NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

Debatten om EØS og fisk har nå kommet opp for fullt. Vi løfter derfor fram denne artikkelen fra oktober 2017. 

Norge har fortsatt fiskeripolitisk handlefrihet på to viktige områder:

  1. Forvaltningen av fiskeressursene er fortsatt et norsk ansvar.
  2. Norge kan fortsatt opptre på egen hånd i internasjonal hav- og fiskeripolitikk.

Det siste er særlig viktig fordi Norge og EU på så mange måter har motstridende interesser. Norge slåss for kyststatenes interesser, mens EU slåss for å begrense dem mest mulig. Norge har rike fiskeressurser i forhold til folketallet og eksporterer det meste av fangsten. EU er i motsatt situasjon – med knappe fiskeressurser i egne farvann og med stor import av fisk.

EU har i tillegg en fiskeflåte som er alt for stor, og som derfor er på jakt etter fisk i andre farvann. Ved hver korsvei har derfor EU krevd å bytte markedsadgang med fiskekvoter. For at Norge skal få selge fisk til EU, har EU krevd at EUs fiskere får fiske i norske farvann. Det skjedde under forhandlingene om EØS-avtalen i 1992 – og på nytt under forhandlingene om EU-medlemskap i 1994.

EU-tilpasninger av fiskeripolitikken

Det har skjedd mange EU-tilpasninger av den norske fiskeripolitikken. Noen av dem er en konsekvens av EØS-avtalen, andre ble gjort for å foregripe et EU-medlemskap som det ikke ble noe av.

Omslag EØS-meldingen del 2
Omslag EØS-meldingen del 2.

Råfiskloven av 1951 ga salgslag monopol på førstehandsomsetningen av de fleste fiskeslag. Siden salgslaga kunne sette en minstepris, hadde fiskerne stor makt i forhold til foredlingsbedriftene. Råfiskloven ble i 1992 endra slik at salgslaga ikke lenger kan bestemme hvem som har rett til å være fiskekjøper. Det er det nå Fiskeridirektoratet som avgjør. Også andre endringer undergraver den innflytelsen fiskerne har hatt over egen næring.
Tilvirkerloven, som regulerte annenhåndsomsetningen, er opphevd, og fiskeeksportloven er endra slik at det nå er fri adgang til å eksportere fisk. Tidligere ble det eksportert i regi av eksportutvalg for ulike fiskeslag og fiskeprodukter. 
 
Sjøgrenseloven ble endra slik at utenlandske fiskebåter får levere fisk i Norge på samme vilkår som norske. Tidligere var det bare i særlige tilfelle at de kunne få levert fisk i Norge.

Utlendinger kan ikke kjøpe opp norske fiskefartøy eller etablere seg i norsk fiske med egne fiskefartøy. Det kan heller ikke skje selv om utlendinger kjøper opp norske mottaksanlegg eller fiskeindustri som eier fiskefartøy. Hvis så skjer, kan departementet bestemme at kjøper må selge fiskefartøyet.

Men ellers gjelder de fire frihetene under EØS. Dette betyr for eksempel at mannskaper i fiskefartøy er underlagt reglene om fri flyt av arbeidskraft, noe som sakte men sikkert fører til at «dyre» fiskere (medlemmer i Norsk sjømannsforbund eller i mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag) blir erstatta av stadig flere utlendinger uten tariffavtale.

Denne utviklingen har nå kommet langt. Snart er fiskefartøyene like fristilt fra norske bemanningsregler og tariffer som norsk skipsfart på NIS-register. Dette er EØS-bestemt og intet Norge kan rå med innafor «handlingsrommet».

Eksporten av fisk til EU

EØS-avtalen gir bedre vilkår enn handelsavtalen av 1973 ved eksport av fisk til EU. Noen fiskeslag har tollfri adgang til EU-markedet (torsk, hyse, sei, kveite og blåkveite). For andre fiskeslag er tollen den samme som under handelsavtalen (laks, makrell, sild, reker, kamskjell og sjøkreps). For de fleste andre produkter ble tollen redusert til om lag 30 prosent av opprinnelig toll.

Den samlede tollbelastningen er likevel ikke stor, mellom 2 og 3 prosent av den totale fiskeeksporten til EU.

EØS svekker styringa over oppdrettsnæringa

Oppdrettsloven ga adgang til å prioritere lokale eiere når nye konsesjoner skulle deles ut. ESA innvendte i oktober 2000 at slike hensyn er i strid med EØS-avtalens regler om fri etableringsrett. Jagland-regjeringen argumenterte med at fiskeoppdrett lå utafor EØS-avtalen og at kravet om lokalt eierskap ikke diskriminerte etter nasjonalitet. Men regjeringen førte ikke uenigheten videre til EFTA-domstolen. Den bøyde seg for ESA ved å ta hensynet til lokalt eierskap ut av den akvakulturloven som fra januar 2006 avløste oppdrettsloven.

Akvakulturloven bestemte at oppdrettsselskaper kunne eie inntil 15 prosent av den samlede mengden oppdrettsfisk i Norge uten noen tillatelse fra Fiskeri- og kystdepartementet. Etter tillatelse fra departementet kunne inntil 25 prosent av oppdrettsfisken eies av samme eier.

Det norske sjømatselskapet Marine Harvest klagde i oktober 2010 loven inn for ESA. Marine Harvest er verdens største selskap innen lakseoppdrett, hadde den gang 216 konsesjoner og sto for 22 prosent av lakseoppdrettet i Norge. Fiskeri- og kystdepartementet argumenterte med at de norske eierskapsbegrensningene måtte til for å sikre små selskaper en plass i oppdrettsnæringa. Men ESA godtok ikke at målet om en oppdrettsnæring med både små og store selskaper rettferdiggjorde unntak fra markedsfriheter som fri kapitalbevegelse og fri etableringsrett.

Teksten er en forkortet versjon av et kapittel i EØS-meldingen del 2: 25 år med EØS.

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi vil styre fiskerressursene selv. Bli medlem i Nei til EU

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU får råderett over fiskeressursene. Derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Petter Myklebust.

– EØS gjer SFO dyrare. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU og EØS får styre i norske kommuner. Difor er eg medlem i Nei til EU, seier Eva Marie Mathisen.

– EU skal ikke styre norsk jernbane. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU får råderett over norsk jernbane, og derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Kathrine Kleveland.

Ny folder: Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU

23. april 2019

Last ned Nei til EUs nye åttesiders informasjonshefte om EUs energunion i praktisk lommeformat. Dette er en ny utgave av heftet som ble laget i 2018.

Folder til vervekampanjen

12. april 2019

Last ned folder om offentlige tjenester, jernbanepakke 4, internasjonal solidaritet og fisk.

Folder «EU truer kommunen din»

12. april 2019

Her kan du laste ned folderen «EU truer kommunen din» om Hjelmengutvalget og meldeplikt til EU og EØS.

Ingen ACER-garantier

12. april 2019

Alltinget behandler nå EUs energimarkedspakke 3 og tilknytning til energibyrået ACER.

Handler godt uten EØS

11. april 2019

De fleste land i verden handler med EU uten en EØS-avtale. Mange av dem har økt eksporten av varer og tjenester til EU mer enn EØS-landet Norge.

Presentasjoner fra rådsmøtet

09. april 2019

Her kan du laste ned presentasjonene fra Nei til EUs rådsmøte 6.–7. april 2019

25 ÅR ETTER NORDLANDS-RAPPORTEN FRA 1994 - HVILKEN RELEVANS HAR DEN FOR EØS-AVTALEN?

08. april 2019

Det har nå gått 25 år og vi ble ikke EU-medlemmer, men derimot bundet opp av EØS-avtalen.

FYLKESRÅDET OG JERNBANEPAKKE 4

08. april 2019

Nordland fylkesting gjorde et viktig vedtak på sitt møte i oktober om Jernbanepakke 4 og konkurranse-utsetting av jernbanen i Norge.

Meldeplikt til EU og ESA – nei takk!

08. april 2019

Nei til EU mener det nye forslaget om meldeplikt til EU og ESA er et rent overgrep mot folkestyret i Norge så vel som i Europa.