS-register. Dette er EØS-bestemt og intet Norge kan rå med innafor «handlingsrommet».

Eksporten av fisk til EU

EØS-avtalen gir bedre vilkår enn handelsavtalen av 1973 ved eksport av fisk til EU. Noen fiskeslag har tollfri adgang til EU-markedet (torsk, hyse, sei, kveite og blåkveite). For andre fiskeslag er tollen den samme som under handelsavtalen (laks, makrell, sild, reker, kamskjell og sjøkreps). For de fleste andre produkter ble tollen redusert til om lag 30 prosent av opprinnelig toll.

Den samlede tollbelastningen er likevel ikke stor, mellom 2 og 3 prosent av den totale fiskeeksporten til EU.

EØS svekker styringa over oppdrettsnæringa

Oppdrettsloven ga adgang til å prioritere lokale eiere når nye konsesjoner skulle deles ut. ESA innvendte i oktober 2000 at slike hensyn er i strid med EØS-avtalens regler om fri etableringsrett. Jagland-regjeringen argumenterte med at fiskeoppdrett lå utafor EØS-avtalen og at kravet om lokalt eierskap ikke diskriminerte etter nasjonalitet. Men regjeringen førte ikke uenigheten videre til EFTA-domstolen. Den bøyde seg for ESA ved å ta hensynet til lokalt eierskap ut av den akvakulturloven som fra januar 2006 avløste oppdrettsloven.

Akvakulturloven bestemte at oppdrettsselskaper kunne eie inntil 15 prosent av den samlede mengden oppdrettsfisk i Norge uten noen tillatelse fra Fiskeri- og kystdepartementet. Etter tillatelse fra departementet kunne inntil 25 prosent av oppdrettsfisken eies av samme eier.

Det norske sjømatselskapet Marine Harvest klagde i oktober 2010 loven inn for ESA. Marine Harvest er verdens største selskap innen lakseoppdrett, hadde den gang 216 konsesjoner og sto for 22 prosent av lakseoppdrettet i Norge. Fiskeri- og kystdepartementet argumenterte med at de norske eierskapsbegrensningene måtte til for å sikre små selskaper en plass i oppdrettsnæringa. Men ESA godtok ikke at målet om en oppdrettsnæring med både små og store selskaper rettferdiggjorde unntak fra markedsfriheter som fri kapitalbevegelse og fri etableringsrett.

Teksten er en forkortet versjon av et kapittel i EØS-meldingen del 2: 25 år med EØS.

reLATERT

Se alle arrangementer

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

21. feb. 2019

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

EØS-debatt i Dagsnytt 18

15. feb. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland debatterte EØS-avtalen i Dagsnytt 18 12. februar. Motdebattant var Steinar Juel fra Civita.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

Folkeretten gir Norge eksklusiv rett til snøkrabba

14. feb. 2019

Høyesterett har enstemmig avvist anken fra et latvisk fartøy med ugyldig EU-lisens. Fartøyet «Senator» er tidligere dømt for ulovlig fangst av snøkrabbe utenfor Svalbard.

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Kur mot mareritt

12. feb. 2019

Det vi kan lære av det Storbritannia opplever nå, er at det er livsfarlig å bli EU-medlem. Det er et mareritt å komme seg ut.

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Klart vi kan handle med EU uten EØS

08. feb. 2019

Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

– Nødvendig med mer kunnskap om EØS-alternativ

05. feb. 2019

– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.