Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

«Norge, EØS og alternative tilknytningsformer» er navnet på en fersk rapport fra Menon Economics. Leo Grünfeld fra det respekterte analysebyrået presenterte rapporten på seminaret «EU øker tempoet – hva skjer med fagbevegelsen og arbeidsplassene» den 26. september.

Rapporten drøfter alternative norske handelstilknytninger til EU enn dagens EØS-avtale. Den tar spesielt utgangspunkt i de to omfattende handelsavtalene som EU har inngått med Canada (CETA) og Japan (EUJEPA). Begge avtalene innebærer eliminering av tollsatsene i løpet av en avgrenset tidsperiode.

Avtalene EU inngår blir stadig moderniserte og omfatter prinsipper for konkurranseregler, immaterielle rettigheter og tjenestehandel. Standardisering er imidlertid et frivillig valg, noe det ikke er i EØS. Det er heller ikke felles konkurranseregler.

På sjømatområdet blir 96 prosent av EUs tollsatser mot Canada eliminert. Også avtalen med Japan (signert 2018) betyr utfasing av tilnærmet alle tollsatser etter 15 år. Tollsatsene vil derfor være gunstigere for sjømat og fiskeri enn de som i dag gjelder gjennom EØS og bilaterale avtaler med EU. Veterinærreglene er delvis basert på såkalt fast track-løsninger, men er ikke like samkjørte som i EØS.

Norge er den femte største eksportøren til EU. Storbritannia og Norden er de største markedene innenfor EU. Og den norsk-svenske grensa er den smidigste EU har med land utenfor unionen.

Leverandørindustrien er særdeles viktig for norsk næringsliv, understreker Grünfeld. Denne maritime industrien står for nesten en fjerdedel av eksporten til EU når olje og gass er holdt utenfor. Og det er i det vesentlige britisk sokkel som er kjøperen.

Finansielle tjenester er det området Menon mener kan rammes mest ved en utmelding av EØS og inngåelse av en ny handelsavtale etter mal av for eksempel CETA. For øvrige tjenester blir det mindre virkninger, kanskje bortsett fra tjenesteytere som leverer etter offentlige anbud. Finanssektoren i Norge er av relativt lite omfang.

Stort bilde: Leo Grünfeld fra Menon Economics presenterte rapporten på seminaretden 26. september. Foto: Heidi Larsen 

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Gi urfolk plass ved forhandlingsbordet

09. aug. 2020

9. august er verdens urbefolkningsdag, en av dagene FN bruker til å sette fokus på saker verdenssamfunnet må endre til det bedre.