Bergensbanen.

NtEU fakta: Skal vi la EU overstyre norsk jernbanepolitikk?

Det sittende eller framtidige Storting kan fremdeles omgjøre eller reversere jernbanereformen hvis den viser seg å bli en fiasko eller en trussel mot sikkerhet og arbeidsforhold. Men dersom Norge ikke legger ned veto mot Jernbanepakke IV, blir en slik reversering umulig uten å si opp hele EØS-avtalen.

Det er fullt mulig å være for anbud på jernbanen, men likevel være mot at kommende Storting skal fratas muligheten til å velge en annen nasjonal jernbanepolitikk.

EUs fjerde jernbanepakke kan bli innført i Norge allerede til våren. Det vil skje så fremt ikke Stortinget bruker vetoretten og nekter å avgi suverenitet til EU på jernbaneområdet.

Jernbanepakke IV er et stort inngrep i den enkelte stats rett til å organisere sin egen kollektivtrafikk tilpasset nasjonale forhold. I regelverket flyttes myndighet på jernbaneområdet fra nasjonalt plan til EU-plan, det vil si Det europeiske jernbanebyrået (ERA). ERA gikk i 2016 fra å være et rådgivende organ til å bli et organ med formell beslutningsmyndighet. Fra 2019 av skal byrået få flere oppgaver og overnasjonal myndighet når det gjelder samtrafikk, sikkerhet og sertifisering av førere. En overordnet prioritet for byrået er å legge til rette for et grenseløst europeisk jernbanemarked. Klager på ERA-vedtak blir i siste instans avgjort av EU-domstolen.

Norsk suverenitet over jernbanen står på spill!

Jernbanepakke IV består av tre direktiver og tre forordninger. En av disse forordningene handler om å avgi nasjonal suverenitet til jernbanebyrået ERA. En annen handler om konkurranseutsetting av innenlands personbefordring med jernbane. Ett av direktivene handler om markedsåpning for innenlandsk passasjertransport med jernbane og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. De tre resterende rettsaktene omhandler i stor grad tekniske bestemmelser og sikkerhet.

En forordning blir innført ordrett, ofte i form av forskrift.

Den reviderte ERA-forordningen betyr at Norge overfører myndighet til et organ som kan fatte vedtak som får bindende virkning i Norge. En slik suverenitetsavståelse krever tre fjerdedels flertall etter Grunnlovens § 115.

Tvungen konkurranseutsetting av persontrafikken

«Kontrakter om offentlig trafikkbetjening vedrørende offentlig personbefordring med jernbane bør tildeles på grunnlag av en anbudsprosedyre …», sier forordningen om åpning av markedet for persontrafikk [1]. Direktetildeling av kontrakter uten anbud er mulig i tilfeller der «manglende interesse i markedet» gjør dette nødvendig for å avverge brudd i trafikkavviklinga.

Jernbaneforordningen som angår persontrafikken viser ofte til at nasjonal myndighet og nasjonal lovgivning setter rammer. Men det er ikke dermed sagt at statene uten videre kan vedta å skjerpe sin nasjonale lovgivning. Tvert imot. EU er særlig opptatt av å forhindre at det blir fastsatt strengere nasjonale krav enn det som er et omforent minimum:

«(20) Direktiverne skal også begrænse medlemsstaternes mulighed for at vedtage nye nationale forskrifter.» [2]

  • Målet er ett europeisk jernbaneområde og et felles persontrafikkmarked der konkurransen angivelig skal forbedre tjenestene.
  • Derfor er det et prinsipp at det skal være vanntette skott mellom de som styrer infrastrukturen og jernbaneselskap(ene).
  • Hovedregelen er at jernbaneselskaper skal ha fri adgang til infrastrukturen i alle medlemsstater for å drive skinnegående persontrafikk.
  • Det statseide selskapet Norske Tog er allerede skilt ut fra NSB og har til oppgave å leie ut jernbanekjøretøy på like vilkår til operatører som vinner anbud på operasjon av persontogtrafikk i Norge. 

Men det finnes vel unntaksbestemmelser?

Det gjør det. Men de er alle midlertidige og med ulike forbehold. Eksklusive rettigheter som er gitt operatører på innenlandske enkeltstrekninger (eks. NSB) kan bare opprettholdes hvis de er gitt før 2015, eller før 2018 dersom de er resultat av en anbudskonkurranse. Rettighetene opphører samtidig med kontraktens utløp og aller seinest i desember 2026.

  • Unntakene må betraktes som overgangsordninger for helt spesielle forhold og der konkurranse ikke er lønnsomt eller gjennomførbart.
  • Kommisjonen (eventuelt EU-domstolen) kan sannsynligvis overprøve unntak den mener er i strid med intensjonene om å skape et felles europeisk jernbanemarked.
  • Innen 25. desember 2020 skal medlemsstatene avlegge en statusrapport for Kommisjonen, som så avgjør om den skal fremme nye rettsakter.
  • Felles-europeiske tekniske standarder og sikkerhetssertifikater blir gitt og utstedt av EUs jernbanebyrå ERA. Dette legger nødvendigvis føringer som i praksis tilrettelegger for grenseløs konkurranse.

Norge har én særdeles viktig unntaksbestemmelse i EØS. Det er at Stortinget kan bruke vetoretten mot jernbanepakka.

[1] FORORDNING (EU) 2016/2338 om endring av forordning (EF) nr. 1370/2007 hva angår åpning av markedet for innenlandsk personbefordring med jernbane. (EØS-relevant tekst). Vedtatt 14. desember 2016. Forordningen trer i kraft julaften 2017.

[2]  EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS FORORDNING (EU) 2016/796 av 11. mai 2016.

Stort bilde i toppen: Bergensbanen. (NSB-foto: Rolf M. Sørensen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

1. Mai -Arbeiderane sin kampdag

29. april 2024

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden.