Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

«Norge, EØS og alternative tilknytningsformer» er navnet på en fersk rapport fra Menon Economics. Leo Grünfeld fra det respekterte analysebyrået presenterte rapporten på seminaret «EU øker tempoet – hva skjer med fagbevegelsen og arbeidsplassene» den 26. september.

Rapporten drøfter alternative norske handelstilknytninger til EU enn dagens EØS-avtale. Den tar spesielt utgangspunkt i de to omfattende handelsavtalene som EU har inngått med Canada (CETA) og Japan (EUJEPA). Begge avtalene innebærer eliminering av tollsatsene i løpet av en avgrenset tidsperiode.

Avtalene EU inngår blir stadig moderniserte og omfatter prinsipper for konkurranseregler, immaterielle rettigheter og tjenestehandel. Standardisering er imidlertid et frivillig valg, noe det ikke er i EØS. Det er heller ikke felles konkurranseregler.

På sjømatområdet blir 96 prosent av EUs tollsatser mot Canada eliminert. Også avtalen med Japan (signert 2018) betyr utfasing av tilnærmet alle tollsatser etter 15 år. Tollsatsene vil derfor være gunstigere for sjømat og fiskeri enn de som i dag gjelder gjennom EØS og bilaterale avtaler med EU. Veterinærreglene er delvis basert på såkalt fast track-løsninger, men er ikke like samkjørte som i EØS.

Norge er den femte største eksportøren til EU. Storbritannia og Norden er de største markedene innenfor EU. Og den norsk-svenske grensa er den smidigste EU har med land utenfor unionen.

Leverandørindustrien er særdeles viktig for norsk næringsliv, understreker Grünfeld. Denne maritime industrien står for nesten en fjerdedel av eksporten til EU når olje og gass er holdt utenfor. Og det er i det vesentlige britisk sokkel som er kjøperen.

Finansielle tjenester er det området Menon mener kan rammes mest ved en utmelding av EØS og inngåelse av en ny handelsavtale etter mal av for eksempel CETA. For øvrige tjenester blir det mindre virkninger, kanskje bortsett fra tjenesteytere som leverer etter offentlige anbud. Finanssektoren i Norge er av relativt lite omfang.

Stort bilde: Leo Grünfeld fra Menon Economics presenterte rapporten på seminaretden 26. september. Foto: Heidi Larsen 

reLATERT

Se alle arrangementer

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.