Økonom Erik Reinert

Ny film: EUs energiunion og kampen om kraften

Nå kan du se den nye filmen Manifest Tankesmie har laget for Nei til EU om konsekvenser av norsk tilknytning til EUs energibyrå.

Filmen viser hvordan norsk industrioppbygging var helt avhengig av tilgang til og kontroll over vannkraften.

– Det norske industrieventyret handler om nasjonen som gikk fra fattigfrans til rik på 100 år og det starta her. Med fjell, fossefall og kraft som drev industrien, som bygde landet med sysselsetting, vekst og innovasjon. Og som la grunnen for det vi har blitt i dag, heter det i filmen.  

– Det mange ikke vet, er at det kunne ha gått annerledes med fattiglandet som var rik på kraft. På 20-tallet ville tyske storselskap drive sin industri på norsk energi. Tyskland hadde ambisjoner om en strømkabel fra Norge til kontinentet. Det sa Norge nei til. Vi ønsket ikke å bli et råvarelager for andre. Vi ville selv bli en industrinasjon.

  • Se filmen her! Artikkelen fortsetter under.


Økonomen Erik Reinert er en av flere som er intervjuet i filmen.

– Historien viser jo at det bare er nasjoner som har industri som er blitt velstående. Det er derfor det heter industriland. Og det motsatte av industriland er u-land.

Også investor Øystein Stray Spetalen advarer mot å gi slipp på kontrollen over kraften.

industrifilm 2018 skjermbilde 02
Investor Øystein Stray Spetalen

– Det er helt klart at en strømledning som medfører at vår strøm i Norge kommer til å bli like dyr som strømmen på kontinentet vil gjøre det umulig å drive den form for kraftkrevende industri som vår velstand er bygd på i fremtiden.

Filmen maner til aktivitet mot tilslutningen:

– Uten at folk flest er klar over det, skal Stortinget nå avgjøre om Norge skal legges inn under EUs energibyrå. Nei til EU mener at Norge ikke kan avgi suverenitet over vår viktigste evigvarende ressurs, vannkrafta, uten tre fjerdedels flertall i Stortinget. Politikerne er ikke hevet over Grunnloven, som verner om Norges suverenitet.

– Saken kommer til Stortinget snart. Skriv til din stortingsrepresentant i dag: Norsk kraft skal styres fra Norge, ikke av EU

Stort bilde i toppen: Økonom Erik Reinert (Faksimile fra Manifest-film)

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.